Strøm om bord i båt er det skrevet mange bøker om, og jeg har flere av dem. Men noen elektriker er jeg absolutt ikke. Rett før jeg skulle ut på årets tokt streiket batteriladeren som fulgte med båten, og jeg fikk låne en ekstra lader som en båtkollega hadde. Så langt alt greit. Men på slutten av det litt for lange oppholdet mitt i Mandal, så begynte problemene.
Det begynte med at jeg på morgenen oppdaget at brusen jeg tok ut fra kjøleskapet var lunken, ikke kald. Og da trodde jeg først at kjøleskapet hadde tatt kvelden. Men så la jeg merke til at batterimonitoren viste et veldig lavt tall, helt nede i 12,1V. Det er en spenning som tilsier at batteriet er nesten helt utladet, noe som jeg synes var veldig merkelig, ettersom jeg hadde ligget i Mandal i en uke med landstrøm og batterilader på. Et fulladet batteri har en hvilespenning på minst 12,6V.
Så dermed måtte man begynne å feilsøke etter beste (og manglende) evne! Med god hjelp fra båtkollegaer på båtforumet prøvde jeg å finne ut av det, men det skapte bare større forvirring, uten at jeg kom nærmere en løsning. Først viste laderen at den ikke ladet lenger, fordi displayet på den triumferende fortalte at batteribanken var fulladet. Men det visste jeg jo ikke var riktig ettersom batterimonitoren viste noe helt annet.
Jeg tok deretter fram en batteritester fra Biltema, som fortalte meg at alle batteriene var «helsemessig» i god stand, men at alle forbruksbatteriene trengte å lades. Den viste at de ikke ble ladet i det hele tatt, mens laderen var såre fornøyd med seg selv og altså påsto det motsatte…
Startbatteriet var dog i noe bedre stand.
Jeg tok deretter fram multimeteret, som måler spenning og strøm på det meste. Dog har jeg aldri brukt det før, så etter litt googling og nok litt hjelp fra båtforumet, så fikk jeg stilt det inn riktig. Og multimeteret fra Clas Ohlsson var enig med batteritesteren fra Biltema: Her var det ikke mye futt! Startbatteriet var omtrent halvladet og forbruksbatteriene nærmet seg totalt utladet!
Den natten gikk jeg til sengs med alle batterier slått av og laderen fortsatt slått på. På morgenen hadde den ombestemt seg og det så ut som om den ladet, men jeg kunne ikke måle noen endring hos noen av batteriene.
Nå var det blitt søndag, og jeg var klar for å komme meg vekk fra Mandal denne gangen. Værmeldingen og bølgevarslene var noe varierende, så jeg tenkte at i verste fall kommer jeg meg til Båly, i beste fall til Farsund. Fordi jeg skulle begynne på den første av fire nattevakter på kvelden, så måtte jeg legge meg til et sted med strøm. I tillegg somlet jeg med å komme meg av gårde, så jeg var usikker på om jeg ville rekke til Farsund tidsnok.
Først måtte jeg uansett fylle opp med litt diesel, så jeg tok den nærmeste, selv om jeg visste at det var en krone dyrere per liter, men jeg hadde egentlig ikke tid til å ta omveien til Gismerøya, pluss at været ikke fristet til det. Jeg visste jo egentlig ikke hvordan det sto til utenfor Mandalselva.
Men kombinasjonen av vind og strøm samt at baugpropellen sviktet – antakelig på grunn av for lite strøm – gjorde at første forsøk var totalt mislykket. Jeg prøvde en gang til, men svingte for bratt inn og måtte ha et tredje forsøk! Da gikk det til gjengjeld omtrent 100 prosent perfekt, så den var jeg fornøyd med!
Deretter var det bare å sette ut fra elva og komme seg avgårde. Det var deilig å være på tur igjen, selv om jeg var spent både på om jeg ville rekke fram tidsnok, og på hvordan batteriet ville klare seg. Startbatteriet var jo også noe dårlig ladet, og jeg var spent på å se om det ble ladet opp mens jeg kjørte, for ble det ladet av motoren så var det i alle fall ikke noe i veien med dynamoen.
Da jeg kom meg litt ut i åpent farvann ble jeg litt irritert på meg selv. Jeg vet jo av erfaring at værvarslene kan variere stort, noen ganger er det verre enn meldt, andre ganger bedre. Denne gangen var det siste alternativ som var riktig, og mye tyder på at jeg kunne ha dratt mye tidligere. Siden jeg hadde fylt opp tanken nesten full, så valgte jeg å guffe litt på og ta utsiden av Hille mot Båly og Spangereidkanalen. Å runde Lindesnes på utsiden var ikke aktuelt, men bølgene var ikke til hindring for at jeg kunne droppe indre lei til Båly, og dermed spare inn en god del tid.
Jeg bestemte meg derfor for å dra rett til Farsund og beregnet at jeg ville være framme til 22.45 – og ha 15 minutter på meg til å fortøye og plugge inn landstrømmen før nattevakta var i gang. Det skulle holde.
Etter Spangereidkanalen gasset jeg ytterligere på der det var lovlig, og lå vel jevnt over i 11-12 knop, noe som er mye til meg å være, jeg tøffer stort sett rundt i mellom 8 og 9 knop, gjerne lavere. Men det var viktig for meg å komme fram tidsnok, og jeg kjørte jo ikke akkurat så fort at det var vanskelig å holde oversikten! Etter at jeg hadde passert Kongshavn begynte det å bli litt disete/tåkete, men jeg hadde god sikt helt inn til Farsund, der jeg la til kai 22.50 og var på plass foran PC-skjermen til riktig tid!
Det er nå femte gang jeg er i Farsund og akkurat som vanlig begynte det å regne. Det har stort sett regnet hver gang jeg har vært her. Regnværet som kom denne natta og som fortsatte til langt ut på formiddagen mandag, var imidlertid av det virkelig kraftige slaget, det virkelig pøste ned, og nok en gang priset jeg meg lykkelig over at jeg spanderte på meg både ny takkalesje og oppfriskning av hovedkalesjen samt impregnering. Verdt hvert eneste øre!
Planen her i Farsund er å ta tre av de fire nattevaktene herfra. Det er på grunn av været. Først på onsdag formiddag skal det slå om og vindretningen og vindstyrken bli gunstig for å runde Lista og komme meg til Egersund. Det er i alle fall planen.
Jeg tok ikke sjansen på å la hverken forbruksbatteriene eller startbatteriet stå på denne natten heller. Startbatteriet hadde imidlertid ladet seg noe opp under turen fra Mandal, noe som tydet på at dynamoen i alle fall virket. Etter at jeg hadde fått sovet noen timer ringte jeg et lokalt firma, Marin Elektro og lurte på om de kunne hjelpe meg å få sjekket nærmere hva som var galt. Selv målte jeg nok en gang forbruksbatteriene til 12,2V, mens startbatteriet lå noe høyere.
Det var jo ikke så lenge igjen av dagen og nærmet seg stengetid, så jeg håpte at de kanskje kunne hjelpe meg på tirsdag, men en servicemann der ringte meg opp for å forhøre seg nærmere om problemet mitt, og vi ble enige om at jeg skulle ta båten og tøffe over til dem – de lå nemlig bare fem minutter fra gjestehavna – og få ham til å se på batteriene. Han skulle nemlig bli værende på området utover kvelden ettersom de ventet på en båt som skulle levere en flytebrygge! Så siden han først var der kunne han ta en titt!
Så dermed kastet jeg loss i halv seks-tiden på ettermiddagen og dro over. Han kom om bord med måleutstyr og sjekket batterier og lading opp og i mente. Konklusjonen var rett og slett at det var laderen som hadde gitt seg. Dynamoen var også bra, slik at det ikke er noe fare for meg å kjøre videre siden startbatteriet hele tiden blir ladet opp når motoren er i gang, men han var bekymret for at alle batteriene var så nedladet. Det endte med at jeg fikk montert en ny lader mens jeg først lå der – det måtte jeg jo ha uansett.
Forøvrig greit å få bekreftet at det multimeteret jeg hadde viste det samme som den adskillig proffere varianten han hadde med seg. Da vet jeg i alle fall at det fungerer etter hensikten.
Han anbefalte meg også å få tatt en skikkelig test av batteriene når de var fulladet, for å kontrollere hvordan tilstanden er. Det viste seg nemlig at den Caltek-måleren jeg hadde viste ganske likt som den profesjonelle måleren han hadde med seg, så batteriene er veldig utladet og han regnet med at det tar et par døgn før de er helt på topp igjen. Da anbefalte han at jeg fikk testet batteriene skikkelig for å finne ut hvilken tilstand de er i, det må nemlig gjøres når de er toppladet. Han mistenkte at det kunne være en cellefeil i en av dem. Kanskje det er på tide å bytte dem ut? Jeg skal i alle fall se om jeg kan finne ut hvor gamle de er.
Laderen virket jo i alle fall så sent som i Risør og Grimstad. Kan ikke huske at det var noe spesielt svak lading hverken i Lillesand eller på Skottevik heller, først i Mandal at jeg oppdaget det da kjøleskapet slo seg av.
Men nå er i alle fall en lader som virker på plass. Det tar nok et par døgn fø de er fulladet, så jeg fortsetter med å ha batteribanken avslått, slik at de ikke belastes i unåde. Men jeg må slå dem på når jeg skal fylle vann på kaffetrakteren (må ha strøm til vannpumpa) og når jeg skal skylle ned på do (har elektrisk spyling).
Hvis alt går som planlagt nå, så kommer neste blogginnlegg fra en havn og et fylke jeg ikke har besøkt med egen båt før. Det er da årets eventyr starter for meg for alvor!
Related Images:
