Sykdom og operasjon satte en stopper for den båtferien jeg hadde planlagt denne måneden, men snart kan det se ut som at jeg endelig kommer meg av gårde.
Planen er i utgangspunktet å ikke være tilbake i hjemmehavna før 17. juni, da jeg skal begynne å jobbe 50 prosent fra dagen etter. Mulig det er greit å komme meg hjem til 16. juni, så jeg får «akklimatisert» meg til landlivet igjen.
Årsaken til at jeg nå endelig håper å komme meg av gårde, er at legen min har utvidet sykmeldingen min (som gikk ut helga som var) til 17. juni. Deretter er jeg sykmeldt 50 prosent mens jeg prøver meg på jobb, og går det bra, så begynner jeg å jobbe igjen for fullt i slutten av juni.
Det som er poenget er at hånden min nå er bra nok til å bruke til de fleste ting, men ikke til å skrive over lang tid eller å bære tunge ting eller belaste den på andre måter, så den må bygges litt forsiktig opp. Av den grunn kan jeg fortsatt ikke begynne å jobbe for fullt, og på grunn av infeksjonen jeg fikk i såret og den påfølgende antibiotikakuren, er jo sårhelingen satt noe tilbake. I tillegg gjør diabetesen at sårhelingen i utgangspunktet går saktere hos meg enn de som ikke har diabetes.
Siden de to planlagte båtferieukene mine fra 13. mai og ut måneden ikke ble noe av – siden jeg ikke var i stand til å dra på båttur – så har jeg lyst til å bruke denne sykmeldingsperioden til å dra på tur nå. Dette skjer i forståelse med både legen og jobben. Om jeg kjenner at det ikke går, så snur jeg selvsagt baugen hjemover, hvor surt det enn må føles. Har jo også mulighet til å ta noen dagers pause underveis. Men var jo på tur både på lørdag og søndag, og synes det gikk ganske greit.
Været og formen avgjør som vanlig hvor langt jeg kommer, men opprinnelig tenkte jeg at jeg kanskje kunne komme meg ned til skjærgården utenfor Göteborg før «bästkusten» blir overfylt av fellesferiefolket. Jeg kommer jo uansett til å være hjemme igjen i god tid før rushet begynner.
Men da var planen å starte mandagen som var. Det har været satt en stopper for. Nå som jeg fortsatt har fri og kan dra på båttur med forsiktig bruk av høyrehånda, så er nemlig selvsagt det fantastiske været som har vært de siste ukene over! Det skal jo stort sett regne resten av måneden, kombinert med litt lyn og torden, selv om temperaturen fortsatt skal være ganske grei.
Siden forkabinen ikke kan brukes ennå, så vet jeg ikke helt om jeg orker å ligge i en havn med øspøs regnvær i flere dager der jeg enten må sitte under kalesjen eller i akterlugaren … Da er det mer fristende å i det minste ta starten av turen i penere vær…
Kalesjen er jo tett, men det frister ikke så mye likevel å starte med flere dagers regnbyger. Jeg var jo ute i fjor på noen lengre turer der det også var en god del regn innimellom, og selv om det gikk greit, så ble jeg etter hvert litt lei av å sitte ute under kalesjen i cockpiten. På den annen side er jo et par ukers tur overkommelig …
Det som jeg er helt sikker på, er at forkabinen er nødt til å være klar, i alle fall tett, før jeg drar ut på den lange båtferien i august/september. Men det er ennå en stund til, så mye kan bli gjort fram til da. Jeg har jo sett fram til å få gjort den ferdig i et par år nå.
Og nå er det fullt mulig at jeg velger å ta både støping av luke og resten av kabinen selv. Jeg holder på å lese meg opp, og har jo tross alt tatt et kurs i glassfiberreparasjon. Planen er da å bli ferdig med dette i løpet av juni/juli.
Når det gjelder været, så har som sagt det lagt noen hindringer i veien. Ettersom mandagen var utelukket overveide jeg å dra av gårde både på tirsdag og onsdag, men i skrivende stund ser det ut til at det blir i morgen eller lørdag. Jeg hadde egentlig peilet meg inn på onsdagen, men tirsdag kveld ble jeg ganske kvalm og på onsdagen tilbrakte jeg mesteparten av tiden med å ligge på sofaen og ta rennafart for å rekke doen … Ytterligere detaljer unødvendig! Er i noe bedre form i dag, men nå pøser det ned – dog ikke i de mengdene som opprinnelig var nevnt (så jeg kunne ha dratt i dag), men jevnt og trutt. Og magen er fremdeles litt urolig … Slik det ser ut nå er det derfor fredag morgen som er mest aktuelt, før det begynner å regne igjen utpå kvelden.
Værmeldingene er veldig ustabile for tiden, og forandrer seg hver dag, og jeg kan jo ikke vente med å dra til en dag det ikke regner! Jeg har jo forklart hvorfor jeg ikke orker å dra hvis det skal pøse ned hele tiden, men slik som det ser ut fra i morgen, så er volumet mye mindre enn de siste dagene, og det ser også ut som om både lyn og torden har gjort seg ferdig. Og siden jeg begynner å føle meg bedre, så er nok morgendagen mest sannsynlig avgangsdagen. Men orker ikke å dra hvis jeg ikke føler meg bra, det er jo ganske innlysende.
Alt er klart for en rask avgang: klesskift og et lite utvalg av matvarer, samt et par seks-pakk med Pepsi-Max er på plass i båten, så det eneste jeg skal ha med meg hjemmefra er PC, mobil og lader, medisiner og dusjbein!
Men jeg er altså ingen godværsseiler, for å understreke det! Trommingen av regn på en tett kalesje er egentlig ganske koselig, men ikke hele dagen i flere dager, og med lyn og torden i tillegg …
Uansett betyr forsinkelsen at jeg har mistet nesten en uke i forhold til det jeg opprinnelig planla, og da må det nok gjøres noen endringer i den opprinnelige planen. Det frister ikke å haste ned til området rundt Källö-Knippla bare fordi jeg vil rekke langt … Det er jo ikke det som er vitsen! Båtlivet skal jo nytes i bedagelig tempo, i alle fall mitt båtliv.
Samtidig tar det ikke veldig mange dager å komme seg et stykke nedover svenskekysten hvis jeg tar noen dugelige etapper, og heller tar det med ro på returen, som jo gjerne er den vanlige framgangsmåten når man har tidsbegrenset ferie. Men det kan jo blitt litt stress hvis man må tilbake til en spesifikk dato – noe jeg jo må – og det stresset ønsker jeg jo å unngå. Båtturer skal være totalt stressfrie! Så jeg setter ikke et spesielt mål i denne omgangen.
Jeg vil vel dog tro at området før og rett etter Sotenkanalen er det lengste jeg kan komme denne gangen med fint vær og god form hos skipperen, men det får vi se på, og det er altså ikke et spesifikt mål. Det er det som jo også er så fascinerende med båtlivet, det er omtrent aldri noen vits i å detaljplanlegge hvor man skal dra, for er det noe som er sikkert, så er det at det ikke kommer til å gå som planlagt!
Det viktigste er at jeg kan komme meg ut på tur og litt vekk fra leiligheten. Hvor jeg drar er ikke så viktig. Det skal uansett bli godt å komme meg ut på en liten langtur igjen!
Også dette innlegget, som alle andre innlegg nå for tiden, er skrevet i litt korte rykk og napp, og kun oppdatert med et par linjer før publisering.
Related Images:
