I forrige reiserapport før helgen satt jeg i Risør og gjorde meg klar til å fortsette turen nedover Sørlandet. Og jeg har vært ganske effektiv siden da. I skrivende stund ligger jeg i Kristiansand.
Turen fram til nå har vært en nydelig tur i vakkert vårvær og i Risør tok jeg til slutt fram shortsen! Den beholdt jeg på i to og en halv dag før langbuksa kom på igjen! Det kan bli en stund til neste gang.
Fra Risør tok jeg ruta gjennom første del av Lyngør før jeg dreide til styrbord og dro gjennom Lyngørfjorden, gjennom Havefjorden og inn til Tromøysund. Jeg hadde en halvveis plan om å legge til i Lyngør og ta meg en titt, men synes det var så kort tid etter avgang fra Risør at jeg valgte å fortsette. Jeg hadde også vurdert å ta en tur innom Tvedestrand, men valgte å droppe også den omveien. Denne gangen.
I Arendal tok jeg dog en liten stopp hos båtkollega Bjørn, som har gått over fra motorbåt til seilbåt. Han holder til ved Raet Kystlag, så da ble det en liten pause der mens vi snakket båt og drakk kaffe. Det har blitt en like stor tradisjon å «stemple inn» hos Bjørn i Arendal som hos Trond i Moss!
Etter et par timers kaffeslabberas ble det avgang videre, og etter råd fra lokalkjente Bjørn droppet jeg å ta indre lei via Nidelva. Om vinteren tas nemlig mange av stakene der inn på land, og selv om jeg har dratt via Nidelva flere ganger, både med snekka og med Tresfjorden, så ville jeg ikke ta noen unødige sjanser ettersom det er noen grunner her og der, og tok derfor ytre lei videre til Grimstad denne gangen.
Været var jo fremdeles bare nydelig, så koste seg gjorde man uansett!
Turen gikk da til Grimstad, der de holder på med en storstilt restaurering av den gamle dampskipbrygga, noe jeg har skrevet om i et tidligere innlegg i forrige uke. Det betyr at mesteparten av gjestehavna er demontert og ikke i bruk.
Men jeg fikk lagt til ved flytebrygga ved siden av hovedanlegget, og der viste det seg at strømstolpene fortsatt fungerte. Det lå en annen båt der også, så jeg la til med god samvittighet! Kom også to båter til mens jeg lå der.
Da jeg snakket med Bjørn i Arendal fortalte han at de hadde støtt på problemer under arbeidet, og jeg så heller ingen som jobbet med brygga mens jeg lå der. Søkte opp i Agderposten og fant en artikkel der de skrev at arbeidet hadde vært vanskeligere enn beregnet og kom til å koste rundt 3 millioner kroner mer enn antatt, så akkurat nå er det full stopp i påvente av at politikerne får tatt en avgjørelse på et møte i mai.
Så om det i det hele tatt blir noen gjestehavn denne sommeren er akkurat i øyeblikket i det blå!
En times tid før jeg skulle dra kom det en seilbåt sigende inn i havna, og siktet seg inn mot plassen tvers ovenfor meg. Gikk ut og tok imot tampen og da viste det seg at det var en fra båtforumet. Jeg hadde jo på meg shorts i finværet, og han kjente meg og båten igjen ettersom det viste seg at han fulgte meg på forumet!
Deretter satte jeg kursen sørover igjen. Første stopp ble Lillesand. Jeg valgte å ta hovedleia inn dit denne gangen, og tar heller Grunnesund på returen. Det var ganske mange båter i havna, de fleste antakelig båter som har vinterhavn der, ettersom mange av dem var godt pakket inn.
Like etter ankomst kom to båtvenner, Per og Bente, spaserende på brygga. Møtte dem første gang i 2018 i Kragerø, da vi begge hadde Nidelv 24, og siden da har vi stort sett hilst på hverandre når jeg har vært i nærheten. Denne gangen hadde jeg ikke tenkt å overnatte i Lillesand – blir liksom en for kort etappe for meg å ta en overnatting etter en tur på under to timer!
Så etter en ny kaffeslabberas om bord i Bergtatt kastet jeg loss med kurs for Blindleia. Nå var skyene begynt å komme, så seilasen gjennom Blindleia var ikke så idyllisk som den bruker å være, men selvsagt koste jeg meg gløgg ihjel uansett!
Siden jeg skal innom broren min på returen (som jo egentlig er hovedmålet med turen – å feire 25 års bryllupsdag), så dro jeg forbi Skottevik denne gangen. Det var en god del urolig sjø da jeg dro forbi, men da jeg skulle over Kvåsefjorden var det mindre sjø igjen, så den overfarten gikk helt greit.
Da jeg dro ut fra Lillesand hadde jeg egentlig Mandal i tankene, men jeg ombestemte meg og valgte å dra inn til Kristiansand. Det er snart fire å siden jeg har vært der, og Per fortalte at de hadde lagt ut nye brygger og båser med utriggere der, så jeg var jo litt nysgjerrig.
Og jeg fikk en positiv overraskelse da jeg kom fram. Hele ytre havn var jo omtrent totalforandret fra mitt forrige besøk i august 2019. Gjennom kikkerten så jeg at de fleste aktuelle plassene for meg i indre havn var opptatte av vinterhavnsbåter, så da dro jeg inn i indre havn og la meg i båsene der.
Det har kommet en ny flytebrygge på tvers med brede, solide båser og kun gangbare utriggere av den solide typen på begge sider av brygga. Også den ytterste brygga/bølgebryteren er utstyrt med samme utriggere på innsiden.
Jeg så at den ytterste brygga manglet strømstolper og la meg derfor i en bås på den innerste brygga der jeg så at strømstolpene var på plass. Heldigvis var det strøm i disse også. De nye utriggerne er av den samme solide typen som er på Vollen, og de er brede, tunge og solide å gå på også for en enbeint skipper! Så dette er en klar forbedring. I innerste havn var det noen ledige båsplasser, men der er utriggerne ikke gangbare.
Selve servicebygget var stengt, men etter en kikk inn gjennom vinduene tror jeg ikke at anlegget er oppgradert på samme måte som bryggeanlegget.
Det får holde for denne gang. Jeg skal skrive mer om gjensynet med Kristiansand i neste turrapport! Men kan ta med at etter en uke med solfylte, stille dager der shortsen kom fram, så måtte jeg pakke den ned etter ankomst i denne havna… Første natta pøste det ned omtrent nonstop – og da mener jeg at det bøttet nedpå i voldsomme mengder!
Men mer om det i neste innlegg!