Etter å ha avlevert mannskapet i Grebbestad, dro jeg videre alene. Turen gikk til Koster for overnatting, og deretter var planen en tur over fjorden for å ende opp i Stavern.
Jeg tok samme ruta videre etter Grebbestad som vi tok på veien sørover til Fjällbacka, altså rundt til Grönemad, indre lei over Gula Humpen (som var litt snillere enn to dager før) og deretter inn ved Råssö og indre lei via Daftö-Vallö.
Dermed har jeg tatt den helt innerste leden to ganger i sommer!
Jeg hadde egentlig tenkt å dra inn til Strömstad igjen, og kom meg til ytre havn, men der hadde det kommet mange båter siden sist jeg sjekket på webkameraet, så jeg fortsatt innover. Men så fant jeg ut at jeg egentlig ikke hadde noe spesielt å gjøre der, sjekket raskt nettet og fant ut at det var noen få ledige plasser på Nord-Koster (det var jo tross alt lørdag ettermiddag), bestilte en av de to ledige plassene på Vettnet som man kan forhåndsbestille (en uting, men siden det var lørdag og kun to igjen så gjorde jeg det), og snudde skuta før jeg hadde passert fiskebrygga inn til indre havn!
Jeg skulle jo over til Stavern uansett dagen etter, og ville jo spare litt tid på å legge meg på Nord-Koster, så dermed ble det et nytt besøk der. Vettnet er vel først og fremst kjent for å være en rolig familiehavn, og selv om det denne gangen var mange flere båter der enn det jeg er vant til, så var det nettopp det den var på denne lørdagskvelden: Stille og rolig.
Ingen partybåter med kapteiner med dårlig musikksmak og lydanlegg på full guffe til 4-tiden på morgenen, men barn som leker på stranden og ror rundt i jolle og skipshunder som bjeffer litt. Lukt av grillmat og latter. Par som sitter ute i seilbåten og snakker sammen om alt og ingenting (nei, jeg lyttet ikke, bare hørte stemmene i bakgrunnen!).
Rett og slett koselig og avslappet, slik det skal være i en gjestehavn!
På kvelden og i løpet av natten kom det en del regn, og værtjenestene meldte at det skulle blåse opp over fjorden utover formiddagen søndag. Siden jeg hadde bare kvart tank (nekter å fylle i Sverige!), så var det ikke aktuelt å fyke over fjorden i 11-12 knop, men jeg beregnet at hvis jeg lå i rundt 7,5-8 knop, så skulle jeg fremdeles ha nok igjen på tanken til flere timers videre seilas.
Men værmeldingene betød at jeg måtte starte grytidlig, så jeg satte vekkerklokka på 5,15! Men da den ringte pøste det selvsagt ned – noe som ikke var meldt, selvsagt – så jeg utsatte avgangen mens jeg lagde meg en kopp kaffe samt kaffe på termokoppen.
Klokka 6.25 kastet jeg loss, og hadde nesten dårlig samvittighet for å starte motoren såpass tidlig med tanke på nabobåtene! Turen over fjorden gikk helt nylig, og værmeldingene viste seg å ikke være helt presise. Det viste seg nemlig å være langt roligere utpå enn meldt, selv om bølgene kom fra siden.
Etterhvert forsvant og skyene og det ble både sol og blå himmel og en fantastisk overfart. På slutten begynte det å blåse opp litt, men ikke nevneverdig mye.
Jeg kunne skimte Fjordlines «Oslofjord» på vei ut fra Sandefjord i det fjerne, og et nederlandsk lasteskip på vei inn på god avstand. Så også et par fiskebåter, men det var det hele.
Jeg var jo litt usikker på om det var ledige plasser i Stavern, det var jo tross alt helg og søndag morgen, men da jeg kom inn i havna viste det seg at det var hele fire andre gjestebåter der! Det var vel på tampen av den siste fellesferieuka, men jeg hadde trodd at det var flere båter der, ja!
Ved den flytebrygga som jeg foretrekker å ligge på lå det kun en seilbåt, og jeg valgte å prøve å legge meg bak den nesten helt innerst på brygga. Men jeg feilberegnet vinden, som selvsagt begynte å øke nå som jeg var i havn og blåste meg ut fra brygga. Jeg prøvde to ganger uten å klare å få festet midtfortøyningen slik at jeg kunne dra meg inn, og klarte å ødelegge båtshaken i forsøket.
Jeg fikk den nemlig rundt et fortøyningsfeste, og prøvde å dra meg inn til brygga med båtshaken, men så hadde jeg ikke festet den skikkelig slik at den delen som kan dras ut ga etter og staken nesten delte seg i to! Det gjør ikke saken noe bedre at Stavern har montert noen helt idiotiske pullerter der tauet glir lett av, så jeg hadde ikke så mange valg.
Nå glir den ytterste delen av båtshaken helt ut bare jeg ser stygt på den, så jeg må nok skaffe meg en ny senere på dette toktet! Foreløpig har jeg bare tatt litt gaffatape rundt…
Uansett så ga jeg opp etter disse to mislykkede forsøkene, og la meg på den andre siden, der vinden blåste meg mot brygga… Da først kom det en fyr ut fra seilbåten for å ta imot tampen, men da kunne jo enhver idiot klart å legge til uten hjelp… Til og med jeg!
Som omtrent alle andre gjestehavner har Stavern også økt prisene. Men de gir i det minste valget mellom strøm eller ikke. Uten strøm koster dt nå 280 kroner å ligge der for meg, med strøm 330 kroner. Etter å ha betalt havneavgiften får du en kode som du slår inn på strømstolpen og deretter velger hvilket uttak du bruker, så får du strøm. Et nytt system for meg, men det funket bra. Koden den samme som du benytter til serviceanlegget, men skal du dusje eller bruke vaskemaskiner og tørketromler, så er det egne koder for disse.
Selve serviceanlegget var stengt da jeg var her i april, men er nå åpent. Og der har det skjedd en voldsom oppgradering! Flunkende nytt med topp moderne dusjer og helt nye vaskemaskiner og tørketromler av proffkvalitet. Men jeg lurer litt på hvorfor det ikke er speil noe sted, hverken på toaletter eller i dusjene?
På grunn av været mandag ble jeg to døgn i Stavern. Dag to skriver jeg om i neste innlegg.
Dette er for øvrig tredje gang at jeg tar turen over Oslofjorden såpass langt ut. De andre to gangene var det motsatt vei. I år tok turen ganske nøyaktig fem timer med en snittfart på 6,3 knop.
I 2019 brukte jeg over åtte timer, men da startet jeg fra Risør, var innom Kragerø og dro på innsiden av Jomfruland, over Langesundbukta og over til Koster og Strömstad. Gjennomsnittsfarten var da 9,4 knop. I 2020 dro jeg over fra Stavern via Færder og inn Lera til Fredrikstad på litt over fire timer. Snittfarten da var 8 knop.
Related Images:
