Årets båtsommer ble virkelig noe utenom det vanlige. Og for meg den beste båtsommeren jeg noensinne har hatt! I perioden 25. mai til 16. september hadde jeg totalt 13 uker i båten, inkludert to turer til Sørlandet samt flere mindre turer og overnattinger innerst i Oslofjorden. Totalt tilbakela jeg 1.314,5 nautiske mil i denne perioden! Det blir en rekord jeg tror det blir vanskelig å slå før jeg blir pensjonist og kan tøffe rundt i båten 365 dager i året…
Om man kan tillate seg å være litt flåsete i en tid som denne, så kan jeg slå fast at for meg har koronaen vært en velsignelse. Jeg har hatt en fantastisk sommer i båten og jeg har aldri trivdes så godt på jobb som jeg har gjort de siste månedene – og jeg har jobbet i NTB i snart 20 år!
Stikkordet her er selvsagt hjemmekontor – eller, som det heter blant båtfolk: Gjemmekontor!
Jeg har nemlig ikke hatt 13 uker med båtferie – faktisk har jeg hatt kun 16 dager med ferie, altså så vidt over to uker. I tillegg kommer fem feriedager i juli som ble brukt på jobbhytta på fjellet og ikke i båten, disse feriedagene er derfor ikke regnet med i de 13 ukene.
Men siden jeg jobber turnus med både dagvakter, kveldsvakter, helgevakter og nattevakter, så har jeg hatt en del avspaseringsdager å ta av.
I denne perioden har jeg derfor jobbet (fra båten) totalt 23 dager i juni, to i juli (resten av jobbedagene i juli (kun ferie siste uka og da på fjellet) ble hovedsakelig tatt fysisk på selve jobben, men jeg hadde noen vakter på hjemmekontor på land også), mens jeg i august jobbet åtte dager fra båten og september (fram til og med 16) ni dager.
Det blir totalt seks uker med gjemmekontor i båten og altså to uker og to dager med rene feriedager. Resten er avspaseringsdager og dager jeg uansett ikke skulle jobbet (for det meste helgefri). Årsaken til at jeg jobbet mye mer i juni var at jeg da ikke hadde nattevaktturnus, den begynte i juli og dermed kom det en god del flere avspaseringsdager de tre siste månedene.
Jeg har jobbet fra båten i Farsund, Båly, Mandal, Kristiansand, Tregde, Skottevik, Lillesand, Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Risør, Jomfruland, Valle, Stavern, Langesund, Skien, Helgeroa, Tønsberg, Krukehavn, Åsgårdstrand og Sætre. Totalt 21 forskjellige kontorutsikter! På noen av disse stedene ble jeg liggende flere dager, mens på andre jobbet jeg flere ganger i løpet av sommeren, på vei sørover og på vei tilbake igjen.
Etter den første Sørlandsturen skrev jeg et lite innlegg om ting og tang jeg passet på å ha i orden og noen forhåndsregler jeg tok med tanke på å jobbe fra båten. De to viktigste kort oppsummert er at jeg hele tiden har brukt mitt eget, private mobilnettverk og ikke tatt sjansen på å bruke wifi-tilbudet i gjestehavnene. Noen av dem er gode, men de fleste er ganske dårlige. Noen ganger er det avhengig av hvor i havna – på hvilken brygge du ligger – for at du i det hele tatt skal få nettilgang. De fleste har åpne nettverk, noen få har lukkede. Noen har ikke det tilbudet i det hele tatt. Så det tok jeg ikke sjansen på.
Deretter sørget jeg alltid for å ligge på et sted med strøm når jeg skulle gjennomføre jobbvakter – for å være helt sikker på at PC-en ikke sluknet. Jeg har kjøpt inn en inverter med ren sinus slik at jeg kan sitte å jobbe med PC-en med strøm fra forbruksbatteriene – men jeg har ikke fått rotet meg til å installere den ennå.
Som jeg skrev i begynnelsen, så har jeg aldri trivdes mer i jobben enn jeg har gjort nå. Jeg skal ikke utelukke at jeg hadde følt det litt annerledes hvis jeg hadde måttet ha hjemmekontoret hjemme i leiligheten, men siden jeg i bunn og grunn er av den introverte typen, så tror jeg faktisk ikke at jeg ville ha trivdes noe mindre da heller.
Jeg har ikke hatt noen problemer, hverken i mars, april eller begynnelsen av mai, med å jobbe hjemmefra. Jeg har stortrivdes! Jeg kan ikke si at jeg har savnet jobbkollegene heller – det har vært mindre mas rundt meg, jeg har kunnet gjennomføre telefonintervjuer uten forstyrrelser av noe slag (både i båt og hjemme) og uten å ha måttet hysje på høylytte kolleger én eneste gang! Selvsagt hyggelig å hilse på folk – men noe direkte savn? Nei.
Det eneste jeg har savnet fra jobben er å ha tre PC-skjermer å jobbe med! Å kun ha en bærbar PC med én skjerm og mange faner oppe har vært uvant, men det er en vanesak. Jeg har kanskje vært mindre flink til å ta den halvtimes pausen vi skal ha, men jeg har spart mye tid på å ikke stå i kaffekø!
Som jeg skrev i begynnelsen har jeg altså i denne perioden (25.5-16.9) tilbakelagt 1.314,5 nautiske mil. Det fordeler seg på 576,6 nautiske mil på den første Sørlandsturen fra 25. mai til 2. juli, og med 191.9 nautiske mil i lokalt farvann inne i Oslofjorden i juli, samt 546 nautiske mil i løpet av den andre Sørlandsturen fra 4. august til 16. september. Noen vil kanskje stusse over at jeg tilbakela færre nautiske mil på den siste turen selv om jeg kom meg lengre enn på den første (helt til Flekkefjord på den siste, til Farsund/Aptabukta på den andre), men det skyldtes rutevalget.
På den første turen var jeg blant annet innom Reddalskanalen, kjørte innaskjærs via Spangereidkanalen til Farsund tur/retur, inn Rosfjorden til Lyngdal, og ikke minst helt inn til Skien. På tur nummer to var jeg ikke innom Reddalskanalen, dro på utsiden av Lindesnes på vei mot Farsund, besøkte ikke Lyngdal, og var heller ikke inn til Skien og tilbake. Var heller ikke innom Tønsberg (dro fram og tilbake inn i Tønsbergsfjorden på første tur siden jeg ikke gadd å vente med broåpning), så det er forklaringen!
Når det gjelder antall motortimer, så har jeg fra 25. mai til 16. september logget 178 timer og 15 minutter underveis med båten. Totalt, hvis vi tar med perioden fra 1. januar og fram til 21.5 – siste gang jeg brukte båten før jeg kastet loss 25. mai, så har jeg fram til 16. september totalt 219,15 motortimer hittil i år. Holder vi juli utenfor, og kun tar med antall motortimer på de to Sørlandsturene, blir det 154,50 motortimer til sammen på de to turene.
I denne 13 ukers lange perioden har jeg fylt diesel for kroner 9.713,50. Jeg vil tro at det kommer noen tusenlapper i gjestehavnsavgifter i tillegg, men jeg har ikke ført nøyaktig regnskap med disse. Jeg må gå gjennom nettbanken mer grundig for å få en oversikt, for her er det jo noen som har vært gratis, noen er betalt med Vipps, flere forskjellige apper er brukt og ikke minst automater.
Lengste etappe jeg kjørte (dog med en cirka 20-25 minutters pause for tanking) var på hele 75 nautiske mil i mai: Valle – Kreppa – Gumøysund – Skåtøysund – Portør – Grønholmsskjær – Lyngør – Sandøya – Tromøy – Hasseltangen (tanking) – Homborsund – Justøya – Skottevik – Ulvøysund – Kåsefjorden – Tømmerstø – Byfjorden – Auglandsbukta (Vågsbygd/Kristiansand).
Korteste etappe var på 1,2 nautiske mil og gikk fra uthavna på Torsøy utenfor Flekkefjord og inn til gjestehavna i selve Flekkefjord.
Lengste opphold var i Mandal, der jeg ble liggende fem dager i august. Da gjennomførte jeg de fire nattevaktene jeg hadde på rappen. To av dagene ble jeg liggende der på grunn av dårlig vær, den siste natta kunne jeg strengt tatt gjennomført et annet sted, men jeg hadde da planer om å besøke et par uthavner, og siden jeg hadde fem dagers avspasering og fri etter siste vakt, så da ville jeg ha noen ekstra dager til uthavner.
Billigste gjestehavn var Farsund der jeg lå gratis, mens dyreste som vanlig var Arendal, der jeg betalte 370 kroner (350 i havneavgift og 20 kroner i ekstra strøm – noe som uansett viste seg å være unødvendig. Antall nye havner besøkt i hele perioden endte på 26!
Så får jeg ta med som en liten kuriositet at jeg egentlig ikke hadde planlagt å ta disse to lange turene, det var helt tilfeldig at det endte opp med fem og en halv uke og seks uker og én dag! I mai skulle jeg i utgangspunktet ut på en ukestur, men fant ut underveis at jeg like godt kunne jobbe fra båten (og fikk tommelen opp for det), mens jeg på den andre turen egentlig bare hadde 17 dager til disposisjon. Jeg skulle nemlig tilbake til den 20/21. august ettersom jeg skulle være papegøyepasser (eller papegøyebarnevakt) for eks-rederinnen mens hun dro på en ferietur til venner i Polen. Men så ble Polen rødt og turen droppet og jeg fikk ti dager ekstra i fanget. Og så fikk jeg også tommelen opp for å ta noen ekstra vakter fra båten på veien hjemover, men endte opp med en ukes ekstra vakter fordi været – av det dårlige slaget – gjorde at jeg ble ganske forsinket på veien hjem. Jeg måtte jo blant annet snu over Langesundbukta og vente et ekstra døgn på Valle.
Så det var en rekke tilfeldigheter som gjorde at jeg endte opp med 13 uker i båt i sommer! Men det ga absolutt mersmak, så jeg har lyst til å se om jeg kan få tatt noen slike jobbeperioder i båten også neste sommer, nå som hjemme/gjemme-kontor er blitt mer allment akseptert… Og jeg kan jo alltids slå i bordet at jeg ikke har hatt én eneste sykedag på jobben siden 9. mars og at jeg ikke har vært mindre effektiv, snarere tvert i mot!
Hvis jeg for eksempel kunne jobbe med gjemmekontor i hele juni, så kan jeg gjerne bytte dette med å være på jobb fysisk i fellesferien i juli – da drar jeg uansett aldri på lengre båtturer ettersom jeg ikke orker overfylte havner. Og da vil jobben gjerne ha noen veteraner som meg på jobb siden det da er mange sommervikarer på jobb. Så kan jeg heller ta fire ukers ferie i august – da vil jeg ha åtte uker i båten om sommeren – det må da være en vinn-vinn-situasjon! 😀 Jeg får starte med lobbyvirksomheten nå i høst…
Å starte dagen med slike kontorutsikter som dere ser på bildene i dette innlegget, har nemlig vært en stor inspirasjonskilde til å gjøre en god jobb!
Helt til slutt, for å spe på med enda litt mer statistikk: I dette koronaåret – med blant annet null turer i mars og bare én tur i februar – så ligger jeg i skrivende stund foran skjema sammenlignet med fjoråret, med hele 81 turer så langt i år. På denne tiden i fjor hadde jeg 75 turer. Jeg er også forbi i antall overnattinger, med 84 overnattinger så langt – mot totalt 73 i fjor.
(Bildet helt øverst i innlegget er gjemmekontorutsikten fra Skottevik).
Related Images:
