Sørlandet – et antiklimaks

Det er litt rart å skrive det, men etter alle de opplevelsene jeg har hatt med båten i sommer, så føles nesten det å være tilbake på Sørlandet som et antiklimaks! Noe av det skyldes nok at jeg nå besøker kjente steder og farvann og at det ubønnhørlig nærmer seg slutten på et fantastisk tokt.

Jeg var vel innom det i forrige innlegg, at jeg etter at jeg hadde rundet Jæren og Lista og lagt til i Farsund, nærmest følte det som om toktet var over for i år.

Og den følelsen har ikke forsvunnet, selv om jeg jo allerede har besøkt tre nye steder på Sørlandet, nemlig Trysnes og Høllen og Olavsundet. Sistnevnte har jeg dog passert mange ganger, men aldri lagt til land før nå, mens Høllen bare var en kort stopp for å tanke, men likevel, tre nye landhugg å notere i boka.

Jeg ligger fortsatt i Lillesand ettersom jeg har vært i litt dårlig form, men nå begynner antibiotikaen å virke på infeksjonen i tåa, så jeg føler meg allerede litt bedre, og når du leser dette skal jeg etter planen være på vei videre. Målet for dagens etappe er i utgangspunktet Risør, men jeg har planlagt en stopp i Lyngør – og kanskje en kort stopp i Arendal også. Jeg vet ikke om det er strøm på gjestebrygga i Lyngør, om det er det er det ikke umulig at jeg overnatter der, men foten er uansett ikke i en slik stand at jeg kan gå lange turer for å se meg om der, så mest sannsynlig fortsetter jeg til Risør etter et lite landhugg.

Jeg har også planlagt stopp to andre steder på veien, kanskje tre, som jeg ikke har vært før, for nettopp å bli kvitt den “antiklimaks-følelsen” jeg har nå.

Misforstå meg ikke – Sørlandet er fortsatt en perle, men siden slutten av juni (ankom Egersund 24.06) og fram til 30. september har jeg befunnet meg i fylker og områder jeg aldri har vært i. Det området jeg nå tøffer rundt i har jeg besøkt hvert år siden 2018… Men det er jo fremdeles mange steder jeg ikke har vært, selvsagt, selv om jeg har vært innom alle de største byene og tettstedene.

Det er masse uthavner jeg ikke har besøkt på Sørlandet, men nå i oktober er det ikke så fristende å foreta noe annet enn små stopp ettersom særlig natta nå begynner å bli kjølig. Jeg har dieselvarmer om bord, men liker ikke å ha den på om natta, så dermed blir det ganske kjølig i løpet av natta. Når jeg ligger i gjestehavn med strøm har jeg en varmeovn på. Da blir båten fortere varm og jeg får en behagelig temperatur også om natta.

De to siste nettene har jeg også måtte ha på varme om natta ettersom temperaturen har havnet ned på ensifret for første gang på dette toktet.

Her i Lillesand har jeg truffet båtvennene Per og Bente, som jeg traff for første gang i Kragerø i 2018. De bor her og har en Nidelv 24, som jeg også hadde første gang vi traff på hverandre. Like hyggelig hver gang!

I går kom også vannet tilbake på brygga, så nå har jeg fått fylt opp vanntanken – så nå er jeg klar til å komme meg av gårde. To vaskemaskiner med klær har jeg også fått unnagjort.

Nå har jeg nok vann!

Når jeg drar avgårde i dag så har jeg også tatt på varme/flyte-dressen for første gang i år. Jeg kan jo alltids ha på dieselvarmeren mens jeg er underveis, og da blir det fort t-skjortevarmt under kalesjen, men jeg vil jo gjerne titte litt opp og ut innimellom, for å knipse bilder og video, og da blir det fort kjølig, så derfor har jeg varmen av og dressen på!

Jeg hadde jo opprinnelig tenkt å ta en stopp og overnatting i Grimstad, men siden jeg ble litt lenger her enn planlagt, så dropper jeg det denne gangen. Er jeg heldig med været framover rent vindmessig (ser ikke så hakka gæli ut akkurat nå), så skulle det gå helt greit å komme meg hjem til onsdag, for å kunne gå fysisk på jobb torsdag, som jeg har lovet.

Men jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke gleder meg særlig til det! Jeg har storkost meg med muligheten til å jobbe hjemmefra, noe som for meg det siste halvannet året vel har betydd rundt 85 prosent fra båten, og jeg kunne godt tenkt meg å fortsette med det. Det kommer til å bli en tøff overgang å jobbe i et kontorlandskap igjen, det er det ingen tvil om.

Jeg er nok av den mennesketypen som har taklet dette å jobbe hjemmefra best, jeg har ikke hatt noe problemer med det i det hele tatt. Det blir selvsagt hyggelig å treffe kolleger igjen, men noe direkte savn har det likevel ikke vært. Jeg trives godt i mitt eget selskap – slik har det alltid vært.

Faktisk har jeg begynt å leke med tanken på å gå av med AFP istedenfor å fortsette i jobben helt til jeg blir vanlig pensjonist. Økonomisk er det kanskje ingen god idé, men jeg har fått absolutt mersmak! Jeg har jo skrevet flere ganger at dette med å bo i båt er noe som tiltaler meg, og etter å egentlig ha gjort dette i praksis i fire måneder, så er jeg absolutt ikke skremt. Faktisk tror jeg akkurat den avgjørelsen rykker nærmere og nærmere.