Jeg skrev et lite innlegg i desember i fjor hvor jeg tenkte litt høyt om hva som kom til å bli målet for årets båtferie. Jeg kom til den konklusjonen at den nok ville ligne veldig mye på hvordan fjorårets ferie forløp. Og det har jeg fått rett i, dog med en liten vri. Hvis det går slik jeg håper…
I fjor konkluderte jeg med at årets båtsommer nok ville komme til å se ganske lik ut som i år, og at jeg ville satse på å ta selve ferien i august/september, med kanskje en tur til Sørlandet i mai/juni og antakelig det samme på sensommeren, samtidig som jeg holdt et lite vindu åpent for en eventuell tur til Sverige på sensommeren hvis det ble lettelse på tiltak og reiserestriksjoner.
Slik det ser ut nå er sannsynligheten stor for at det blir Sørlandet som planlagt, men jeg har tenkt å fortsette litt lenger enn det jeg rakk å gjøre i fjor.
For at alt skal klaffe er jeg imidlertid også i år avhengig av at jobben stiller seg positiv til at jeg har hjemmekontor fra båten – altså gjemmekontor.
Det svaret venter jeg fortsatt på, men de har ikke stilt seg helt på bakbena ennå. Faktum er vel uansett at hjemmekontor fortsatt kommer til å være standard en lang periode framover, og derfor håper jeg det går i orden også i år. Til neste år blir det nok ikke et alternativ, da er nok situasjonen forhåpentligvis tilbake til normalen igjen, så skal det bli noe av slik jeg tenker meg, så må det nesten gjøres i år.
En annen ting som også taler for meg, er at jobben i skrivende stund ikke har noe eget lokale! Vi flyttet ut av lokalene våre i forrige uke, og flytter ikke inn i våre nye lokaler før i begynnelsen av mai! Jeg skrev litt om dette for en liten stund siden. Årsaken er koronaforsinkelser dit vi skulle flytte. Så nå foregår virksomheten hovedsakelig fra hjemmekontor uansett, bortsett fra at det er leid midlertidig plass for noen nøkkelfunksjoner. Med dette som bakteppe, så tror jeg sjansene er ganske gode for at jeg får tommelen opp.
Hvis det går som jeg håper planlegger jeg å bruke båten som kontor i deler av mai samt juni, og derfor planlegger jeg å kaste loss senest 18. mai. Jeg regner med at det er stor sannsynlighet for at 17. mai i år ikke blir som vanlig denne gangen heller, og hvis det dermed er sjanse for at det blir en 17. mai-kortesje/konvoi på fjorden i år som i fjor, så vil jeg gjerne være med på det. I tillegg er det en festival som jeg har deltatt på samtlige utgaver av – We Låve Rock – og hvis den går av stabelen som planlagt, så blir det 14. og 15. mai – så det passer jo perfekt!
Men som jeg nevnte innledningsvis, så har planen min i år en liten vri… I år er nemlig planen å fortsette videre oppover norskekysten. I fjor kom jeg meg til Flekkefjord og til Hidra, i år har jeg tenkt meg enda lenger vest/nordover, kanskje helt til Trondheim? I alle fall så langt jeg kommer før jeg må dra tilbake. Men når jeg drar tilbake så lar jeg båten ligge igjen. Om det blir i Bergen, Ålesund eller Trondheim er egentlig ganske uvesentlig, jeg drar så langt jeg kommer i første del av ferien (det vil si – kommer jeg til Trondheim tidligere enn ventet så snur jeg uansett der).
Deretter jobber jeg deler av fellesferien fysisk i jobbens lokaler (da de gjerne vil ha noen veteraner til å holde sommervikarene i ørene…), tar den tradisjonelle uka på fjellet med ungene, og drar deretter tilbake til båten og fortsetter turen/returen, men da som ren ferie. Og siden jeg har en del ferieuker å ta av, og i tillegg seks dagers ubrukt ferie overført fra i fjor, så blir det ren båtferie i hele august og to-tre uker av september. Jeg er åpen for å ta noen jobbevakter fra båten i slutten av september hvis været skulle stikke kjepper i hjulene og forsinke hjemkomsten.
Et slikt opplegg vil gi meg tidenes norske båtferie for min del – å utforske de vestlandske fjordene og skjærgården har jeg alltid hatt lyst til – og tanken på å dra inn Geirangerfjorden med egen båt er jo så fristende at jeg nesten ikke kan sitte stille her jeg sitter…
Jeg må jo innom en del fjorder på Vestlandet også, og ikke minst Lysefjorden i Rogaland. Med min skepsis overfor store høyder kommer jeg nok aldri til å gå opp til Preikestolen – det er nok mer i min ånd å knipse et bilde av den fra sjøen…
Sognefjorden må jo prøves, mange idylliske steder der også – og besøke venner og kjente både i Stavanger og Bergen står også på lista.
Foruten Geirangerfjorden er lysten stor til å besøke både Øye (med fantastiske Union hotell), Åndalsnes og selveste Tresfjorden (der båten ble «født»). Ideelt sett skulle jeg jo ha bestilt et rom på Union og overnattet der, men når man er på båttur med egen båt så er det omtrent umulig. Jeg vet jo rett og slett ikke når jeg ankommer, det er umulig å si 100 prosent, det er – bokstavelig talt – avhengig av vær og vind. Og uansett så er det allerede nå vanskelig å få rom i slutten av juni…
Men kanskje det går an å spise lunsj eller middag der, selv om man ikke er gjest? Det må sjekkes nærmere ut – en opplevelse vil det uansett bli det også. Hotellet ligger bare noen få minutters spasertur fra en liten gjestebrygge.
For at turene inn til Øye og Geiranger og Tresfjorden skal bli noe av, er det uansett avhengig av at jeg kommer meg forbi Stad uten problemer…
Jeg må nemlig passere landets mest værharde område, Stadlandet, og siden skipstunnelen ikke er ferdig før om rundt ti år, så kan jo det bli en spennende opplevelse – hvis jeg er uheldig… Men samtidig er det kun Stad og stykket mellom Hidra og Stavanger som er de virkelige åpne områdene jeg må gjennom. Resten av ruta kan jeg stort sett holde meg innaskjærs, Og sistnevnte etappe er tre ganger lengre enn Stad. Men jeg har vel ennå til gode å lese en turrapport der man skriver at man passerte Stad i pent vær…
Men det er ingenting å stresse med nå. Det får gå som det går når den tid kommer.
Planen er også, selvsagt, å besøke noen byer mens jeg er der, som Ålesund og Kristiansund, byer jeg ennå ikke har vært i. Innom Molde med båt for første gang må jeg jo prøve også, og hvis det blir Trondheim så blir jo det en bonus. Og har jeg først passert Stad, så må jeg jo nesten innom Trondheim også!
Sist gang jeg var i Trondheim var i oktober 2015. Da rakk vi å besøke Rockheim, og der lå det en småbåthavn (som så ut til å være under bygging) rett ved… Bildet er jo snart seks år gammelt, så jeg regner med at det ser litt bedre ut der nå enn da. Nå vet jeg jo ikke om det er noen gjestehavn der (ifølge Havneguiden skal det være det), men et besøk på Rockheim står absolutt på timeplanen ettersom vi ikke rakk over alt når vi var der.
Da var jeg fortsatt litt svak til beins etter amputasjon nummer to og var nettopp begynt på opptreningsperiode nummer to på Bakke utenfor Halden. Så jeg orket ikke å gå så lenge av gangen. Mener jeg faktisk ble hentet av servicepersonale på Værnes og trillet i rullestol til utgangen… Nå er jeg heldigvis i bedre form! Men uansett ville det jo vært perfekt å ligge rett utenfor Rockheim!
Jeg har forhørt meg litt blant båtkolleger og har allerede noen tilbud der jeg kan legge båten fra meg i både Ålesund og Bergensområdet. Det bør være en god plass å ligge på, helst med webkamera slik at jeg kan sjekke hjemmefra at alt står bra til, og eventuelt få noen båtkolleger til å sjekke den med jevne mellomrom. Det ser ut til å kunne ordne seg uansett. Blir jo litt spesielt å ikke bare kunne ta meg en liten svingom i nærmiljøet når jeg er hjemme, men det overlever jeg greit med tanke på den flotte opplevelsen som venter meg etter pausen!
Så nå får jeg bare sitte og vente på svaret fra jobben. Blir det ja er det jo helt fantastisk, blir det nei må jeg innrømme at jeg blir veldig skuffet, men da blir det vel uansett ferie, kanskje både i juni og august, med tur til Sørlandet i juni og kanskje Sverige etter fellesferien, hvis det er åpnet. Hvis ikke blir det kanskje ny Sørlandet-tur eller kanskje Telemarkskanalen?
Men drømmesommeren blir toktet til Vestlandet, Møre og Romsdal og Trondheim!
Related Images:
