Påskesøndagen startet med ganske så tjukk tåke, så jeg utsatte avreisen videre i flere timer. Når du så vidt kan se Værstebrua når du ligger like ved Værste, så er det nok kanskje ikke så lurt å dra ut på båttur uten radar …
Formiddagstimene på første påskedag ble derfor tilbrakt om bord i båten der dieselvarmeren sørget for en meget behagelig temperatur under kalesjen. Siden forrige innlegg – der jeg skrev om manglende strøm på bryggene – har Borg Havn refundert hele havneavgiften! God service, men jeg klarte meg jo fint uten strøm, selv om det kanskje ble litt kjølig på natta.
Da det begynte å lette litt, men fremdeles ikke veldig mye, valgte jeg å ta en liten spasertur i området ved havna. Det går jo faktisk en tursti gjennom området, så istedenfor å gå gjennom påskestille bygater, så valgte jeg å ta en tur langs stien som gikk gjennom det området hvor FMV – Fredrikstad Mekaniske Verksted – holdt til da det i sin tid var en av byens hjørnesteinsbedrifter.
Nå består området av rester og ruiner fra storhetstiden, og flere bygninger er jevnet med jorden og erstattet av et stort antall parkeringsplasser (!). Midlertidige regner jeg med, for her er det planer om å bygge boliger og næringslokaler. Mye vil være nybygg, men noen av bygningene skal beholdes og bygges om. Sikkert mye av det samme som skjedde med Akers Mek i Oslo – nå kjent som Aker brygge for den oppvoksende slekt.
Jeg vil nesten regne med at det kommer leiligheter med båtplasser også på dette området, for det er jo en stor havn på stedet, naturlig nok. Men selve havbunnen på området skal visstnok være en god del forurenset, så her må det vel en god oppryddingsjobb til også.
Traff et hyggelig pensjonistektepar som jeg mener var fra Moss, og kom i prat med dem. De var på besøk med bobilen sin (er jo bobilparkering ved gjestehavna også) og hadde hatt båt tidligere, så da ble det jo en båtprat også! Mannen kommenterte at jeg hadde en fin Tresfjord – noe jeg jo var enig i! Jeg har vel til dags dato aldri møtt noen som ikke har sagt noe positivt om Tresfjorden!
Etter å ha tatt runden og kommet på plass i båten igjen, så var det tid for avgang ettersom tåka nå var nærmest helt borte. Jeg stresset jo ikke akkurat med avgangen ettersom turen over til Strömstad ikke akkurat er den lengste etappen! Forrige gang jeg dro fra Fredrikstad tok det to timer og 45 minutter i tilnærmet snekkefart.
Jeg dro om mulig i enda koseligere fart denne gangen og brukte en halvtime lenger på overfarten! Det var litt rart å dra forbi plassen til båtkollega Erik i elva og ikke se båten hans ligge der, men også han var ute på påsketur, kombinert med jobb, tror jeg. Neste gang jeg er i Fredrikstad kommer jeg etter planen til å legge meg på utsiden av skuta hans, noe som er blitt det vanlige de siste årene.
Ut fra Gamlebyen og ut i mer åpne farvann traff jeg flere båter som var på vei i motsatt retning. Jeg vil vel tro at de fleste av disse var på vei hjemover etter å ha brukt påsken til sjøs. Sikkert både fra Hvaler-området og fra Koster og Strömstad.
Jeg tok en litt annen rute denne gangen enn det jeg vanligvis gjør. jeg passerte som vanlig Ramsøy ved nordsiden, men istedenfor å sette kursen litt sørover mot Kirkøy og passere Edholmen og det som vel heter Mefjorden (?), så dro jeg litt mer rett østover i retning Singløya og dro gjennom sundet mellom Lina og Singløya og deretter på utsiden av Brattholmen istedenfor på innsiden.
Også da jeg dro gjennom Sekken møtte jeg flere båter på vei hjem, ingen som dro samme vei som meg. Sånn halvveis gjennom Sekken fant jeg, på tradisjonelt vis, fram det svenske gjesteflagget og festet det opp ved masta. Dette har jeg gjort helt siden jeg første gang passerte svenskegrensen, og jeg gjør det alltid når jeg krysser Sekken og er rundt der selve grensa til Sverige er markert på kartet.
Dette med å dra over til Sverige med båten har alltid vært litt spesielt for meg. Jeg husker fremdeles spenningen jeg følte på da jeg i 2014 dro ut på min første langtur med snekka, som nok hadde en gjennomsnittsfart på under 5 knop.
Jeg dro fra Nesodden til Revlingen utenfor Moss – en tur som tok nøyaktig åtte timer (dog med en omvei til Oksenøya for å tanke). Jeg dro forbi Moss fordi jeg tenkte å komme meg litt lenger, men følte at jeg begynte å bli sliten og valgte å legge meg ved den lille flytebrygga på øya Revlingen istedenfor å dra tilbake og legge meg i gjestehavna i Moss.
Det ble en urolig natt før jeg fortsatte dagen etter, siden jeg la meg på feil side som nybegynner. Så fortsatte jeg med en ny åtte timers tur til Koster, der jeg havnet på Vettnet (som fortsatt er min foretrukne havn der). Også der la jeg meg på feil side og fikk en urolig natt før jeg dagen etter flyttet båten til andre siden av brygga. men da var jo vinden på vei ned …
Følelsen av å for første gang faktisk krysse grensen og legge til i et annet land med egen båt var helt fantastisk, og vanskelig å beskrive med ord. Mange bruker jo ordet frihet om båtlivet, og det var vel da for første gang at jeg virkelig innså hvor mye frihet båten kunne gi meg, hvor mange steder jeg kunne komme meg til som jeg aldri ville ha besøkt uten båt.
Med Tresfjorden og motorkapasiteten om bord kan jeg nå tilbakelegge ruta fra Oksval på Nesodden til Koster/Strömstad i løpet av en fin dagsetappe – også uten at dieselen strømmer ut i rekorddyr fart!
Denne gangen ble det jo ikke Vettnet jeg la meg på (selv om jeg vurderte det), men Strömstad. Det fine med denne havna er at de har webkameraer som tydelig viser både den indre og den ytre havna, slik at man vet før man ankommer hvor man kan legge seg.
De siste gangene jeg har vært i Strömstad har jeg begynt å legge meg i den ytre havna ved Skure. Dette både fordi det gjerne er ledig plass der, og for det meste langsides, men også fordi det gjerne er litt roligere der. Ikke minst fordi støyen fra utestedene som omkranser indre havn er langt mindre sjenerende.
Men jeg har ikke lagt til med båten i indre havn på en god stund, og heller ikke etter at de la om på havna og oppgraderte med nye flytebrygger som de i tillegg plasserte på en annen måte enn før. Senest dagen før var det begrenset med plass i indre havn, men jeg sjekket jo webkameraene før jeg dro og så at omtrent alle båtene forsvant fra havna jevnt og trutt fra formiddagen.
Så dermed la jeg meg pent til rette ved den innerste flytebrygga på en av langsideplassene helt ytterst. Jeg ble litt i tvil da jeg så – etter at jeg hadde lagt til – at de var merket med gule reserverte lapper. Men datoen på disse lappene var fra 27. mars til 1. april (dagen etter), og da regnet jeg nesten med at de som hadde reservert plassen antakelig hadde dratt hjem en dag tidligere – påskeværet var jo uansett ganske trist og grått.
Da det i tillegg var fullt mulig å betale for plassen på nettsidene til gjestehavna, så ble jeg liggende. Om det skulle vise seg at de for eksempel hadde tatt seg en dagstur til Koster og kom tilbake senere på søndag for å ligge her, så var det en smal sak for meg å flytte på meg – det var nok av plass!
Jeg fikk da også ligge der i fred, for å si det slik.
Fordelen ved å ligge i indre havn er jo også at det er kortere vei til sentrum, og etter å ha slappet litt av i båten – nå med strøm til oppvarming og lading tilgjengelig – ble det en liten tur i retning ICAen. Der oppdaget jeg at de hadde Pepsi-Max med sitron – noe jeg ikke har sett før. Så en flaske med dette fluidumet ble sporenstreks innkjøpt! Dessverre syntes jeg ikke at smaken var spesielt vellykket, så denne smaksvarianten havner på bunn sammen med lime-smaken.
På topp av Pepsi-Max med smakstilsetning rangerer jeg fremdeles ingefær (som de har sluttet med også i Sverige) samt kirsebær og mango. Bringebær-varianten som jeg smakte både i Tyskland og England for et par år siden, er også høyt på lista. Men både lime- og sitronvarianten har jeg ikke spesiell sans for. Best er selvsagt vanlig Pepsi-Max, men jeg varierer gjerne med mango. Kirsebærvarianten smakte jeg sist da jeg var i England i januar.
På veien tilbake til båten stakk jeg innom kebabsjappa i samme gate og bestilte en kebab-to-go for å si det slik. De hadde pusset opp og endret litt på sjappa siden jeg var innom i fjor, men det var den samme mutte fyren som sto bak disken … Og da jeg var tilbake i båten viste det seg vel at kebaben heller ikke hadde blitt så mye bedre. Litt for overfylt med dressing etter min smak, og den «sterke» sausen jeg ba om var ikke spesielt sterk.
Men mat er mat, så jeg ble i alle fall mett! Og kebabkjøttet smakte jo greit. Men ingen höjdare altså!
Denne natta sov jeg i kun en vanlig t-skjorte ettersom jeg lot vifteovnen stå på i cockpiten i lavt-støy-modus og hadde den ene døra til akterkabinen åpen. Sov godt også denne natta, og da jeg våknet var jeg såpass svett at det måtte en liten vask til og bytte av skjorte!
Jeg fant jo raskt ut at grunnen var at det var sol og blå himmel ute. Sola hadde vel vært oppe et par timer da jeg sto opp, og med varmeovnen på så viste det seg at det var 23 grader under kalesjen! Så da inntok jeg dagens første kaffekopp sittende i bare truse og t-skjorte i cockpiten!
Det ga meg minner tilbake til sommeren i fjor, og jeg kjente at jeg virkelig begynte å glede meg til årets båtsommer. Det er intet som slår å tøffe rundt på havet med kalesjen nede, shorts og kanskje til og med uten t-skjorte!
Og selv om jeg slo av vifteovnen da jeg sto opp, så falt bare temperaturen med et par grader den neste timen.
Planen denne mandagen var opprinnelig å først stikke lenger opp i gata til Coop og handle inn et par fire-pakk med Pepsi-Max, samt ta med meg de svenske tomflaskene fra i fjor og pante dem. Og deretter stikke innom skipper Erik i Fredrikstad på veien hjem.
Men jeg følger alltid nøye med på de forskjellige værvarslene når jeg er ute på tur. Og allerede før jeg dro fra Fredrikstad så jeg at tirsdagen ikke så veldig lovende ut. Siden jeg skulle på jobb onsdag ettermiddag hadde jeg heller ikke spesielt mye slingringsmonn, så jeg valgte å droppe planen om en ny tur på land, og også å stikke innom Fredrikstad, og fant ut at jeg heller skulle prøve å komme meg så langt inn i Oslofjorden og nærme hjemmehavna som mulig.
Å besøke Strömstad i mars er jo ny rekord for meg, fra før har jeg tidligst vært der i mai, og senest i desember, men det var nå en hyggelig opplevelse uansett laber kebab.
Dermed ble det en rask avgang og kursen satt mot hjemmehavna. Jeg dro over Sekken og gjennom Hærføl og deretter forbi Homlungen fyr. Deretter ble det en ren transportetappe på utsiden av Hvalerøyene, over Lera og videre utenfor Hankø før jeg dundret gjennom Mossekanalen med perfekt timing med tanke på avgang og ankomst av Bastøfergene.
Litt før jeg passerte over Lera satte jeg på nettradioverføringen av en fotballkamp fra laget mitt i England, og i Mossesundet overtok TV 2 fra OpenCPN på PC-en, slik at jeg hadde et halvt øye til Vålerengakampen som begynte klokka 17, mens jeg hørte på andre omgang fra England på Bluetooth-høyttaleren! Snakk om multitasking!
Jeg dro ikke båten opp i noe stor hastighet denne gangen heller, men ved å unngå omveien gjennom Fredrikstad eller Puttesund, samt å ikke dra innom Hankøsundet, så var jeg i Moss ti minutter før klokka 17. Jeg hadde vurdert før jeg dro fra Strömstad om kanskje Moss ville vært en grei overnatting, men når jeg var der så tidlig, så var det bare å fortsette!
Jeg tenkte at jeg kunne legge meg til på Oscarsborg også hvis jeg ble sliten, men det hele endte med at jeg kom meg inn i hjemmehavna før det ble bekmørkt. Sola gikk ned litt før Steilene, men resten av turen gikk i greit nok lys uansett.
Selv om jeg hadde kjørt nonstop i over ni timer, så følte jeg ikke det slik, men som vanlig etter at jeg har lagt til og fortøyd, så kjente jeg at jeg var litt sliten. Men under selve turen opplever jeg det ikke slik!
Og selv om det var en lang etappe og jeg tok en rute uten omveier for kosens skyld, så synes jeg ikke det var kjedelig likevel. Jeg titter alltid litt rundt meg uansett, legger merke til nybygg her og der og får gjensyn med hus som jeg synes er litt stilige og som jeg husker fra før. Så turopplevelsen var fortsatt veldig fin!
Og jeg er veldig fornøyd med at båt og motor virker prikkfritt. Da jeg dro fra Oksval hadde jeg rundt kvart tank og kom ut for noen bølger her og der før jeg fylte opp litt i Engelsviken, slik at det nok skvulpet litt i begynnelsen av turen. Likevel ingen ulyder fra motor på noen måte, så selv om tanken ikke er inspisert, så er det ingenting som tyder på antydning av noe dieseldyr.
Og selv om det absolutt er på tide med olje- og filterskift, var det heller ikke antydning til noen problemer eller temperaturforskjeller da jeg dro motoren opp i 15 knop flere ganger for å teste. Tror nok det er litt groe her og der under båten, spesielt på baugpropell og propell og under kjølen, der det av erfaringer legger seg noe, så det skal bli greit å få tatt opp båten til litt stell etter påske, nå som krana i båthavna virker igjen.
Ny tur blir det til helgen, da samme vei siden jeg har avtale hos Engelsviken til motorservice og samtidig har en avspaseringsuke å bruke …
Verdt å nevne er kanskje at jeg i løpet av denne påskehelga passerte 860 turer totalt, av disse over 350 turer med Tresfjorden, og rundet over 420 overnattinger med «nybåten». De totale tallene, inkludert årene med snekka, er nå 863 båtturer og 618 overnattinger.
Related Images:
