En liten torturtur

Som dere kanskje fikk med dere i går så overnattet jeg i båten fra i går til i dag. Hvordan det gikk kan dere lese om i morgen, for dette innlegget handler om noe annet som skjedde på fredag.

Det har jo vært et flott vårlig vær i og rundt Oslo de siste dagene, og jeg lekte derfor litt med tanken på å komme meg litt ut på sjøen fredag formiddag før jeg skulle på jobb.

Men som B-menneske er det ikke så lett å komme seg opp om morgenen, og denne solfylte fredagen var ikke et unntak… Så da jeg sto opp nærmere halv elleve var jeg veldig klar over at jeg ikke ville rekke en båttur.

Men jeg måtte likevel ned i båthavna ettersom jeg skulle overnatte i båten. Jeg pakket en bag med gensere, sovepose, flytedrakt, medisinene mine, og en Pepsi-Max. Det aller mest nødvendige, altså! 🙂

I tillegg hadde jeg et ærend på butikken og skulle rekke å dusje før jeg måtte rekke 13-båten fra brygga for å komme meg på jobb. Og med den farta «Bippe» gjør hadde jeg dårlig tid allerede da jeg dro hjemmefra såvidt før klokka 11…

Jeg var nede i båthavna 20 minutter senere og fikk nærmest vondt i magen. Sjøen lå der rolig, lekker og innbydende, himmelen var blå og sola varmet! Bare temperaturen var feil!

Siden jeg visste at jeg ikke ville komme meg avgårde nå, så var det rene torturen, rent ut sagt en lidelse, å gå langs bryggekanten ut til båten. Jeg følte nærmest at jeg måtte be båten om unnskyldning fordi jeg ikke tok den ut en liten tur…

Jeg bet tenna sammen, gikk ut på utriggeren med bagen og bare kastet den inn i sofaen bak i båten. Opprinnelig var planen å starte opp motoren og la den gå på tomgang noen minutter, men det har vært såpass mildt de siste dagene at jeg droppet det. Og jeg hadde ikke tid heller.

Dessuten, hadde jeg gått om bord i båten er det ikke sikkert at jeg hadde villet gå i land igjen med det første, så jeg tror det var best for både meg og ikke minst jobben at jeg kom meg tilbake til scooteren og tok rake veien hjem! 🙂