Avspaseringsuka mi på jobben skulle sammen med en ferieuke hovedsaklig ha blitt brukt på sjøen og på båttur. Men ting går ikke alltid som planlagt. Da jeg fikk napp på et sted som kunne ta opp båten for en grei pris, så slo jeg til på det, så uka startet med fire dager på land.
Egentlig skulle jeg bare ha vært på land i tre dager, men jeg fikk ligge en dag ekstra. Det viste seg å være nødvendig også.
Som jeg har nevnt et par ganger tidligere, så hadde jeg en mindre landkjenning i fjor høst – grunnstøting – i Hvaler-området. Jeg er ennå ikke blitt helt enig med meg selv om det skyldtes uoppmerksomhet fra min side, eller feilmerking/manglende merking i sjøkartet.
Jeg heller fortsatt mest til det siste, men kan ikke utelukke det første heller, så jeg skal ta en tur tilbake det samme området i sommer for å få tatt en titt og undersøkt nærmere.
At båten hadde fått skader var vel åpenbart, men ingenting tydet på at det var alvorlige skader, alt har fungert om bord etter smellen, og ingen lekkasjer heller. Og båten gled fort av skjæret, så det var bare smellen og overraskelsen som var det verste.
Uansett var planen å ta båten opp i fjor høst, men så førte både sykmelding hos meg, sykmelding hos daværende havnesjef og problemer med krana i hjemmehavna til at alt ble utsatt.
En sjekk rundt skroget med et GoPro-kamera i fjor viste ikke noe annet enn noen få skrammer, så jeg tenkte ikke så mye mer på det, og vurderte det slik at det kunne vente til båten uansett skulle opp på vårparten.
Og da jeg endelig ble løftet opp på Sjøsenteret på Kavringen på Nesodden, så kunne jeg konstatere at det ikke så så ille ut heller. Mesteparten av skadene hadde kommet på selve kjølen, og det var bare snakk om bunnstoff som var skrapet av, med unntak fra et par steder der det var skrapet inn til glassfiberen.
Det ble fikset med å slipe bort litt løse rester, legge på et nytt lag, sparkle og prime før bunnstoffet kom på, så da trengte jeg en dag ekstra. Prøvde også å reparere noen skader på sidene, og det ble ikke helt perfekt, blant annet fordi jeg bommet litt på fargen og fordi jeg slipte litt for hardt et par steder, men jeg trøster meg med at det likevel ser bedre ut enn det gjorde før.
Og mens jeg holdt på kom jeg plutselig på navnet på den leverandøren som – visstnok – kan levere helt riktig farge til skutesida…Det får bli til neste gang! Båten har jo faktisk to farger, en beige gelcoat på skutesiden, og hvit gelcoat over fenderlista, hvis oversikten hos denne leverandøren er riktig. Og jeg som trodde at gelcoaten bare var gulnet…
Men når man er ute på sjøen og i gjestehavner, hvem er det som går helt inntil skroget for å sjekke slikt? På avstand ser det OK ut. En som pusset båt ved siden av meg på mandag og som kom tilbake på onsdag kveld, bemerket også at båten så mye bedre ut nå.
‘Det er vel lett å være misfornøyd og se alle sine egne feil først og fremst, men når andre, som så båten og hvordan den så ut når den kom, og så, to dager etter, legger merke til arbeidet som er gjort, så er det kanskje ikke så ille likevel?
En annen ting: hadde jeg ikke tatt det kurset hos Solbris i fjor høst, ville jeg ikke turt å gå på disse reparasjonene selv engang! Selv om jeg hadde glemt omtrent halvparten, men husket mye underveis… Nå er det i alle fall ingen steder, hverken under eller over vannlinjen, hvor det er hull inn til selve glassfiberen!
En annen ting vi også oppdaget når båten kom opp, var at det var overraskende lite groe på den. Nesten ingenting på sidene, men endel under kjølen der bunnstoffet var skrapt bort etter møtet med Moder Jord, og under flapsene og litt på roret. Så ett strøk med nytt bunnstoff var mer enn nok. Kunne sikkert bare ha lappet litt her og der, men ettersom dette var første gang jeg hadde båten oppe, så synes jeg det var greit å få gjort.
Det var i alle fall på høy tid å få skiftet sinkanoder! Anoden på propellen var helt borte, og på rorsidene stod bare beslagene igjen! Også anoden på baugpropellen var godt brukt, for å si det slik. Anodene på flapsene holder en sesong til. Måtte også fram med kniven da det viste seg at en god del fiskesnøre hadde surret seg rundt propellakselen.
Mandagen startet jeg da med å pusse og sparkle, tirsdag kom først Robin og hjalp meg, og deretter eldstedatter Sunniva og samboeren, mens onsdag var det meg og Robin igjen. Yngstedattera, som har stilt opp flere ganger før, er unnskyldt – for hun befinner seg i Harstad.
Det var helt greit for meg å få ungdommen på besøk, de hadde med seg både ting jeg glemte å kjøpe inn og litt mer proviant. For det endte med at jeg sov i båten i de tre døgnene jeg var her, tanken på å begynne på trapper og sikksakkveien opp fra Kavringen og opp til «Nesoddenplatået» var ikke veldig fristende med proteseben… Første gang jeg har overnattet i båten på land!
Forøvrig også første gangen jeg har brukt badeplattformen om bord – det viste seg at å gå ned på den og deretter trekket ut stigen under var både enkelt og greit og den beste løsningen når jeg skulle inn og ut av båten.
Men tidlig på ettermiddagen torsdag var jeg altså klar til å sjøsettes igjen. Nå blir det er par rolige dager før jeg benytter neste uke – som er en ferieuke – til en liten båtferie med nypusset båt!
Og jeg må helt til slutt også berømme Paul og de andre folka på Sjøsenteret Nesodden her på Kavringen. De har vært utrolig hjelpsomme, kommet med gode råd og tips, og tilrettelagt alt for meg. Så selv om jeg har blitt tipset om et annet sted jeg kan ta båten billigere opp enn her, så tror jeg nok at jeg kommer tilbake hit neste gang også.
Det gjenstår forøvrig en god del arbeid framover også. Olje-og filterskift er ennå ikke tatt, og jeg har masse elektrisk arbeide jeg skulle ha fått blitt ferdig med – landstrøm, galvanisator og inverter skal kobles opp.
Forøvrig trenger nok badeplattformen litt TLC også, men det får jeg ta neste gang. Jeg har teakolje, men den skulle tørke i ett døgn, så da droppet jeg det. Hadde jeg bare lest bruksanvisningen nøye litt tidligere kunne jeg jo ha fått også det unnagjort, men skitt au. Da vet jeg det til neste gang!
Jeg tok og byttet 12-volts uttaket på mandag ettersom det er rustent og ga dårlig kontakt, og etter litt kludder fikk jeg det endelig til! Det var nemlig ingen strøm i uttaket etter at jeg hadde montert det. Jeg trodde ikke det var noen forskjell på hvor jeg satte ledningene, men det var det tydeligvis, for etter at jeg byttet på dem, så kom strømmen! Kanskje ikke det mest avanserte prosjektet, men jeg tar med meg det jeg får! 🙂
Uansett så får vi noen fine dager utover nå, håper det fortsetter slik!