Landligge i Stavanger

Jeg ble liggende i Stavanger fra søndag til torsdag i forrige uke. Planen var å kanskje bruke en dag eller to til å dra inn i Ryfylke-bassenget og besøke flere småsteder, og kanskje dra inn Lysefjorden og knipse bilde av Prekestolen fra sjøsiden, men været satte en stopp også for det.

Da jeg kom inn til Stavanger litt på kvelden på søndagen, så la jeg meg til i havna til Stavanger Seilforening på Sølyst. Denne havna var nevnt både hos Velihavn og Havneguiden og siden jeg hadde lest på kommunens nettsider at de hadde tatt vekk landgangen til gjestehavnene både i Vågen og Børeviga, så tenkte jeg at det var greit å prøve seilforeningen først.

Jeg kom inn i havna like ført det begynte å bli mørkt og lette etter noen ledige båser. Det var ikke mange av dem, for her var det stappfullt. Men jeg fant to båser med grønne skilt, så den opplysningen fra de to nettstedene stemte i alle fall. Fortøyde godt ettersom det skulle blåse skikkelig opp i løpet av natta.

Dagen etter tok jeg meg en tur i området for å finne ut hvordan jeg skulle betale. Jeg fant klubbhuset til foreningen og et oppslag som sa at det kostet 105 kroner natta, pluss like mye i strøm. Men det var ikke adgang til noe toalett eller slikt. Betalingen måtte skje på nettsidene deres, men da jeg prøvde det på mobilen, så kræsjet siden.

Så jeg tenkte jeg kunne betale for natta når jeg kom tilbake. Det er nemlig ikke noen butikker i umiddelbar nærhet, så jeg tok bussen inn til byen for å gjøre unna et par ærender og se meg litt om.

Utsikt mot gjestehavna der jeg lå, sett fra Oljemuseet

Gikk litt langs bryggene og endte opp ved Oljemuseet. Det var greit å ha lokalisert det, da visste jeg hvordan jeg skulle komme meg dit dagen etter. Siden gjestehavna i Børeviga ligger rett ved siden av, så tok jeg en liten titt der, og da så jeg at opplysningene på kommunens sider stemte: Landgangene var fjernet på begge de to flytebryggene. Men jeg så også at det var båsplasser inn mot land og at disse kunne brukes.

Jeg bestemte meg da for å flytte meg dit med båten, ettersom det også var et servicebygg med dusj, toalett, vaskemaskin og tørketrommel rett ved siden av. Hadde et par poser med klær som burde vaskes. Så tenkte jeg at det ville være greit med kortere vei både til museet og til butikker hvis jeg lå der.

Så rakk jeg en liten tur på måfå rundt om i gatene før det begynte å regne. Da havnet jeg inne på senteret Blå magasin (tror det var det det het) og der stoppet jeg opp på første og beste restaurant der og bestilte dagens rett – som var kveite med veldig mye rart tilbehør. Burde vel skjønt tegninga da, det viste seg at det ikke akkurat var en kafe jeg hadde kommet til, så med en øl samt kaffe og dessert, så ble det en pen liten sum til slutt… Men det er lenge siden jeg har bevilget meg noe ekstra som dette, og det smakte veldig bra, så skitt au!

Vel tilbake i båten gikk jeg inn på seilforeningens hjemmesider for å betale – og de hadde en helt egen løsning som jeg ikke har sett før, ganske tungvint. Men på nettsidene deres sto det spesifikt at gjestehavna var for seilbåter – ikke for andre båter. Dette var ikke nevnt på de andre sidene som omtalte havna.

Følte meg ikke særlig velkommen da, men ble ei natt til ettersom det var begynt å bli sent… Synes det var litt rart og litt arrogant egentlig: “Her skal vi kun ha seilbåter som gjester…”

På plass i en gjestehavn jeg følte meg noe mer velkommen i…

Så dagen etter dro jeg rett over sundet til Børeviga og la meg til på et sted jeg følte meg velkommen…

Men så oppdaget jeg noe jeg ikke hadde tenkt på dagen før, noe av det samme som førte til at jeg ga opp å fylle tanken i Hommersåk noen dager før. I Hommersåk var utriggerne skråstilte slik at de var høyest ved kaisiden og skrånet nedover mot sjøen. I tillegg var det et slags trinn ned fra kaia til utriggeren. Med mine balanseproblemer ble det en stor utfordring for meg, så stor at jeg måtte gi opp å få fylt diesel der.

Utriggerne i Børeviga er rette, men der er det også et trinn ned fra kaikanten til utriggeren. Og baugen på båten kan jo ikke ligge helt inn til kaia heller, men litt fra. Så dermed fikk jeg problemer også her, kunne ikke støtte meg til båten heller, da den lå for langt fra kaia. Rart at et lite trinn ned kan gi meg så mange problemer, men det gjør det altså! Hadde utriggerne vært montert i flukt med kaikanten ville det ikke vært noe problem!

Rart at bare et slikt lite “trinn” skal by på så mye trøbbel…

Måtte få hjelp av en forbipasserende for å komme meg tilbake til båten etter å ha fortøyd den!

Men i løpet av de to dagene jeg lå der, så klarte jeg å finne fram til en måte å komme meg ned på der jeg brukte en krykke som en støtte – måtte gjøre det på en litt spesiell måte som er litt vanskelig å forklare – men jeg klarte etter hvert å manøvrere meg ut på utriggeren ganske greit.

Det første jeg gjorde på tirsdagen var å dra til museet. Har jo hørte en del om det og fått anbefalt en titt, og jeg må si at det var imponerende og et museum jeg gjerne anbefaler til alle.

For å begynne rundturen på museet ble jeg anbefalt å se på en kortfilm i den lille kinosalen deres. Den hadde Kristoffer Joner i hovedrollen og var knallgod, synes jeg. “Oljeunge” heter den.

Synes det var en veldig interessant rundtur i museet. Har egentlig aldri tenkt på det, men det er noen voldsomme dimensjoner på disse riggene!

Mange flotte modeller å se, og et par dykkerklokker jeg aldri frivillig ville sette mine bein i, det er i alle fall helt sikkert!

Man må være en helt spesiell mennesketype for å jobbe med slikt!

En del av utstillingen var også viet Aleksander Kielland-katastrofen, der man har filmklipp med overlevende og andre som var involvert. Det er utgitt en bok om ulykken – «Plattformen som ikke kunne velte» – som man kan ta med seg gratis, så den er lagt til i skipsbiblioteket om bord.

Synes dette var et veldig fint museum, kanskje et av de mest interessante jeg har vært på!

Bergtatt sett fra oljemuseet

Jeg tok meg en liten pause i båten etter besøket før jeg dro ut på en ny runde i byen. Denne gangen ruslet jeg kailangs i motsatt retning og endte opp i Vågen. I motsetning til Børeviga (så vidt jeg vet) så er det jo webkamera i Vågen, så der hadde jeg sett at landgangene til flytebryggene var tatt opp.

Men jeg oppdaget at jeg likevel kunne ha lagt meg der langs kaikantene ettersom kaia innerst var mye lavere enn det jeg trodde (og nei, det var ikke full flo da jeg gikk der). Men her er det da også litt mer bråkete om kvelden, kan jeg tenke meg.

Gikk forbi et grønnmalt skip som jeg synes det var noe kjent med – “Sandnes”. Det viser seg at jeg på en nattvakt fra båten i juni faktisk skrev om en lekkasje i skipet. De måtte inn med pumper fra brannvesenet for å stoppe vanninntrengningen.

Deretter gikk jeg rundt på andre siden av Vågen og forvillet meg inn i gamlebyen.

Det er joe endel slike trehus også like ved der jeg lå med båten, ikke minst i Fargegaten, men her er det jo eldre og kanskje mer klassiske bygninger og bolighus første og fremst.

Jeg liker jo slike gamle bydeler og bygninger og koste meg der jeg gikk rundt i gatene og knipset i vei!

Fullførte runden med å gå langs Breiavatnet. Der var det stappfullt av svaner! 

Avsluttet med en tur gjennom trehusbebyggelsen på vei ned mot Børeviga. I motsetning til gamlebyen er det jo stort sett forretningsbygg og butikker her, eller en kombinasjon av forretning og bolig. Fargegata er jo spesiell også, med bokstavelig talt hus i mange forskjellige farger.

Sett i ettertid burde jeg egentlig ha tatt den båtturen inn til Lysefjorden denne dagen, for det var pent vær med blå himmel og sol omtrent hele dagen, men ganske mye vind.

Dagen etter var det nemlig såpass mye regn at jeg droppet tanken på å tøffe rundt med båten, og heller tok resten av klesvasken og en dusj. Kjøpte meg også en ny støvsuger til båten på Elkjøp, som jo ligger rett ved.

Den gamle 12-volts smulestøvsugeren jeg tok over i Tresfjorden fra Nidelvsnekka har ikke den største effekten, og den Wet and Dry-støvsugeren jeg kjøpte for et par år siden trakk sitt siste sukk rett før jeg dro av gårde i mai.

Den jeg kjøpte nå er oppladbar, så jeg kan lade den mens jeg ligger på landstrøm, og deretter bruke den i rundt tre timer før den må lades igjen. Kan også ta av en del av den og bruke den som en håndholdt. Men effekten er mye bedre og kraftigere enn den gamle, og teppene om bord ble raskt presentable etter noen minutters støvsuging. Var ikke dyr heller. Så får vi se hvor lenge den holder…

En annen fordel er at den egner seg godt til å oppbevares i garderobeskapet i frontkabinen, slik at den ikke tar noe uteplass.

Onsdagen rakk jeg også en lenge etterlengtet hårklipp, så nå trenger ikke de gamle damene med blått hår gå over gaten når de treffer på meg lenger… Tror jeg…

Det var vel historien om Stavanger-oppholdet. Neste innlegg vil handle om etappen fra Stavanger og over Jæren og Lista til Farsund og Mandal, så er vi noenlunde ajour!