Siden jeg har fått smerter og nummenhet i hendene, er jeg nødt til å kutte ned på bloggskrivingen en periode. Det gjør rett og slett vondt å skrive.
Jeg har fått bekreftet at jeg har karpaltunnelsyndrom og er henvist til operasjon – som det dessverre er lang ventetid på å få. Noe jeg jo har vært så vidt innom i et tidligere innlegg, men nå har jeg altså fått det bekreftet etter å ha vært til utredning.
Syndromet gir – kort fortalt – smerter og nummenhet i fingrene, noe som gjør at jeg etter kort tid bak tastaturet, egentlig etter bare noen få setninger eller avsnitt, begynner å få smerter og miste følelsen i fingrene. Jeg har også konstante smerter, som varierer litt i styrke. Noen ganger direkte vondt – andre ganger bare ubehagelige.
Jeg er også sykmeldt fra jobben på grunn av dette – siden jeg jo på jobben sitter og skriver dagen lang, noe som blir vanskelig å få utført når jeg mister følelsen i fingrene.
Av den grunn må jeg begrense skrivingen til et minimum, og når jeg først skriver, så må jeg skrive kortere og altså sjeldnere. Sånn må det dessverre være inntil videre.
Men med noen pauser innimellom skal jeg klare å gjennomføre dette innlegget med noen flere linjer enn de som kommer utover!
Sist jeg skrev lå jeg fortsatt i Engelsviken og fikk service på motoren. Det ble byttet sjøvannspumpe og drivreim, samt filtre og olje på både motor og gir, samt fylt på ny kjølevæske.
Så oppsto et uforutsett problem: Startbatteriet gikk tomt! Mekanikeren målte at det var helt nede i 2V! Også forbruksbatteribanken var død.
Det siste fant elektrikeren ut av da han kom om bord dagen etter – det var heldigvis bare en sikring som hadde gått, antakelig fordi forbruksbanken sendte så mye strøm til motoren da mekanikeren prøvde nødløsningen med å bruke forbruksbatteriene til å starte motoren, at sikringen røyk. Selve batteriene var heldigvis OK.
Sikringen ble satt inn under dugnaden for snart to år siden, og er på 100A, og er plassert i samme rom som forbruksbatteriene – noe jeg ikke hadde tenkt på.
Men at startbatteriet skulle tappes ut var merkelig – det har fungert helt fint for meg, aldri hatt problemer med å starte, og uka før jeg startet på turen ned til Engelsviken testet jeg alle batteriene – og alle som en var i god stand.
Vi fant til slutt ut at den eneste forklaringen måtte være at mekanikeren kom i skade for å vri startnøkkelen et hakk for mye, slik at istedenfor at den sto på null, så sto den på en vinterglødefunksjon der glødingen ikke gir seg etter noen sekunder, men ligger konstant til den slås av.
Vil nesten tro at Engelsviken Slipp spanderer nytt startbatteri på meg av den grunn!?
På grunn av trøbbelet ble jeg liggende hele fire dager i Engelsviken før jeg kom meg av gårde til Fredrikstad. Her ligger jeg fortsatt.
Jeg har fått tatt meg noen flere turer til Gamlebyen og vært innom både modelljernbanesenteret og museet – begge kan anbefales – men ellers har jeg tatt det med ro.
Jeg har fått nytt startbatteri om bord og båtkollega Erik har rettet opp en bøy jeg fikk i styrbord rekke i fjor. Men den planlagte støpingen som skulle tette vindusluka foran har vi måttet utsette på grunn av for lav temperatur.
Nå er jeg sykmeldt i over en måned til, og med forståelse fra jobben har jeg bestemt meg for å fortsette å være på tur i den tiden. Det er lang ventetid på operasjon, så jeg har planlagt å dra videre til Sverige. Så får vi se hvor langt det blir.
Situasjonen er jo slik at jeg fortsatt kan holde i et ratt, bare jeg ikke griper så hardt rundt det, og det trenger jeg jo heller ikke med den kosefarten jeg vanligvis holder. Så derfor fortsetter jeg på båtturen istedenfor å gå på veggene hjemme. Og skulle jeg plutselig få innkalling til operasjon, så er det ikke noe problem å komme seg raskt hjemover.
Jeg må uansett en tur hjemom via landveien for å hente litt mer klær og medisiner, for jeg hadde jo bare regnet med å være borte i maks åtte dager, så skal jeg fortsette på det som faktisk blir et ganske langt tokt.
Jeg kjenner at jeg gleder meg, for det er godt å ha noe annet å tenke på enn å gå hvileløst rundt og vente på en operasjon.
Jeg har prøvd å gjøre noe om bord, har klart å gjøre et par småting, men måtte gi opp å få vasket kalesjen grundig ettersom jeg fikk vondt av å holde rundt vaskekosten og ikke klarte å ta såpass tak i den at jeg fikk skrubbet bort alt. Men den ble i det minste litt bedre.
Jeg har også brukt Hugos på noen av fenderne for å få de litt renere, men det var heller ingen god idé, så jeg måtte ta noe smertestillende etterpå.
Jeg må nok bare innse at alt som inkluderer intensiv bruk av hender må unngås!
Jeg vet ikke om dette blir det eneste innlegget denne uka, jeg har et par ferdigskrevne innlegg liggende fra før av, som jeg alltid har i tilfelle jeg skulle få skrivesperre, men tror jeg venter litt med dem foreløpig.
Om det kommer et innlegg til denne uka, så blir det i så fall med mindre tekst og kanskje heller flere bilder!
Related Images:
