Jeg hadde jo egentlig som mål å komme meg til flere nye steder på denne jobbferien (som det etterhvert ble), og etter at jeg forlot Skien hadde jeg egentlig tenkt å prøve meg på Brevik, som jeg hadde hørt så mye fint om. Det viste seg imidlertid å ikke bli så lett og istedenfor havnet jeg på et sted hvor hvilepulsen og feriefølelsen plutselig slo knock-out på meg. Faktisk i den grad at jeg ble der i fire dager, ikke bare en!
Etter en noe urolig natt ved Jernbanebrygga i Skien (som jeg etterhvert fant ut at stedet trolig het) så gjennomførte jeg dagens jobbvakt uten særlige problemer. Brygga er vel egentlig ment som en ventebrygge for båter som skal gjennom slusa?
Avgangen fra brygga gikk imidlertid ikke helt prikkfritt for seg, og hadde jeg ikke vært litt snartenkt ville båten ha drevet avgårde uten meg om bord! Strømmen var jo ganske kraftig og jeg klarte å glemme å ta med meg fjernkontrollen til baugpropellen. Så når jeg løsnet på tauet foran begynte baugen å vende utover så fort at jeg ikke rakk å hoppe ombord der jeg vanligvis skulle, men måtte løpe et par skritt og rett og slett hoppe/velte meg over rekka! Veldig glad for at kalesjen var rullet opp der – for hadde den ikke vært det kunne båten ha seilt avgårde uten meg…
I alle fall nesten, for jeg hadde fortsatt akterfortøyningen delvis på plass! Fikk løsnet den styggfort etter den noe paniske og uelegante ombordstigningen, og gasset litt på for å komme ut fra brygga, for hadde jeg ikke fått løsnet den fort nok ville vel bredsiden av båten truffet baugen på seilbåten!
En noe smådramatisk avgang, med andre ord! Men det gikk bra!
Turen nedover Skienselva foregikk da heldigvis udramatisk! Og ble foreviget av et medlem på forumet på baatplassen.no.
Planen denne gangen var å ta en titt innom Brevik. Det var jo onsdag ettermiddag så jeg regnet med at det skulle gå an å få en plass der. Da jeg nærmet meg bruene ved Brevik/Stathelle kom jeg plutselig på at det skulle ligge en marina i nærheten med svært hyggelig pris på diesel, så jeg stoppet og sjekket navnet på kartet og fant ut at jeg hadde kjørt forbi, men ikke veldig langt, så jeg snudde og satte kursen mot Skjerkøya. Jeg rundet den lille odden og så ble jeg litt usikker.
Det så nemlig helt annerledes ut enn det jeg hadde sett på satelittbilder, og jeg synes det så trangt ut. Istedenfor å gå helt inn ombestemte jeg meg og kjørte ut derfra og videre mot Brevik. Det er jo også et sted jeg ikke har vært før, og som ser veldig idyllisk ut fra sjøsiden.
Men da jeg kom inn i den litt trange bukta ble jeg usikker igjen. Det var overraskende mange båter der til å være midt i uka – men det var jo en fin og varm dag – så det har vel noe med det å gjøre. Jeg valgte derfor å snu og dro utover igjen.
Men denne ettermiddagen sto virkelig i ubesluttsomhetens tegn. For jeg hadde ikke kjørt lenge før jeg ombestemte meg og dro tilbake for å prøve igjen i den ene ledige båsen jeg hadde sett. La ut fendere og var klar, for så å oppdage at den også var tatt…
Så da snudde jeg for andre gang, og denne gangen dro jeg videre.
Siden jeg ikke hadde fått fylt på Skjerkøya dro jeg mot Langesund for å fylle der. Drivstoffkaia var ganske høy, og tenåringen som skulle hjelpe til virket ganske mutt og lei da han slang en tamp til meg. Men han ga meg i det minste slangen slik at jeg slapp å krabbe opp for å hente den…
Krabbe måtte jeg imidlertid da jeg skulle betale, noe jeg måtte gjøre inne i ei bu. Hun som sto bak kassa smilte i alle fall til meg. Men totalt var ikke opplevelsen særlig mye å skryte av. Litt tungvint å fylle der for meg, og de lå nesten et par kroner over Skjerkøya, selv om de fremdeles lå under tieren, og da er jeg jo ganske fornøyd.
Jeg fortsatte nedover mot Langesund og tenkte at hvis det var ledig der, så kunne jeg legge meg til der en gang til, men da jeg nærmet meg så jeg at det var fullt, så da fortsatte jeg med plan B.
Plan B var ikke veldig langt unna, og en av de stedene jeg på forhånd hadde tenkt å legge til da jeg dro ut på det som opprinnelig skulle være en ukestur, nemlig Helgeroa.
Det er ikke lange biten over fra Langesund, men siden det var ganske så mange båter både i Brevik og i Langesund, så var jeg litt spent på hvordan ståa var her. Ifølge bildene i Havneguiden online så skulle gjesteplassene være ved midterste flytebrygge, og noen få av dem langsides plasser.
Da jeg kom fram så jeg, ikke for første gang på denne turen, at opplysningene i Havneguiden ikke var helt oppdaterte. Gjesteplassene var nemlig på den ytterste flytebrygga, ikke på den midterste. Men den gode nyheten var at det var nok plass, så jeg fikk lagt meg fint til i en bås på innsiden.
Helgeroa er et idyllisk og rolig sted, og jeg fant fort roen her. Bryggeanlegget var pent og solid og serviceanlegget det samme, ryddig og pent. Kiosken/kafeen var litt trang og rotete, men spiseområdet hyggelig. Spiste der et par ganger og til å være nærmest gatekjøkkenmat så smakte det ganske bra. Øl til maten kunne man også få!
Litt lenger opp i gaten var det både asiatisk mat, iskremkiosk og restauranten Sydvesten, som serverte en meget velsmakende lakseschnitzel! Og ikke minst hyggelig betjening.
På dag to, etter å ha funnet ut at Pepsi-Max kostet 58 kroner for en halvannen liter på kiosken, valgte jeg å gå til Meny. Det var ikke veldig langt, men i den varmen som var denne dagen og pluss at jeg glemte å ta med meg krykka, så ble det litt ubehagelig på slutten. Nedover gikk det helt fint!
Fikk med meg litt mer kaffe og en firepakk med Pepsi-Max, så da hadde jeg så jeg klarte meg en stund.
Det var noe som skjedde med meg mens båten lå i Helgeroa, kanskje det var det nydelige været med opp mot 30 grader og et par tropenetter på rad og den avslappede stemningen på stedet med hyggelige og serviceinnstilte havnevakter?
Men uansett så kom den ordentlige feriefølelsen for første gang snikende inn på meg. Jeg slappet rett og slett voldsomt av! Jeg kom inn på kvelden onsdag og gjennomførte to tidligvakter torsdag og fredag. Planen var først å dra videre torsdag, men jeg utsatte det til fredag.
På fredag skulle jeg også fortsette videre, tenkte da på Nevlunghavn eller Stavern. men også da var hvilepulsen så bedagelig at det ble ny overnatting…
Lørdag tenkte jeg å dra ganske tidlig, kanskje ta en stopp i Nevlunghavn og deretter dra til Stavern. Noen båt- og musikkvenner av meg lå nemlig på Svenner og hadde tenkt seg til Stavern lørdag, så det ville jo vært morsomt å treffe dem.
Jeg var imidlertid usikker på om det ville være plass i Stavern på en lørdag, så derfor hadde jeg tenkt å dra litt tidlig, ta en titt innom Nevlunghavn og deretter dra til Stavern. Uka før hadde jeg jo ringt for å høre om det var noe ledig plass der, men jeg kviet meg litt for å gjøre det to ganger på rad…
Men jeg klarte selvsagt ikke å komme meg avgårde før langt ut på dagen… Klokka var nesten 18 før jeg motstrebende forlot Helgeroa! Været var jo fortsatt nydelig, men det skulle komme endel regn og endel vind om kvelden/natten. Jeg hadde vært i kontakt med mine båtvenner på Svenner, som var på vei til Stavern. De skulle gi meg beskjed om hvordan det var med ledige plasser når de kom fram.
Forøvrig var avgangen fra Helgeroa nesten kliss lik den fra Skien! Kortidstidshukommelsen min er ikke mye å skryte av… Riktignok gikk nesten alt som planlagt, men jeg undervurderte hvor kraftig strømmen og vinden var. Jeg lå fortøyd i en ganske bred dobbelbås og jeg tok og løsnet tauet foran først. Tauet midtskips og akter var fortsatt festet, men jeg undervurderte hvor kraftig strømmen var, så båten snudde seg mot babord mye raskere enn jeg hadde trodd, så jeg rakk ikke å komme opp på dollbordet og måte hive meg inn i båten på samme måte som i Skien, bare på motsatt side! Også denne gangen var jeg heldig siden kalesjen var rullet opp på begge sider på grunn av det fine været… Også denne gangen hadde jeg glemt fjernkontrollen til baugpropellen om bord, så jeg kunne ikke ha klart å få båten tilbake til utriggeren slik at jeg kunne ha kommet meg om bord på vanlig måte… Det synker vel inn etterhvert at jeg burde huske å ha den på meg…
Jeg tror ikke noen så min reprise på den uelegante ombordstigningen, og siden båten fremdeles var fortøyd to steder, så ville ikke konsekvensene vært så store som de ville ha vært i Skien. Jeg måtte ha gått helt ytterst på utriggeren og deretter hoppet ut på badeplattformen for å komme meg ombord hvis jeg ikke hadde klart «Skienshoppet» også denne gangen…
Vel om bord kunne jeg bare løsne på de andre to fortøyningene og det hele så ganske godt planlagt ut da båten la seg på tvers i båsen og vinden og strømmen førte baugen ut av båsen slik at jeg bare kunne tøffe pent ut. Fortsatt kanskje ikke veldig elegant, men en helt grei måte å komme seg avgårde på, i alle fall så lenge skipperen hadde kommet seg om bord… 😀
Jeg tøffet dermed som planlagt først til Nevlunghavn. Allerede da jeg kom inn på utsiden så jeg at det var stappfullt der, og siden jeg synes det så ganske trangt ut der, så dro jeg ikke inn for å se nærmere på stedet, men snudde på utsiden etter å ha knipset noen bilder, og satte deretter kursen mot Stavern.
Jeg har lyst til å besøke Nevlunghavn en annen gang, helst utenom hovedsesongen, da kan det kanskje være håp om å finne en ledig plass. Men samtidig så det ut som om det var ganske høye brygger der, så jeg er litt usikker på hvordan det vil være for meg å komme meg i land. Kanskje sjekke tidevannstabellene før jeg besøker dem neste gang, for å tøffe inn der når det er flo? 🙂
På vei ut fra den korte titten på Nevlunghavn fikk jeg melding og bilder fra Stavern som viste hvor jeg kunne legge til. Det var til og med longsideplass ledig på den gamle steinbrygga like ved brua over til den flytebrygga som også er for gjestebåter (og der jeg – inntil i år – alltid har lagt meg når jeg har vært i Stavern). Båtvennene mine lovte å sørge for å holde den fri til jeg kom. Jeg har tross alt et godt argument for å få lov til å ligge longside, særlig når jeg er alene i båten, og da tenker jeg ikke på at ankervinsjen ikke fungerte (nå MÅ jeg få byttet den sikringen som jeg kjøpte i Mandal!), men at det er så mye lettere for meg å komme i land når jeg ligger longside – i alle fall så lenge brygga ikke er for høy. Og steinbrygga er litt lavere enn trebrygga foran restauranten.
Langesundbukta og Rakkebåene viste seg uansett fra sin beste side denne dagen – i motsetning til en uke tidligere – så turen inn til Stavern fra Nevlunghavn gikk raskt unna. Vennene mine sto klar ved kaia og jeg var raskt fortøyd og fornøyd.
Vi avtalte raskt å spise på Smak, og etter å ha stått i kø en stund – på grunn av koronareglene – så fikk vi et bord ute. Da ble det mat for oss alle tre – og fiskesuppa smakte aldeles utmerket også denne gangen. Andre gang i år at jeg spiser på smak, og det er ikke umulig at det blir flere ganger i år!
Neste turrapport må dere nok vente til over helga med! Takk for følget så langt.
Related Images:
