Vel tilbake på Bakke denne mandagen etter en fantastisk helg med både mye kjærlighet, mange gode kaker og to båtturer! Kan det bli bedre? Jo, det føles godt å ha kurert noen for vannskrekk også!
Dessverre kunne ikke båtturer og kjærlighet kombineres denne gangen. Rederinnen bor et stykke fra nærmeste bølgekam, for å si det slik, men helgepermen fra rehabliteringssenteret både startet og sluttet med en båttur!
Ideen om dette fikk jeg torsdag kveld. Planen var jo å dra inn til Halden med kollektivtrafikk og deretter ta toget til Oslo for deretter å bytte tog hjem til kjæresten. Men så begynte jeg å lure på om det ikke ville være like greit å ta båten til Halden, la den ligge i gjestehavna og deretter ta den tilbake til Bakke søndag?
Og da fredagen ankom med sol og pent vær, så var det ikke lenger noe å tenke på! I tillegg ville denne løsningen være andre gang siden jeg fikk båten at jeg faktisk ville spare tid på å bruke Bergtatt!
Bakke ligger nemlig noe utenfor allfarvei, for å si det pent. Her må du nesten ha bil for å kunne overleve! Bussen går to ganger om morgenen og to ganger på ettermiddagen – men ikke i helgene. Da kan du benytte noe som heter Flexx – som i praksis er drosje til busspris som du må bestille til et fast klokkeslett. I helgene har du kun to muligheter til å benytte Flexx og ikke på søndag – da går det hverken buss eller Flexx og man må betale drøye 400 kroner for å komme seg til Halden med vanlig drosje.
Ved å dra etter at siste treningsøkt var unnagjort på fredag, så ville jeg kunne rekke i det minste ett tog tidligere enn hvis jeg hadde bestilt Flexx-transport. Og i tillegg ville jeg kunne ta båten tilbake på søndag og dermed slippe å betale over 400 kroner til taxi.
Så dermed ble det båtløsningen!
Jeg dro ut fra båtplassen ved Bakke rundt halv fire på ettermiddagen fredag og koste meg med flott vær og høstidyll inn til gjestehavna. Hadde jeg kommet meg avgårde en halvtime tidligere så ville jeg rukket toget som gikk fra Halden 17.02, men jeg var ikke inne i havna før 17.15 – så det ble 18.02-toget istedenfor. Hadde jeg tatt Flexx ville jeg rukket 19.02-toget.
Selv om båtsesongen vel er over for de fleste, så betalte jeg for to døgn på automaten. Det sto jo ingenting om at sesongen var avsluttet. Jeg var eneste båt som lå på gjestebrygga, bortsett fra en seilbåt som så ut til å ha gått i vinteropplag. Da jeg sjekket webkameraet til gjestehavna fra toget så jeg at det hadde kommet inn to større cabincruisere etter at jeg hadde fortøyd der.
Var hjemme hos kjæresten litt før 21 på kvelden, og tilbragte en fantastisk helg hjemme hos henne. Dette er en båtblogg, så jeg skriver ikke mer om det! 🙂
Søndag kveld dro jeg tilbake til Halden, og var inne på togstasjonen rundt 19.50 ettersom toget var noen minutter forsinket. På forhånd hadde jeg avtalt med en annen medpasient på Bakke, som bor i Halden, at hun kunne bli med i båten hvis hun ville. Hun sa selv at hun hadde vannskrekk etter en veldig lite hyggelig opplevelse i en langt mindre båt enn min for mange år siden.
Derfor var jeg litt overrasket over at hun ville bli med ettersom det var blitt mørkt når jeg kom til Halden og fordi det også var meldt endel vind. Jeg ville vel trodd at en tur i dagslys med lite sjø ville vært bedre. Men godt støttet av ektemannen stod hun der og ventet på meg da jeg gikk av toget!
Hun hadde tydeligvis bestemt seg for å gjennomføre dette uansett. Jeg hadde jo snakket varmt om båten etter ganske mange felles frokoster, lunsjer, middager og kveldsmatserveringer på Bakke, og forsikret henne om at båten min var stor og trygg. Og da jeg i tillegg hadde vist henne noen bilder av både båten og Iddefjorden i solnedgang og med stille sjø, så hadde hun fått lyst å prøve.
Jeg tror likevel at hun angret litt når hun måtte balansere på utriggeren i gjestehavna for å komme om bord i båten! 🙂 Og hun var vel heller ikke overbevist om at dette var en god ide når vi kjørte ut av havna…
Men det tok ikke lang tid før hun slappet av. Vi var heldige med været, for den meldte vinden lot vente på seg og innover Iddefjorden var det speilblankt hele veien. I tillegg var det måneskinn og dermed ikke så beksvart som det var når jeg ankom Halden for første gang med båten en søndagskveld for to uker siden. Da kunne jeg nesten ikke se noe som helst bortsett fra lysene i land, men denne søndagen lyste månen opp og gjorde det hele ganske så idyllisk.
Turen inn til Bakke foregikk derfor ikke i hektisk og trøstende samtale med en hysterisk kvinne, men praten gikk derimot i like rolig og behagelig tempo som båten putret i. Det var egentlig ingen tvil om at passasjeren min koste seg om bord og hun stakk stadig opp hodet over vinduet i cockpiten for å få med seg så mye som mulig av det vi kunne skjelne av konturer og lys i land. Akkurat som meg!
Det varmet selvsagt mitt kapteinshjerte at hun syntes båten var flott og at hun elsket at båten fløt avgårde i så rolig tempo. Jeg tror jeg har fått vervet en ny snekkeentusiast! 🙂
Da vi ankom bryggeplassen la jeg først båten inntil enden av brygga slik at hun lett kunne komme seg på land, og deretter to jeg en sving for å komme inn i båsen. Faktisk måtte jeg ta flere fordi det var så mørkt at jeg kom for skjevt inn i begynnelsen! Det er jo ingen gangplass på utriggeren der båten ligger, så for å komme i land må man balansere på det trange dollbordet på utsiden av båten, og det ville jeg ikke utsette henne for.
Men båten kom på plass og ble vel fortøyd slik at vi kunne rusle opp mot Bakke, under ti minutter fra båtplassen. Klokke var vel ganske nøyaktig 22 da vo begynte på rusleturen og gjesten min sa at nå var vannskrekken hennes kurert etter 20 år!
Det er godt å høre for en entusiastisk snekkeskipper!
Og selvsagt har jeg invitert henne og mann og barn ut på en båttur i dagslys også! Om det blir nå i høst eller til våren/sommeren får vi se på, men ny båttur blir det garantert!
Related Images:
