Da har vi gjort oss ferdig med 2021 – håper alle hadde en fin avslutning på året. Selv ble det en rolig avslutning siden jeg jobbet kveldsvakt på nyttårsaften. Nå står en ny båtsesong for døren, og spørsmålet er hvor turen går når man kommer nærmere sommeren?
Spørsmålet er faktisk – igjen – om koronaen stikker kjepper i hjulene – eller skjær i sjøen – også for årets båtferieplaner?
Om noen hadde spurt meg for et halvt år siden om jeg trodde pandemien kom til å ødelegge ferieplanene også i år, så ville jeg bare ledd og ristet på hodet, men nå er jeg ikke akkurat helt sikker på det.
Det er smått surrealistisk an det kan bli den tredje sommeren på rad hvor koronaen kan sørge for at jeg må endre på båtferieplanene nok en gang.
Det er selvsagt alt for tidlig å si noe slikt nå, men det skulle faktisk ikke forundre meg i det hele tatt! Det dukker kanskje opp nok en ny variant? De siste årene har i alle fall lært meg en ting, og det er at man aldri kan være sikker!
Så selv om jeg i utgangspunktet planlegger å kunne fullføre 2020-planene mine til sommeren, så må jeg nok legge opp til en plan B også i år.
I 2020 hadde jeg tenkt meg nedover svenskekysten og over til Danmark og deretter over til Sørlandet og hjemover. Eller omvendt – nedover til Sørlandet, over til Danmark og deretter hjem via Sverige. Dette skulle etter planen skje fra midten av mai og til nest siste uke i juni.
Det satte koronapandemien en solid stopper for – så i 2020 ble det to lange turer til Sørlandet istedenfor. Til Farsund før fellesferien og til Flekkefjord etter fellesferien. Jeg trodde toppen var nådd med de to fantastiske opplevelsene hvor jeg på begge turene jobbet fra båten og fikk kjørt inn rutinene med å ha gjemmekontor om bord, men neida…
I fjor begynte jeg tidlig å planlegge med tanke på en ny båtferie i Norge, og da det varte og rakk med koronatiltakene, så endte jeg med å planlegge en mye lengre tur, og da jeg fikk tommelen opp fra jobben, så var det bare å sette i gang. Det endte med fem måneder borte fra hjemmehavna og av dem fire måneder og nesten én uke på tur! En helt fantastisk opplevelse!
Så hva skjer i år hvis det fortsatt er et Europa full av smitte, og restriksjoner på besøk av nabolandene? Jo, da blir det vel Norge igjen. Og det har jo vist seg å ikke være så dumt!
Plan B er imidlertid ikke helt fastspikret ennå, men jeg leker med tanken på Telemarkskanalen kombinert med Sørlandet.
En ny tur vestover tar jeg ikke i år, tror jeg. Det måtte i så fall være en tur hvor jeg utforsker mer av Rogaland, Hardanger/Sognefjorden og deler av Vestlandet, og dropper å dra enda lenger nordover. Og det blir eventuelt plan C…
Men dette er langt fra bestemt ennå. Utviklingen de nærmeste månedene får avgjøre hva jeg bestemmer meg for. Heldigvis har jeg fortsatt god tid med tanke på å bestemme meg for når jeg skal ta ut ferie, så jeg behøver ikke å hogge ting i stein ennå. Denne gangen har jeg vel egentlig også mest lyst til å prøve å ha ferie om bord først og fremst, ikke bare jobbe.
I utgangspunktet tenker jeg å planlegge for en tur i mai/juni, slik jeg opprinnelig gjorde for 2020, og jeg tror jeg kanskje velger å dra ned svenskekysten først – jeg har vært nedover mot Sørlandet fire år på rad nå, så det frister å starte turen på den motsatte siden av Oslofjorden denne gangen.
Men samtidig er spørsmålet om det blir for tidlig å ta en slik tur i mai/juni?
Også i år blir det dermed pandemien og tiltak og restriksjoner som blir avgjørende. Også for om det blir gjemmekontor i båten.
Hvis utviklingen er positiv og det er fritt fram å dra av gårde i sommer, så er det ikke sikkert at det blir like lett å få gjennomslag for båtkontor, noe som også betyr at årets hovedtokt neppe kommer til å få strekke seg over flere måneder…
Synes det var greit å åpne årets første blogginnlegg med å tenke framover, de neste innleggene kommer jo hovedsakelig til å være en oppsummering av båtåret 2021.
Related Images:
