Båtsesongen 2020

Som alltid i begynnelsen av et nytt år er det på sin plass med noen oppsummeringer av fjorårets båtsesong. I tillegg til dette hovedinnlegget vil jeg også komme med et lite utvalg av de beste bildene jeg tok i fjor og en liten oppsummering av hvordan interessen har vært for båtbloggen i 2020. Men i dagens innlegg skal jeg komme med noen betraktninger rundt 2020 som helhet.

2020 ble jo på alle måter et meget spesielt år, og jeg kommer nok ikke helt unna å nevne koronaen også denne gangen. Som jeg tidligere har vært inne på har imidlertid koronaen for meg vært med på å gjøre 2020 til et av mine beste båtår. Paradoksalt nok.

Det kan kanskje virke provoserende å skrive det med tanke på at mange har blitt permittert eller mistet jobben og noen blitt syke og det som verre er, men for meg personlig har faktisk 2020 vært helt OK. Og jeg er selv i en risikogruppe.

Men siden jeg skal holde meg til å skrive om båtåret 2020 og ikke koronaåret 2020, så får dere bære over med det. Samtidig er det jo nettopp koronatiltakene som har sørget for at båtåret ble så bra som det ble.

Jeg endte opp med 93 turer og totalt 87 overnattinger i båten i 2020. Og det med to måneder hvor jeg ikke kom meg utpå i det hele tatt, nemlig i mars og i desember. Som jeg har skrevet tidligere var det første gang siden jeg fikk båt at jeg ikke fikk meg noen turer i desember. Hovedsakelig på grunn av været. I mars holdt jeg meg unna på grunn av karantene og andre tiltak i den første koronamåneden. 

Hidrasundet

 

Det ble likevel tidenes båtsommer ettersom jeg kunne ha gjemmekontor (som det heter blant båtfolk…) fra båten. Dermed endte jeg opp med å jobbe fra steder som blant annet Mandal, Farsund, Risør, Jomfruland, Langesund, Grimstad, Helgeroa, Stavern, Lillesand, Kristiansand, Åsgårdstrand, Holmsbu, Sætre og enda noen flere! 

Gjemmekontor i båten…

I perioden fra og med 25. mai og til og med 16. september var jeg totalt 13 uker til sjøs/på tur i en miks av ferie, avspaseringsdager, fridager og jobbedager! Jeg var hjemme i fellesferien i juli, ellers på tur! I juli jobbet jeg vel rundt 14 dager, resten var avspasering som ble brukt til båtturer og siste uka på fjellet.

Så det ble to lange turer til Sørlandet i sommer, den første fra 25.05-02.07 og den andre fra 04.08-16.09. På første runde kom jeg meg til Farsund, på andre runde til Flekkefjord. Og jeg kunne ha fortsatt videre fra Flekkefjord og kanskje til og med ha kommet meg til Eigersund eller Stavanger, men jeg snudde i Flekkefjord ettersom avtalen var at jeg skulle tilbake og jobbe litt fysisk i jobblokalene.

Men så kom det nye tiltak og hjemmekontoranbefalinger, så jeg kunne glatt ha vært på tur til langt ut i oktober… Men det er en annen historie!

Jeg endte også opp med å besøke hele 27 helt nye havner i 2020 – også det en ny rekord for meg. Du kan se hvilke her. Totalt siden jeg fikk båt i oktober 2013 har jeg besøkt 137 forskjellige havner.

Som vanlig bruker jeg å summere opp årets oppturer og nedturer i båtlivet på denne tiden, og jeg begynner med oppturene.

 

Bergtatt og Gleda side om side i Flekkefjord.

1. Å nå Flekkefjord med båten

Jeg har aldri vært så langt sør/sørvest i Norge med båten som jeg var da jeg la til i Flekkefjord. Forrige rekord var Farsund, som jeg besøkte med snekka i 2018 og med nybåten i 2019. Men i 2020 kom jeg meg altså helt til Flekkefjord. Ble der i to døgn i en by jeg likte veldig godt.

Lå i Farsund dagen før, og startet veldig tidlig derfra, faktisk klokka seks om morgenen, fordi det var meldt fint vær fra morgenen av, med omtrent speilblank sjø rundt Lista. Siden det å runde Lista kan være en værhard opplevelse, så bestemte jeg meg for å dra tidlig, og rundet dermed i nydelig vær. Før jeg dro inn til Flekkefjord stoppet jeg opp i uthavna ved Torsøyene for å overraske en båtkollega og gammel familievenn.

Jeg hadde sett på Marine Traffic at han lå fortøyd der, og tenkte jeg skulle prøve å overraske ham. Det klarte jeg til gangs! Jeg la til foran ham før han hadde stått opp, og lagde meg litt mer kaffe mens jeg ventet på at han skulle våkne. Og til slutt kommer han ruslende med et bredt smil. Han sa at han hadde våknet og sett navnet på båten først, og hadde tenkt at han måtte si ifra til meg om at det var noen andre som hadde samme navn på båten som meg, men da han gikk ut på brygga og begynte å gå mot båten min, så forstod han at det faktisk var meg som lå der! En av de morsomste opplevelsene denne sommeren! Endte med en lang prat og samvær i flere timer før vi dro inn til Flekkefjord der han også skulle.

Der ble det pizza på land sammen med dattera hans og mannen hennes. En meget koselig kveld. Jan-Helge dro videre dagen etter, mens jeg ble en natt til.

Rasvåg

2. Hidra og Eidekanalen

Før jeg dro tilbake over Lista tok jeg turen via øya Hidra – noe jeg hadde fått anbefalt av flere båtkolleger. Allerede da jeg kom inn i Hidrasundet ble jeg betatt av de voldsomme kontrastene. Med en gang du runder Lista forandrer nemlig naturen seg merkbart. Egentlig får man en forsmak allerede hvis man tar Spangereidkanalen og kommer ut i Lenefjorden, men også inn mot Flekkefjord og nå i Hidrasundet føler man seg nesten som om man er kommet inn i en typisk vestlandsfjord med høye, bratte fjellvegger som stuper ned i fjorden. 

Første stopp var Kongshavn i Kirkehamn. Et idyllisk sted som jeg fikk sett for lite av, men alt var stengt uansett. Deretter dro jeg tilbake gjennom Hidrasundet og inn den lille og trange Eidekanalen – også det en opplevelse! Høydepunktet på Hidra ble imidlertid besøket i Rasvåg – også her alt stengt en søndag i slutten av august – men et herlig sted jeg gjerne kommer tilbake til!

 

3. 17. mai-kortesje

Nasjonaldagen ble også i 2019 feiret om bord i båten, så å feire den om bord i 2020 var forsåvidt ikke noe nytt. Etter at ungene ble så store at det å gå i tog ikke lenger var aktuelt, har det ikke vært noen stor 17. mai-feiring i vår lille familie. I 2019 var jeg og den daværende rederinnen på sjøen og la til på Lindøya og spiste kake. I fjor skulle hun også ha vært med, men måtte melde avbud. Istedenfor fikk jeg et sjeldent besøk om bord av sønnen min og mora hans.

Opplevelsen med over 1.000 båter i konvoi mellom Osloøyene med Christian Radich i spissen; er noe jeg aldri kommer til å glemme! En helt spesiell stemning – og en opplevelse å høre en annen båteier spille nasjonalsangen med fele over kanal 17 på VHF-en! I etterkant av kortesjen ble det allerede snakket om å gjøre dette til en ny tradisjon, og det blir jeg gjerne med på i år også – om det blir vanlig 17. mai eller korona-17.mai!

 

4. Å ligge på svai

I 2020 fikk jeg endelig også for første gang prøvd ut å ligge på svai med båten. Ikke for anker, men i en av de blå bøyene til Oslofjorden Friluftsråd. Dette er jo noe jeg alltid har hatt lyst til å gjøre, men det har liksom aldri blitt noe av, før nå. Det skjedde på hjemturen etter min andre Sørlandstur godt ut i september. Stedet var ved Søndre Årøy ved Nøtterøy i en liten bukt.

Jeg var jo litt spent på hvordan det ville gå ettersom jeg jo aldri har gjort dette før, og i tillegg var det meldt en god del vind gjennom natten fra en ugunstig retning rett inn i bukta. Men Yr bommet litt, og selv om det blåste en god del i noen timer, så ble det en mye roligere natt enn ventet og jeg sovnet fort. En opplevelse jeg gjerne gjentar i år. Og når jeg får øvd meg litt med å ankre opp så er jeg ikke fremmed for å prøve det også, selv om jeg foreløpig vil holde meg til bøyer. Jeg har ikke noe bauganker i nybåten, men planlegger å skaffe meg det, helst med ankervinsj med fjernkontroll, men den investeringen blir ikke tatt i år.

 

Overnatting på Uvår

5. Overnattinger i uthavner

Å overnatte i uthavner er jo ikke noe nytt for meg, men det har ikke blitt så veldig mange av disse med nybåten. Jeg vil likevel trekke fram to fine opplevelser i uthavner denne sommeren. Begge ble tatt på den andre Sørlandsturen min. Den første ble tatt i Kjøpsøybukta på Kjøpsøy like ved idylliske Korshavn. Nok en liten idyll i spartanske omgivelser, men tilrettelagt med en fin brygge å legge til. Å våkne om morgenen av sauer i brekende samtale er egentlig helt ålreit!

Den andre uthavnopplevelsen jeg vil trekke fram ble tatt i Uvår, en øy helt ute i havgapet mellom Mandal og Kristiansand. Her følte jeg meg enda mer i ett med naturen enn i Kjøpsøybukta, som jo lå litt nærmere “sivilisasjonen”. Også her noe tilrettelagt med enkle brygger – men alene om bord og med protese så føler jeg meg mer sikker med å legge til slike steder enn i rene naturhavner der jeg må klatre på svaberg. Slike utfordringer tar jeg gjerne, men da er det greit med mannskap om bord!

Og det er noe spesielt med å overnatte i slike enkle uthavner – for når det blir mørkt der så blir det virkelig HELT mørkt! Når det ikke er noen lys fra byer eller hytter i nærheten så er det bokstavelig talt snakk om svarte natta!

 

Passerer Lindesnes fyr

6. Å runde Lindesnes og Lista

Jeg slenger på et ekstra sjette punkt på listen over fjorårets oppturer, selv om jeg vanligvis bruker å ta bare fem. For i 2020 oppnådde jeg både å runde Lindesnes på utsiden – ikke ved å benytte Spangereidkanalen, og å runde Lista på første forsøk! Begge steder kan være tøffe å krysse på grunn av vær, strøm og bunnforhold og jeg har droppet å runde Lindesnes et par ganger før på grunn av det. Men i år var det silkeføre, og da måtte jeg jo bare prøve det også!

Jeg var jo på selve Lindesnes fyr allerede i 2018, men da ble jeg kjørt fra Båly i bil, så det var jo en opplevelse å runde landets sørligste punkt med båt – endelig! Å runde Lista, som vel betraktes som hakket tøffere enn Lindesnes i dårlig vær og med ugunstig vind, gikk også smertefritt med kremføre både på tur og retur. 

Det ga absolutt mersmak – så dette må gjøres flere ganger!

 

Idyll på Eigebrekk

Jeg har også flere andre opplevelser fra året som må nevnes. Å besøke Wibecke og Bernt på Eigebrekk er alltid vanvittig koselig og hyggelig, og det samme er å besøke broren min og kona hans på restauranten deres i Skottevik.

Broren min er ni år eldre enn meg og dro hjemmefra vel omtrent som tenåring. I tillegg har han gjerne bodd litt utilgjengelig fra meg (som ikke har bil og er avhengig av kollektivtransport på landjorda) så vi har egentlig ikke hatt så mye hyppig kontakt de siste tjue årene. Vi har et godt forhold, men ikke så nært som det ville vært – særlig i oppveksten – på grunn av aldersforskjellen. De siste årene har de i tillegg oppholdt seg stort sett i Thailand i vinterhalvåret. Etter at de begynte å drive restauranten og jeg fikk båt er det blitt fast tradisjon å stoppe der – så de siste par årene har jeg sett ham oftere enn på mange år! 😀

Nevnes må også hyggelige møter med andre båtfolk, som Per og Bente og fjorårets nye bekjentskap – Roar og Turid. De sistnevnte traff jeg første gang i juni i Lillesand da jeg la meg ved samme brygge som Per og Bente lå. Da var Roar og Turid på vei hjem til Kristiansand etter å ha kjøpt båt i Sandvika (tror det var der). Ble en hyggelig prat og pizza på brygga ut av det. Og jaggu traff jeg ikke dem igjen helt tilfeldig på den andre Sørlandsturen i gjestehavna i Arendal!

På plussiden må også tas med at jeg fikk besøkt hele 27 nye havner i 2020! Det må jeg si meg fornøyd med! Flere av disse har jeg allerede nevnt på topplisten, men steder som Langesund, Verdens Ende, Krukehavn og Jomfruland kan også nevnes med et smil om munnen. På Jomfruland minnes jeg spesielt en hyggelig kaffesamtale med sykkelutleier Knut!

Og det er alltid en opplevelse å få gode tips og ikke minst tilbakemeldinger fra båtkolleger på båtforumet på baatplassen.no. Mange steder og ruter jeg ikke ville ha tenkt tanken på å ta hvis det ikke hadde vært for tips fra lokalkjente og andre som har vært der før meg.

Rundt Lista

Jeg bruker vanligvis også å ha en liste over båtsesongens nedturer – men denne gangen hopper jeg over det – for jeg klarer ikke å komme opp med så mange som fem nedturer i 2020!

To ting kan jeg likevel nevne ganske raskt. Til tross for min beste sommersesong noensinne, så var et ustabilt vær med noen helt avsindige nedbørsmengder et absolutt minus! Jeg ble liggende i flere dager på flere steder mens det høljet konstant ned – så foran årets hovedsesong skal det tettes i forkabinen og ny takkalesje ved førerplassen lages – for å måtte bruke bøtte for å ta av for en lekk kalesje er ikke noe spesielt koselig! Også en nedtur å ikke få noen turer utpå i desember nettopp hovedsakelig på grunn av voldsom nedbør.

I tillegg må jeg også nevne oppholdet i Skien – som var en skikkelig nedtur. Turen opp og ned til Skien i elva var flott, men selve Skien ble en gedigen skuffelse. Slitne brygger uten strøm med selskap av byens mer slitne elementer var ikke noe spesielt koselig. Neste gang jeg er i Skien med båt er det kun for å komme meg inn i Telemarkskanalen og deretter tøffe raskt forbi!

Det får være nok for denne gangen – i neste uke kommer også et par innlegg som dreier seg om 2020 – så får vi se om jeg snart får startet på årets båtsesong også!

God helg!

Brygga Restaurant i Skottevik – hos broren min.

En tanke på “Båtsesongen 2020

Kommentarer er stengt.