En av de første drømmene jeg hadde da jeg kjøpte den første snekka mi i 2013, var å dra til Sverige. Det var liksom noe eksotisk og spennende dette med å dra i egen båt over i det «store utland». Nå er det jo en stund siden jeg har krysset grensen, men lengselen er der fremdeles.
Når jeg var fersk som båteier var jeg også i tvil om det lot seg gjøre, så jeg rådførte meg med båtkolleger om det var trygt å prøve meg på Sverigetur i ei snekke. Når jeg tenker på det nå, så må jeg nesten smile litt, for det er ikke så lenge siden jeg planla en kanaltur i Europa med samme båt!
Sverigetur ble det da også, på sensommeren 2014, da jeg hadde litt over ti måneder bak meg som båteier, men samtidig allerede var oppe i 113 turer med båten siden oktober året før! Tur nummer 114 startet 25. august, og jeg dro innom Oksenøya først for å fylle tanken og en ekstra dunk på 20 liter. Første etappe ble gjennomført på åtte timer (!) og jeg fortøyde ved en liten brygge på øya Revlingen rett utenfor Moss klokka 20.50.
Jeg husker ikke nå hvorfor jeg endte opp der – det mest naturlige ville vel ha vært å tatt natta i gjestehavna i Moss, og så sent ut i august var det vel ikke fullt der heller? Men jeg tror at jeg var oppsatt på å komme meg så langt som mulig første dag, og at jeg egentlig hadde tenkt meg lengre, men la meg på Revlingen fordi sjøen var litt for tøff og at det begynte å mørkne. Jeg ønsket ikke å snu og dra tilbake til Moss, så da ble det nærmeste brygge!
Det var jo litt spennende å ligge der, og det ble en urolig natt (og brygga er vel ikke strengt tatt beregnet på overnatting heller), men jeg var veldig fornøyd med å ha nådd så langt på én dag. I nybåten ville jeg vært i Strömstad allerede på de åtte timene!
Dagen etter nådde jeg Koster og la meg til på Vettnet. Etter å ha lagt ut noen bilder på båtforumet fikk jeg råd om å legge meg på den andre siden av brygga, for jeg lå utsatt til med tanke på det været som var meldt. Det hadde jeg ikke tenkt på da jeg la meg til, men akkurat der og da tenkte jeg at det ikke var så ille og jeg ble liggende. Jeg angret på det, fikk nesten ikke sove i det hele tatt i løpet av den mest urolige natta jeg noen gang har opplevd… Men man lærer av erfaring!
Dagen etter dro jeg videre gjennom Kostersundet og til Syd-Koster. Da stoppet gratisappen som jeg brukte som kart på mobilen – den hadde ikke kart lenger syd enn Koster. og Ipaden gikk også i svart – antakelig på grunn av for dårlig dekning. Og siden farvannet ved Syd-Koster er ganske krevende med masse grunner og skjær, så stoppet jeg båten og fant fram papirkartene. Jeg hadde for så vidt forberedt meg godt og hadde også investert i et spesialkart over Syd-Koster, så etter å ha orientert meg og funnet ut hvor jeg lå, så fortsatte jeg turen med papirkart.
Jeg endte opp på Kalvön etter tips fra en båtkollega, og overnattet der før jeg dro hjemover. Hadde sju dager på meg, og det var altså min første båtferie til Sverige. Noe om absolutt ga mersmak! Og Kalvön er fortsatt et av mine svenske favorittsteder.
Jeg stoppet opp under overfarten omtrent akkurat (ifølge kartet) der grensen gikk, og gjennomførte en liten seremoni for meg selv med å sette på det svenske gjesteflagget. Det er jo ingen regel som tilsier at man SKAL eller MÅ ha gjesteflagg, men det er god skikk og bruk til sjøs, og slike tradisjoner (som for eksempel å hilse på andre båtfolk når man passerer hverandre på blikkavstand) er jeg en tilhenger av.
Også med nybåten har jeg gjort det til en tradisjon å sette på plass gjesteflagget når jeg passerer grensen. Altså når jeg passerer, aldri før jeg krysser den! 🙂
Først i månedsskiftet oktober/november året etter fikk jeg min første tur til selve Strömstad – da var jeg i gang med mitt andre rehabiliteringsopphold på Bakke i Iddefjorden og hadde båten min med meg den første halvannen måneden. Så da rakk jeg en helgetur til Strömstad… Jeg hadde jo vært i byen før, men aldri med egen båt. Under mitt første opphold på Bakke var jeg på kjøretur over grensen sammen med andre pasienter på Bakke som hadde bil, og rakk en tur nedom selve byen for å sjekke forholdene i gjestehavna! Så jeg visste hvordan det så ut der før jeg dro av gårde på mitt første tokt dit. Litt research med andre ord!
Etter det har jeg jo vært i Sverige flere ganger, både med og uten passasjerer (eks-rederinnen, døtrene mine), i 2019 nådde jeg Göteborg med nybåten. I fjor ble det jo ingen tur på grunn av koronaen, og gudene vet hva som skjer i år. Jeg hadde håpet på en liten tur dit på sensommeren, men med den utviklingen som er nå så tviler jeg på at det blir mulig. Selv om Høie har sagt at han tror vi kan begynne å reise i mai, så gjelder det neppe over alt, og da er det uansett avhengig av smittetrykk og smittetall. Og der har jo ikke Sverige så mye å skryte av foreløpig…
Jeg kan derfor ikke se at grensene blir åpnet med det første, og nå ser det jo ut som vi er inne i en tredje bølge… Derfor har jeg i utgangspunktet planlagt for en Norgesferie med båt også i år. Noe jeg har skrevet om tidligere her.
Men hva er det så med Sverige som gjør det så spesielt? Nå har jeg jo vært på lange båtturer til Sørlandet fem ganger siden 2018 og begynner å få et grunnlag til å sammenligne. I fjor ble det jo to lange turer – nettopp fordi Sverige var stengt og uaktuelt å dra til. Så Sørlandet har også seilt opp – bokstavelig talt – som en favoritt også hos meg, det er ingen tvil om at det er mye vakkert å skue også i Norge!
Jeg vil si at skjærgårdene er like vakre og spennende, men begge har sine egne særpreg. Vakker natur er vakker uansett i hvilket land naturen befinner seg.
Så jeg vil ikke si at det for meg nødvendigvis er naturopplevelsen som er det viktigste med det å dra til Sverige.
Prisene på land i Sverige er jo ganske rimeligere enn i Norge – selv om jeg ikke handler tobakk og sigaretter og heller ikke så altfor mye alkohol – men gjestehavnene ligger på samme nivå som norske – her er det ikke spesielt mye å spare – og i begge land er det dyrere i toppsesongen – men her er Sverige nok et hakk verre.
Jeg husker da jeg og eks-rederinnen besøkte Fjällbacka for første gang i 2016. Havneverten fortalte at uka etter – da toppsesongen begynte – så doblet prisene seg! Og vi betalte allerede 370 kroner…
Nå slipper jeg for så vidt stort sett unna de dyreste prisene uansett siden jeg unngår båtferie i den tiden andre tar ferien sin… men likevel! Unntaket er faktisk nettopp Fjällbacka – de to gangene jeg har vært der har faktisk vært i juni og juli, men ikke toppsesongen, bare nært opptil. Dermed har jeg bestilt forhåndsplass via Dockspot og betalt noen kroner ekstra. men ikke den mest ublu prisen – dog fortsatt det dyreste jeg har betalt i Sverige. Men så er vel da også Fjällbacka et av de mer populære stedene langs den svenske vestkysten. Både på Koster, i Strömstad og andre steder har jeg betalt mye mindre.
Hovedgrunnen til at det er spennende og morsomt å dra til Sverige for meg er vel rett og slett at det er Sverige! Det er utlandet. Det er svenske flagg. Det er svensk språk. Svensk kultur. Og som sagt, svenske priser. På land. Billig Pepsi-Max, ikke minst! Og Pepsi-Max med ingefær i 1,5 liters-flasker! Og det er litt annerledes å være i Sverige, rett og slett. Jeg tror det er så enkelt at det ikke er Norge! Det er en egen, og veldig god, følelse å passere landegrensen i egen båt.
Det er vel også litt mer skjærgård i Sverige ( i alle fall på vestkysten) enn i Norge på Østlandet og Sørlandet. Når jeg starter båtferien fra Nesodden, så er jo den første virkelige skjærgården jeg kommer til utenfor Tønsberg. Så er det litt på Hvaler-siden og etter at du har passert Langesundbukta er det litt før Kragerø. Deretter må du jo nesten inn til Lillesand og til Blindleia for å oppleve ordentlig norsk skjærgård. Ellers er det ganske mye åpent.
I Sverige begynner jo skjærgården rett etter at du har passert over Sekken. Og fortsetter til Göteborgområdet. Det er nok også noe av forklaringen.
Siden jeg ikke har bil eller billappen så er det stort sett når jeg har vært passasjer hos andre i bil på tur til Svinesund eller Strömstad (på skjærtorsdager) at jeg har vært i Sverige! Et par mellomlandinger med fly og et par korte opphold i Stockholm er egentlig det jeg har vært i Sverige i voksen alder. Så etter jeg har fått båt har jeg vært mer i Sverige og sett mer av Sverige enn noen gang før. Jeg har til og med vært på progrockfestival!
Det blir absolutt flere turer til Sverige og flere steder jeg skal både besøke og gjenbesøke når det blir mulig å dra dit!
Related Images:
