Vårtegn i postkassa

IMG_0500.JPGDa kom det nok en gang. En liten konvolutt i postkassa. Det sikreste tegnet på at en ny båtsesong står for døren. Denne gang riktignok en stengt dør… Men vårtegnet kom nå uansett da…

Og vårtegnet som jeg snakker om er som vanlig konvolutten fra Redningsselskapet med klistremerkene for totalmedlemsskapet for 2016. For skarve 895 kroner er jeg sikret hjelp hvis jeg skulle få problemer på sjøen. En rimelig forsikring. Og på en måte en slags offisiell start på båtsesongen.


I fjor og i år er også dette den eneste støtten Redningsselskapet vil få fra meg – bortsett fra den frivillige registreringen i Småbåtregisteret. Ingen ekstra bidrag, ingen kalenderkjøp eller kjøp i webshoppen deres.

Og årsaken til det er at jeg fortsatt er sur på dem fordi de kunne støtte det idiotiske og grovt urettferdige, samt nytteløse, påbudet om redningsvest som inkompetente politikere vedtok i fjor. Jeg har skrevet mye om dette før, så jeg skal la det bli med det nå. Det har aldri vært aktuelt for meg å melde meg ut av Redningsselskapet, som jeg vet mange har gjort, men jeg forbeholder meg retten til å være en sur, gammel gubbe i lang tid framover.

Jeg er ikke imot et påbud, men jeg ville vært like negativ – med hånda på hjertet – til påbudet som er innført også selv om jeg hadde hatt en båt som ikke ble omfattet av det. For i sin form er det både grovt urettferdig, dumt og nytteløst. Noe statistikken for 2015 også viser – flere druknet i fjor enn før påbudet. Det rammer nemlig ikke de det skulle ha rammet.

Nok om det. Over til vårtegnet. Jeg får jo ikke plassert klistremerkene på båten ennå fordi jeg fortsatt ikke får kommet meg om bord…

Jeg var nede i båthavna en liten tur for å se hvordan ting lå an nylig. Kunne konstatere at ingenting hadde skjedd når den gjaldt båten min. Fortsatt ligger den der bare få meter unna meg, men like utilgjengelig som før, ettersom reparasjonene ennå ikke har kommet fram til «min brygge».

Hadde jeg hatt bedre balanse kunne jeg nok prøvd meg, men foreløpig altså ikke.

Jeg slo av en prat med et par svenske arbeidere som holdt på med reparasjoner. De mente at det nok ennå ville ta et par uker minst før de var ferdige.

Da jeg kom hjem leste jeg en epost fra båthavna som hadde kommet. Og ganske riktig, der sto det at de foreløpige reparasjonene ville ta rundt to og en halv uke. Da skulle bryggene bli såpass sikret at det vil bli mulig å komme seg til båtene.

Men helt 100% med strøm og vann vil ikke anlegget blir før rundt medio mai! Så at det er store ødeleggelser er det ingen tvil om.

Ingenting har forandret seg her ennå...
Ingenting har forandret seg her ennå…

Dessverre betyr det også for meg at jeg ikke kommer unna å måtte frostsikre motoren denne vinteren. Det har jeg jo tidligere vintre bare gjort med varme, nå må jeg få lagt inn frostvæske i motoren.

Sent onsdag kveld var jeg en tur innom Kiwi og handlet, og utenfor butikken traff jeg en annen båteier på Oksval, en som jrg også tidligere har nevnt her i bloggen. Svein bruker også båten om vinteren. Jeg fortalte ham om bekymringene mine, og han tilbød seg å hjelpe meg hvis jeg skulle ned i båten i helga. Det var en lettelse – havnesjefen er jo travelt opptatt nå – men bare jeg klarer å få ordnet med å komme opp i båten så kan jeg få hjelp med vinterkonserveringen.

Aberet er jo at jeg må gjennomføre den prosessen for hver gang jeg bruker båten i vinter, men jeg har jo en treliterskanne med frostvæske om bord – av den typen som skal blandes ut – så jeg skal vel klare det! For jeg har ikke tenkt å slutte å bruke båten av den grunn!

Det første jeg må gjøre når jeg er om bord er  starte motoren og få sjekket at alt er OK. Eventuelt byttet impeller hvis det ikke kommer noe kjølevann. Får jeg ordnet opp i det er jeg bare nødt til å komme meg utpå i noen timer før jeg drar tilbake og gjennomfører motorkonserveringen…

Det er meldtminusgrader i noen dager framover, men ikke så kaldt som i januar – foreløpig – det jeg har sett hittil ligger maks opp mot ni minusgrader, alt ettersom om men sjekker Yr eller Storm, så det er mulig å få brukt båten.

At den vil bli mindre brukt enn vanlig i februar og mars er imidlertid helt klart, men når påsken kommer skal jeg være klar til litt utvidet båtliv igjen! Jeg vil vel i det minste få tid til litt arbeide innen i båten. Både hylle, batterilader og inverter er klar for montering! Strøm til pussemaskinen har jeg ikke, så treverk som skal pusses og lakkes må jeg vel skru løs og ta med hjem.

Related Images: