Fra rundreise i Ryfylke til værfast i Stavanger

Er det en ting som er sikkert når det gjelder båtlivet, så er det at det aldri er noen vits i å detaljplanlegge. Derfor har jeg aldri gjort det i nevneverdig grad. Og det beste eksempelet har jo vært årets tokt, hvor den viktigste faktoren flere ganger har spilt meg et puss, nemlig været.

Jeg har vel opp gjennom årene som båtblogger nevnte dette mantraet flere ganger: Været kan man ikke gjøre noe med. Det er været som bestemmer hvor turen går, eller i alle fall hvordan turen går.

På denne turen har været spilt meg et puss flere ganger. Det mest overraskende var at det skapte så mye forsinkelser allerede i juni, at det skaper problemer nå i september-oktober er imidlertidig ingen overraskelse. Det er mer som ventet. Været til sjøs er veldig ustabilt om høsten.

Derfor har jeg ikke kommet lenger enn til Stavanger foreløpig på denne returen. For noen dager siden var prognosene at jeg kunne klare å komme meg over Jæren (det lengste åpne strekket på denne turen) i dag tirsdag, men nå er det torsdag som ser mest lovende ut. Går det ikke da kan dette ta lang tid…

Så jeg håper på torsdag (i dag)- hvis værmeldingene ikke forandrer seg igjen da, så satser jeg på å prøve å gjøre meg ferdig med Jæren og kanskje også Lista i en fei… Det blir i så fall en veldig lang etappe, men heller det enn å bli liggende værfast i en uke eller mer.

Opprinnelig da jeg planla turen, så skulle jeg egentlig ha vært hjemme nå og begynt å jobbe fra jobbens lokaler. Men så spurte jobben om jeg kunne ta noe vakter andre i uka i august likevel, istedenfor ferie. Det sa jeg ja til, mot at jeg la de feriedagene på slutten av måneden og da fikk 4. oktober som ny jobbestart.

Så fikk jeg spørsmål om å ta noen vakter nå i september og sa ja da også, mot at de fire nattvaktene som startet 4. oktober kunne tas fra båten. Det fikk jeg ja til, og med avspaseringsdager da, så ble ny jobbstart natt til 15. oktober…

Jeg tenkte jo da at de ekstra dagene kunne komme godt med, og det har jeg fått rett i! Foreløpig ser det ut til at jeg kan klare å rekke den 15, men det er langt fra sikkert.

Men misforstå meg ikke, jeg har absolutt ikke noe i mot noen flere dager i båten!

Jeg avsluttet forrige innlegg med at jeg ikke var helt sikker på om jeg skulle prøve å komme meg over Jæren på lørdagen eller om jeg skulle dra innaskjærs. Jeg dro avgårde med kursen ut av Karmsundet for å se hvordan forholdene var når jeg kom ut i mer åpent lende, kanskje kunne jeg i alle fall komme meg til Kvitsøy?

Men det tok ikke mange minuttene etter at jeg var ute i mer åpent farvann før jeg kjente at dette ikke var noe for meg, og snudde for å ta veien innaskjærs. Jeg var kanskje fremdeles litt skremt etter opplevelsen jeg hadde fått utenfor Bømlo, og følte meg ikke klar for mer utfordrende vær der og da.

Mens jeg lå i Kopervik fikk jeg et uventet besøk av en båtkollega som har fulgt turen min via båtforumet på baatplassen.no. Han hadde vært hos middag hos svigerforeldrene og kom om bord med den reneste Røde Kors-pakken: Middagsrester, Twist, Pepsi-Max og peanøtter! Nydelig mat som jeg fortærte senere den kvelden, og resten har jeg nydt med velbehag de påfølgende dagene…

Mange flotte mennesker jeg har møtt på denne turen, det er sikkert og visst!

Han kunne for øvrig fortelle meg at et strekket hvor jeg hadde den ubehagelige opplevelsen var godt kjent lokalt som et sted der det alltid var ille. 

Da jeg dro fra Kopervik på lørdag, så støtte jeg på kystvaktskipet Tor rett utenfor. Så at det kom en rib eller noe slikt kjørende fra land og ut til skipet, og kort tid etter begynte det å seile videre i retning Haugesund, mens jeg dro motsatt vei.

På forhånd hadde jeg beregnet at hvis været var ille, så ville det ikke ta mer enn en halvtimes tid for meg å snu, kjøre tilbake i sundet og deretter begynne på ruta som gikk innaskjærs. Og jeg hadde beregnet det ganske godt, for jeg telte 27 minutter på klokka da jeg kunne snu baugen inn ved Lammeneset og kjøre en rute som båtkollegaen som kom på besøk hadde vist meg.

Ruta brakte meg forbi det imponerende anlegget ved Kårstø – som er Europas største anlegg for behandling av gass og lettolje. Det var store skilt langs anlegget som forkynte at det var en 200 meters sikkerhetsgrense, så jeg holdt meg godt unna da jeg tøffet forbi.

Ryfylke er et distrikt i den nordøstlige delen av Rogaland, og foruten Kårstø er det et vell av øyer og små tettsteder spredt rundt. Man kan for eksempel gå helt inn til Sauda med båt, eller inn Lysefjorden for å titte på Preikestolen nedenifra, eller gå de 4444 (!) trinnene opp langs de gamle kraftgatene i Flørli.

Sistnevnte, med mine utfordringer, ville aldri vært aktuelt og selv om det er en gjestebrygge der, så får jeg ikke lagt til alene ettersom det er fortøyning med bøye bak og baug mot brygga, noe som er teknisk veldig utfordrende for meg både på grunn av protesen, men også på grunn av båtens utforming med veldig høy hekk.

Sauda var heller aldri i mine tanker, men jeg hadde litt lyst til å dra inn Lysefjorden og ta et bilde av Preikestolen. Men på grunn av været i Stavanger ble jeg liggende der og vente istedenfor å dra innover på nytt – for jeg kom nemlig i nærheten av Lysefjorden i løpet av helgen som var.

Etter Kårstø dro jeg nemlig litt lenger inn i Boknafjorden, i retning mot Sjernarøy og deretter under broen i det jeg tror kalles Sjernarøysundet. Da kom jeg forbi Helgøya og gjestehavna i Helgøysundet. Der var det helt tomt. men jeg hadde ikke lyst til å ta en pause da, så jeg fortsatte gjennom sundet og under en ny bro.

Helt på måfå og uten noen plan bestemte jeg meg for å ta til babord etter at jeg hadde passert sundet. Jeg så en ferge som kom ut fra en øy ganske langt fra der jeg befant meg akkurat da, og etter å ha sjekket med internett så fant jeg ut at det var en liten gjestehavn der, så da dro jeg inn til et lite sted, et veldig lite sted, som het Eidsund. Det ligger på øya Ombo, som er den nest største øya i Rogaland etter Karmøy.

I Eidsund har de et fint bryggeanlegg, en Joker-butikk og et fergeleie. Samt drivstoffylling. Noe annet kunne jeg egentlig ikke se, ikke fra der jeg lå i alle fall. Om det i det hele tatt finnes noe slag sentrum der, så er det i alle fall ikke ved sjøen der jeg lå…

Jeg slappet litt av og spiste litt og fant ut at jeg skulle stikke innom butikken og handle inn et par ting, for å finne ut at den hadde stengt allerede klokka 15. Så da ble det retur til båten og avgang fra Eidsund og videre inn i fjorden!

Her fulgte jeg samme taktikk som ved Helgøysundet og tok til babord nok en gang! Jeg dro da videre inn fjorden og fulgte øya Ombo før jeg tok til styrbord da jeg kom til spissen av øra Randøy. Da vurderte jeg å dra innom et sted som heter Hjelmeland, men valgte å snu skuta vestover igjen ettersom jeg tenkte at jeg kanskje burde begynne letingen etter et sted å ligge for natten…

Jeg dro da inn Ølesundet og inn i Fisterfjorden. Jeg fant ut at båtforeningen i Fister hadde 60 meter gjestebrygge og tenkte at jeg kanskje skulle overnatte der. Det var ikke mye å se der, og et stykke å gå til nærmeste butikk, men jeg tenkte jeg kunne dra inn og se. Stedet er ikke omtalt i Havneguiden – hvilket ikke er overraskende. Etter å ha brukt den i mange år er jeg blitt mer og mer skeptisk til den. Jeg finner mange feil, også i onlineversjonen, og i løpet av denne turen har jeg vel kommet til den konklusjonen at jeg ikke kommer til å abonnere på den lenger. Den er rett og slett for dårlig. Man skulle jo tro at man fikk riktig informasjon i online-versjonen, men det er opplysninger der som er flere år gamle og ikke stemmer, alt fra butikker og dieselanlegg som er nedlagte og til gal plassanvisning – den viser til gjesteplasser som ikke eksisterer osv. I det hele tatt!

Redningsselskapets oversikt Velihavn er heller ikke mye bedre. Mye feilinformasjon der også, men så er den da gratis. Og den nevnte altså Fister, dog veldig sparsomt.

Og det endte opp med at jeg dro inn, så meg om uten å kunne finne en antydning til gjestebrygge, og ga opp. Hvis en båtforening opererer med gjesteplasser til besøkende, så burde de jaggu meg sørge for å vise hvor plassene er! Jeg så dog en brygge på utsiden av båthavna, men den var sliten og møkkete, okkupert av et mylder med måker, uten strømstolper og vann, og uten noen landgang, så jeg håper for foreningens skyld at det ikke var den aktuelle gjestebrygga, for da bør besøkende båtgjester sky den havna som pesten!

Nuvel, jeg fortsatte da turen videre sørvestover og tenkte at jeg burde komme meg til Jørpeland. Det ville være en greit utgangspunkt for en tur innom Lysefjorden, som jeg på den tiden fortsatt hadde i planene.

Men da jeg nærmet meg Tau, som vel ligger en times tid fra Jørpeland, så begynte det å nærme seg kvelden, og jeg kjente også at jeg var litt sliten, så jeg valgte å dra inn der istedenfor. Ifølge den allerede nevnte (og utskjelte!) Havneguiden, så skulle det være gjesteplasser både utenfor og innenfor moloen. Jeg tenkte da at det var like greit å legge meg på innsiden.

Ifølge guiden var da også gjesteplassene på utsiden mer utsatt for bølger fra ferger og annen skipstrafikk, pluss at det var ganske grunt der. Nå stikker jo ikke jeg dypt, men med tanke på vind og slikt dro jeg altså på innsiden. Jeg la meg til ved et kaikant som var passe høy og var ganske fornøyd inntil jeg så at strømskapet var låst med hengelås… Gikk da litt innover på kaien til en fyr jeg så i en liten seilbåt og spurte ham om råd.

Han hadde aldri hørt om at gjestebåter hadde adgang til den kaia jeg lå på, der brukte det å ligge større skuter og skøyter mer og mindre fast. Så da gikk jeg surmulende bort til båten min igjen mens jeg nok en gang forbannet Havneguiden, løsnet fortøyningene og dro ut igjen for å legge meg på den andre siden der det var 100 prosent sikkert at det var gjesteplasser!

Men på veien ut av moloen så jeg et par båser som var merket med grønne skilt og da forstod jeg at fyren i seilbåten nok ikke hadde helt rett, det var tydeligvis mulig å legge seg i en slik ledig bås, et system som mange båtforeninger opererer med. Men da var jeg allerede på god vei ut av havna, og gadd ikke snu.

Jeg var eneste gjestebåt på den ganske lille gjestebryggekroken, men lå greit til der, rett utenfor servicebygget også. Så da endte jeg med å ligge der til neste dag. La ikke spesielt merke til noen skipstrafikk eller bølger fra ferger heller. Det lå et skip og lastet ved mølla rett overfor gjesteplassene og det duret litt fra anlegget, men ikke så mye at jeg ikke fikk sove.

Selve Tau fikk jeg egentlig ikke noe spesielt inntrykk av. Ved båthavna var det en rekke nye rekkehus og leiligheter, og da jeg tok en tur opp til nærmeste butikk (tok rundt 25 minutter) så gikk jeg gjennom det som så ut til å være en veldig koselig park, men jeg kan ikke være helt sikker ettersom det var beka mørkt da jeg gikk der, og stien var sparsomt opplyst. Måtte ta fram telefonen og brukte lommelyktfunksjonen på den for å se hvor jeg gikk på de mørkeste områdene…

Dagen etter som jeg altfor lenge, og jeg skjønte ganske fort at jeg bare kunne glemme å komme meg innom Lysefjorden. Det hadde også begynt å blåse opp da jeg endelig fikk kastet loss. Men siden det ennå var noen timer før det begynte å bli mørkt, så tenkte jeg i alle fall at jeg ikke behøvde å ta den strakeste veien inn til Stavanger.

Så derfor dro jeg videre slik jeg opprinnelig hadde tenkt, og etter en times tid ankom jeg Jørpeland og tenkte at jeg vel kunne stikke innom der og se meg rundt. De hadde også dieselfylling og jeg hadde tenkt å fylle opp tanken slik at den var full før jeg skulle over Jæren. Jeg hadde tenkt å fylle den opp i Tau, men glemte det helt da jeg dro.

Dieselbrygga i Jørpeland viste seg imidlertid å være av den høye typen, så det ble ikke tanking der heller. Jeg tok en rask tur på land for å se meg om, og deretter dro jeg videre. Men ikke uten å ha observert at stedet nok har sin andel med rånere. Kom et par biler som stilte seg opp like ved gjestebrygga, og en av dem, så ut som en eldre Volvo stasjonsvogn (uten at jeg kan garantere det), hadde et stereoanlegg som antakelig var mer verdt enn bilen. Det ble spilt veldig høyt, og da mener jeg VELDIG HØYT!

Men det eneste jeg hørte var bassen, klirringen av karosseriet på bilen, og skranglingen i mine egne tenner. Like greit å komme meg avgårde før jeg måtte sette på meg nyrebelte… Det var litt sjø inne i havnebassenget da jeg dro, skulle ikke forundre meg om bassen hadde noe med det å gjøre også!

Etter denne audiovisuelle opplevelsen satte jeg kursen mot øya Idsal og Idsalsundet og deretter tok jeg til styrbord – vestover – og inn i det jeg tror heter Horgefjorden – mulig den heter noe annet så langt inn – men på kartet finner jeg bare det navnet.

Nå hadde det begynt å blåse opp litt igjen, og jeg dro inn ved Tingholmen og inn til Hommersåk, der det både er en båthavn og dieselfylling. Men jeg måtte gi opp forsøket på å fylle fordi man der må legge seg i båser for å få fylt. Det er vel og greit, men problemet er at utriggerne på disse båsene skrånet oppover. 

Med mine balanseutfordringer ble det rett og slett umulig å kunne balansere med krykke og dieselslange og å få begge deler med meg på den skrånende utriggeren uten å falle i sjøen, jeg måtte rett og slett gi opp. Og at jeg gjorde riktig i å ombestemme meg forstod jeg var riktig da jeg hadde problemer med å komme meg tilbake om bord i båten – med krykke og uten drivstoffslange! Det var såvidt det gikk. Det er bare å konstatere at noen utfordringer rett og slett er for vanskelige for meg.

Vel, jeg har fortsatt nok på tanken, men må fylle den opp før jeg beveger meg over Jæren.

Jeg dro deretter videre til Stavanger og det hadde begynt å mørkne da jeg endelig kom meg inn i en gjestehavn og fikk lagt meg til i en bås. Men det får dere lese om i neste innlegg, for dette er allerede blitt altfor langt!

Når dere leser dette er jeg uansett – forhåpentligvis – på vei over Jæren! Jeg vil etter planen starte med en gang det lysner, og skal innom for å tanke før jeg fortsetter. Men det ligger uansett på ruta og blir ingen omvei. 

Vil dere følge meg på ferden kan dere gå inn på enten marinetraffic.com eller vesselfinder.com og søke på Bergtatt. Da vil dere kunne se posisjonen min – men den oppdateres via en mobilapp og blir ikke kontinuerlig oppdatert. Så posisjonen vil komme litt rykkvis og noe forsinket…

Eller så får dere bare vente til jeg kommer med et innlegg om ferden…