Etter å ha kommet såpass sent inn til Moss kvelden før, hadde jeg dårlig tid hvis jeg skulle klare å komme meg på jobb mandag ettermiddag. Jeg ville prøve å rekke det, men hadde samtidig en type vakt som jeg kunne utføre hjemmefra hvis det skulle knipe.
Jeg våknet ganske tidlig og sjekket på nett når Rema-butikken på andre siden av kanalen åpnet på morgenen. Svaret var klokka sju og jeg kledde derfor på meg og stakk over kanalbroa for å handle inn ferskt brød og et par flasker med drikke.
Vel tilbake i båten fikk jeg i meg frokost og kokte kaffe, men jeg er nok ikke den typen som er så veldig rask om morgenen, selv om jeg prøver! Klokka var derfor passert halv ni da jeg kastet loss og forlot Moss for denne gangen.
Været var ikke det aller beste da jeg forlot Moss og tøffet videre på turen min. Det var overskyet og grått, endel blå himmel, men sola befant seg stort sett bak skyene. Det regnet i det minste ikke, og sjøen var flat og fin! Satte på varmeapparatet slik at jeg slapp å sitte med både genser og jakke under redningsvesten.
Turen gjennom Mossesundet og passeringen av Son gikk raskt og greit, og det tok ikke mer enn 50 minutters tid før jeg var ute i selve Drøbakssundet. Det var et sund hermetisk fritt for andre båter en tidlig mandag morgen i april. Det blåste litt, men ikke mye.
Da jeg nærmet meg Oscarsborg begynte været å letne litt, og etter at jeg hadde passert Digerud begynte sola å komme fram igjen. Da jeg hadde kommet fram til Fjellstrand hadde den lille vinden som var løyet, og resten av turen foregikk i nydelig vær, dog ikke så bra som de to foregående.
Skjønte jo nå at jeg ikke ville ha sjanse til å rekke å komme meg fysisk på jobb. jeg kunne klart det ved å ta båten rett til Havnelageret og sjanse på å fortøye den ulovlig utenfor jobben på dagtid, mend en tanken fristet meg ikke. Ville antagelig fått problemer med å komme meg ut av og ned i båten også, så høy som den kaia er.
I tillegg trengte jeg en dusj og klesskift, for å si det slik…
Så dermed forfattet jeg en epost til nærmeste sjef og spurte om jeg kunne ta vakta mi hjemmefra denne gangen. Jeg fikk bekreftende svar – heldigvis!
Da jeg nærmet meg Kavringen valgte jeg å kjøre på utsiden denne gangen. Politibåten kom ut fra sundet da jeg nærmet meg, men denne gangen ble jeg ikke stoppet! De kjente meg kanskje igjen som den gærningen som er utpå sjøen til alle årstider? 🙂
Hadde de valgt å stoppe meg denne gangen ville de kanskje fått hakeslepp, for protesen min hadde jeg tatt av og lagt opp på hylla i cockpiten, pent dandert sammen med kikkert, pulverkaffe og kamera… Jeg blir litt sliten i amputasjonsstumpen etter å ha hatt protesen på i noen timer (spesielt fordi den nå er blitt for stor og jeg snart skal få støpt ny), og da er det godt å få hvilt den litt. Jeg kan fortsatt reise meg opp på ett ben og titte ut fra førersetet når jeg har lyst! 🙂
Forøvrig benyttet jeg anledningen til å få vasket av kalesjen litt, for å fjerne måkedritten som var kommet på den siste tiden. Blant remediene som jeg hadde i båten denne gangen var den slangen jeg kjøpte inn i souveniravdelingen på the Rainforest Cafe i London helgen før. Jeg måtte jo få fjernet dritten før jeg kunne se om slangen hadde noen effekt!
Slik som det alltid er når jeg nærmer meg båthavna etter å ha vært ute på tur – uansett om den har vært på en halvtime eller en uke – så får jeg mindre og mindre lyst på å kjøre inn og fortøye jo nærmere jeg kommer. Men denne gangen måtte jeg bekjempe lysten til å ta en liten ekstra svingom ettersom jeg måtte rekke å komme meg hjem tidsnok til å starte jobbøkta!
Senere viste det seg at jeg glemte flere ting i båten i hastverket med å komme meg avgårde – men jeg rakk å fortøye den skikkelig og plassere skremmeslangen på kalesjen før jeg hoppet i drosjen hjemover!
Det som er helt sikkert er at denne helga har vært den beste i båtåret 2016 så langt!
Related Images:
