Båtferien er i gang!

Fredag startet jeg som planlagt på årets båtferie. Første etappe var ganske kort – kun fra Nesodden til Sætre. Der overvar jeg nok en utgave av festivalen We Låve Rock.

Skjønt, ferie og ferie. Når du leser dette ligger jeg og sover i båten etter å ha gjennomført den første av fire nattevakter som skal unnagjøres før jeg etter planen skal ha ferie ut juni måned.

Det er første gang siden oktober i fjor at jeg gjennomfører en jobbvakt i båten, og hadde det vært opp til meg kunne jeg godt fortsatt med det i resten av min yrkeskarriere, for å si det slik. Men siden koronapandemien nå er under kontroll – om enn ikke over – så har jeg ikke engang tenkt tanken på å spørre jobben om en repetisjon av fjorårets suksess.

Jeg regnet med at det ville bli verre å få forståelse for en slik løsning i år enn de siste to årene. Men hvem vet, kanskje det ville vært greit om jeg hadde spurt – bare kanskje ikke så langvarig som i fjor? Jeg får tenke på det til neste år…

Turen startet uansett fra hjemmehavna på fredag. Som sedvanlig kom jeg meg av gårde senere enn planlagt, over to timer senere faktisk! Men så var det som sagt ingen lang etappe jeg skulle ut på.

Jeg kom meg til slutt av gårde og rundet Nesoddtangen og satte kurs mot Sætre. Kjørte via Kavringen og Landsteilene før jeg siktet på nordspissen av Søndre Langåra og kappkjørte med danskebåten for å komme dit først. DFDS vant…

Deretter kjørte jeg på innsiden av Gråøya og inn til Sætre. Tok det med ro og brukte litt under to timer på turen. Har litt under halv tank og har tenkt å toppe tanken i Son etter hvert. Fjorårets dyreste diesel tanket jeg her på Sætre i oktober i fjor – så jeg tør ikke tenke på hva det koster her i år! Har ikke tenkt å finne det ut heller…

God plass i gjestehavna på Sætre

Det var veldig god plass i gjestehavna her, så jeg fikk lagt meg på en OK plass og fortøyd. Ble plukket opp av noen venner som kjørte meg opp til festivalområdet på Grønsand Gård. Første gang siden 2019 at festivalen ble arrangert der på grunn av koronaen. Fjorårets utsatte festival ble arrangert i oktober i Slemmestad med kun norske band – men den rakk jeg ikke siden været gjorde at jeg ble noen uker forsinket på hjemturen i fjor.

En flott festival med masse spennende band hovedsaklig innen progrock-sjangeren. Koste meg gjennom helgen med masse fin musikk og møte med masse kjentfolk og folk som jeg treffer på konserter både her og der.

Legendariske Focus var fredagens headliner.

Dog fikk vi en påminnelse om at koronapandemien ikke er over ettersom lørdagens headliner – Kayak – som kom i bandbuss fra Nederland etter en konsertstopp i Sverige – ble sittende i bussen ettersom tre av bandmedlemmene testet positivt… Dermed ble det ingen konsert med dem!

Som sedvanlig ingen feriestart på undertegnede uten litt problemer her og der…

Jeg har – igjen – fått problemer med såret på venstrefoten. Det begynte etter de to London/England-turene jeg hadde i mars og april. Det ble så mye gåing at venstrefoten hovnet opp og såret begynte å gnisse mot skoen og begynte å blø.

Så har jeg jobbet hjemmefra siden slutten av april for å hvile foten og lege såret. Det gikk bra inntil denne uka… Onsdag og torsdag jobbet jeg fysisk på jobben i Dronningens gate. Onsdag gikk fint, lite gåing fra Nesoddferga til trikken på Aker Brygge, og lite gåing fra trikkestoppet til jobben (ligger rett ved trikkestoppet).

Torsdag ødela jeg alt. Mistet den ferga jeg skulle ta og var litt stresset. I tillegg viste det seg at det var full trikkestopp. Ventet i 15 minutter uten at det kom noen trikk, og folk begynte å gå. Og siden foten var mye bedre og det tross alt ikke er så veldig langt å gå fra Aker Brygge til Dronningens gate, så tok jeg sjansen. Det kom plutselig fem trikker på rad, og jeg hoppet på den siste av dem i Øvre Slottsgate og tok den én holdeplass, men skaden var allerede skjedd…

Kjente nemlig at jeg hadde gjort noe dumt den første gangen jeg skulle reise meg fra stolen på jobben for å hente kaffepåfyll…

Og da jeg kom hjem på ettermiddagen hadde det blødd gjennom kompress og sokk… Tilbake til start, med andre ord.

Så festivalen ble tilbragt i stort sett sittende stilling…

Klart for gjemmekontor i båten!

Jeg må også ta hensyn til dette på den videre båtferien – kommer ikke på tale å avlyse eller utsette den! Og det betyr at jeg må tenke litt på hvor jeg legger meg til. Jeg kan hvile masse i båten og sitte mer i førerstolen enn jeg hadde tenkt (jeg liker jo å stå mens jeg kjører slik at jeg har overkroppen over taket og får litt frisk luft og bedre utsikt), og det blir mye mindre gående sightseeing på de stedene jeg besøker.

For eksempel, hvis jeg har behov for å proviantere litt, så kan jeg ikke legge meg i for eksempel Hunnebostrand – da det er ganske langt å gå til nærmeste dagligvarebutikk. Men jeg kan fint legge meg til i for eksempel Kungshamn – der er det mye kortere vei. Rema i Moss i kanalen er på den annen side perfektsiden den ligger rett ved kaia. Bare for å ta noen eksempler!

I tillegg fikk jeg søndag vite at sjåføren som kjørte meg til og fra gjestehavna til festivalen har blitt koronasyk… Selv har jeg ingen symptomer ennå. Vi får krysse fingra! Jeg er jo trippelvaksinert og hadde nok viruset tidligere i år da jeg hadde en periode hvor jeg var litt sjaber og alle symptomer stemte.

Testen jeg tok da viste imidlertid ingen smitte, men jeg har en mistanke om at jeg ikke klarte å stikke vattpinnen langt nok inn i nesa, så jeg har alltid regnet med at jeg ble smittet den gangen.

Men jeg er altså i fin form i skrivende stund, og regner med at nattevakta natt til i dag ble gjennomført uten problemer.

Akkurat nå er jeg litt usikker på om jeg tar ei jobbenatt til her i Sætre, eller om jeg skal flytte litt på meg. Jeg hadde egentlig tenkt å kanskje bare svippe over til Oscarsborg, men så oppdaget jeg på hjemmesiden deres at de har skrudd opp prisene slik at de nå er en av de dyreste gjestehavnene i indre Oslofjord – til og med dyrere enn Son!

I fjor betalte jeg 270 kroner for å overnatte der, inkludert strøm. I år må jeg ut med 350 kroner. Det synes jeg er litt i drøyeste laget. Ikke er bekvemmelighetene noe annet enn standard og når man har vært der ørten ganger, så er det ikke så mye å se og gjøre der heller.

Når jeg da bare betaler 200 kroner her i Sætre, med kort avstand til butikker, apoteker, kafeer og restauranter – så er valget lett: Jeg velger bort Oscarsborg! Det er ikke det at jeg går konken på å betale 80 kroner mer, men med tanken på hva jeg får tilbake for den prisen, så synes jeg det er en drøy prisøkning. Så Borgen blir nok redusert til et sted jeg kun legger til for noen timer, og ikke et sted jeg velger å overnatte.

Jeg skal ut på en ganske lang ferietur – og med de dieselprisene som man må betale nå, så bruker jeg heller pengene på det enn på en overpriset gjestehavn…