Som vanlig var båtsesongen i fjor en blandet opplevelse. Det er jo ikke noe nytt, det er jo alltid noe uforutsett som skjer, både i positiv og negativ forstand!
I dette andre oppsummeringsinnlegget mitt skal jeg ta med de største nedturene, så blir vi fort ferdig med det!
Uten at jeg skal rangere dem på noen måte, så kan jeg jo begynne med det dårlige været jeg fikk i begynnelsen på Sørlandsturen min. Jeg var inne på det så vidt i forrige innlegg, at jeg tilbrakte nesten halvparten av de i underkant av seks ukene jeg hadde til disposisjon med å ligge i havn og vente på bedre vær …
Dårlig vær
Det begynte greit, med to overnattinger på Tofte og i Stavern før jeg på den tredje dagen la meg til på en holme utenfor Risør. Der lå jeg ei natt før jeg dro noen få meter over til gjestehavna. Der ble jeg liggende tre dager til, i påvente av bedre vær. Så utnyttet jeg et lite værvindu på morgenen til å tøffe gjennom Lyngør og komme meg litt i le igjen før det skulle blåse opp på nytt.
Da var det meldt at det skulle blåse kraftig ifra søndagen og til fredag, så jeg bestemte meg for å holde meg innaskjærs og dro til Furøya utenfor Tvedestrand, der jeg tok en overnatting før jeg fortsatte inn til selve Tvedestrand. Så endret værvarslene seg litt, slik at det kom en ny periode på noen timer på onsdagen, og jeg valgte å dra videre, fortsatt innaskjærs mot Arendal via Flosta. Da jeg kom til Arendal bestemte jeg meg for å se hvordan det så ut på utsiden. Jeg ville ikke ta ruta via Nidelva siden det ville ta lengre tid, og jeg håpet at jeg kanskje kunne komme meg til Grimstad før det blåste opp hvis jeg var heldig.
Da jeg kom på utsiden var det noe sjø, men langt mindre enn flere av de værvarslingskildene jeg sjekker, så da bare dro jeg videre! Jeg hadde jo tenkt å legge meg i Grimstad, men været som var meldt fra ettermiddagen og hele den nærmeste uka tilsa at jeg ikke ville komme lenger på en god stund. Jeg dro inn Smørsundet, men valgte å ikke dra inn til gjestehavna, men fortsette i le så lenge jeg kunne før jeg dro ut i åpen sjø igjen og tilbake i le ved Homborsund. Jeg tenkte at det var like greit å komme så langt som jeg kunne mens jeg først var i gang. Dermed ble det Lillesand, der jeg merket at uværet var i gang igjen mens jeg fortøyde, så det var akkurat riktig beregnet!
I Lillesand ble jeg liggende i seks dager i påvente av bedre vær … Og slik fortsatte det med en uke liggende i Kristiansand, flere dager i Mandal og flere dager i Farsund, som ble «endeholdeplassen» denne gangen, mot det jeg egentlig hadde lyst til, å komme meg forbi Lista og Jæren.
Jeg hadde også litt uflaks med været dra jeg var to og en halv uke i Sverige i juni, men ikke så ille som det ble på Sørlandsturen.
Men det er sånn med båtlivet, været kan man ikke gjøre noe med, og man er uansett på tur! Og jeg har ikke en så stor båt at jeg bare kan dra ut omtrent uansett hvor ille det er …
To verkstedopphold
Det ble to verkstedopphold på meg i fjor, det ene var planlagt, men tok lengre tid på grunn av omstendigheter som oppsto, mens det andre ikke var planlagt, men ble en dyd av nødvendighet, og tok veldig lang tid.
I midten av april tok jeg en tur til Engelsviken for å få byttet en sjøvannspumpe. Jeg bestemte meg også for at de like godt kunne ta en motorservice for meg også, komplett med bytte av olje og alt slikt, så var jeg ferdig med det.
Det gikk ikke helt som planlagt, for å si det forsiktig. mekanikeren klarte å gjøre en feil som tappet ut startbatteriet mitt, og de måtte tilkalle en elektriker for å finne ut av det. Da jeg deretter dro videre til Fredrikstad for å hilse på Erik, fant vi ut at startbatteriet var helt ødelagt. Det tok lang tid å lade opp, og da det ble belastet gikk det omtrent rett ned i null umiddelbart. Dermed måtte jeg kjøpe et nytt. Engelsviken erkjente at de hadde gjort en feil, og trakk fra både utgiftene til elektriker og til nytt startbatteri etter at jeg reagerte på den første regningen. Fair gjort!
Noen uker etter dette dro jeg på en ny tur til Sverige, hadde 17 dager til disposisjon (dårlig vær da også), og la merke til at det begynte å komme inn vann i kjølen, også når jeg lå stille. Etter mye om og men – og god hjelp fra båtforumet på baatplassen.no – fant vi ut at lekkasjen måtte skyldes at simmeringene på pakkboksen måtte byttes. Og siden det da nærmet seg fellesferien, så viste det seg at det var svært vanskelig å finne noen som kunne se på og ordne dette for meg. Til slutt fikk jeg plass på Ragnar Ringstad AS i Gressvik, og dro dit for å få båten på land.
De kunne ikke gjøre noe annet enn å si at de skulle se om de fikk tid til å se på det – men det var så mye å gjøre at jeg ble liggende på land fra slutten av juni til slutten av juli før de fikk hjulpet meg! Nå drar ikke jeg ut på lange turer i fellesferien uansett, men selvsagt måtte det være mye fint vær mens jeg lå der, så mange finne dags- og helgeturer gikk jeg glipp av!
Men jeg fikk gjort mye annet mens jeg først lå der og ventet på at hovedreparasjonen kunne gjøres, så Erik (igjen!) kom innom og støpte en ny kant rundt luka i kabinen, mens jeg fikk vasket, polert, byttet sinkanoder og bunnstoffet båten. Fikk hjelp av både en eks-jobbkollega som meldte seg etter et Facebook-innlegg, samt en helt ukjent ung fyr fra Fredrikstad som kom og hjalp meg også!
Lekkasjer og uferdig kabin
Den siste nedturen fra i fjor var at forkabinen viste seg å fortsatt ikke være tett. Da jeg begynte på den lengste ferien til Sørlandet hadde jeg satt på plass – i alle fall delvis – nye madrasser og sofaputer og montert tilbake et litt oppgradert bord i forkabinen. Planen var jo å få alt ferdig til jeg dro av gårde, men jeg plagdes slik med å få på isolasjon og skrogtrekk at jeg ga opp og bare ville komme meg på tur! Det vil si, isolasjonen gikk ganske greit, men jeg plagdes med skrogtrekket – må nok være minst to for å få det gjort skikkelig.
Men jeg satte opp madrasser og lagde til en foreløpig løsning, noe som virket bra de første dagene. Men da uværet slo til, og det med noen av de verste regnskyllene jeg har opplevd, så begynte det å dryppe både her og der. Jeg tok noen runder med nødløsninger, som innebar både Captain Tolley og kraftig teiping av vinduene på utsiden, men fortsatt kom det inn noe.
Det satte jo litt demper på opplevelsen når jeg var ute på tur, og det er bare å innse at det fortsatt er mye som må gjøres for å få båten ordentlig slik jeg ønsker. Så når det begynner å bli litt varmere igjen, så er det bare å brette armene opp og sette i gang! Jeg SKAL ha forkabinen ferdig i år, og det er også flere ting som må gjøres i cockpiten.
Det får bli med denne oppsummeringen av de negative opplevelsene fra i fjor, mye av dette er jo gjengangere … Selvsagt er det jo også andre småting som kan tas med, men mye av det – som dårlig vær – er noe man uansett ikke kommer unna, så nå skal jeg glede meg til et nytt båtår og alle de opplevelsene de vil gi!
Neste innlegg blir derfor av den positive arten, der jeg skal liste opp oppturene fra i fjor – for de sto tross alt også i kø!
Related Images:
Kommentarer