Båtsesongen 2024 bød også på gode minner, om noen ikke har fått med seg det! Selv i en litt laber mellomsesong turmessig, så hadde jeg noen fine opplevelser.
Jeg kommer ikke til å rangere dem, men nevner dem i tilfeldig rekkefølge, bare så det er sagt.
Noe som jeg prøver å få gjort i hver sesong er å få lagt til på nye steder og havner som jeg ikke har vært før. Det er litt varierende hvor mange ny jeg får besøkt hvert år, men i fjor kan jeg vel si at jeg var fornøyd med antallet. Hele 11 nye steder fikk jeg besøkt, noe som var seks flere enn i 2023, men fire færre enn i 2022!
De nye stedene jeg fikk besøkt i fjor var (i rekkefølgen de ble besøkt) disse: Knutvika, Larkollen (Østfold), Hasselösund, Smögen (Sverige), Skibholmen (Risør/Agder), Furøya (Tvedestrand/Agder), Bredalsholmen/Vågsbygd Seilforening (Kristiansand/Agder), Lindebø (Flekkerøy/Agder)+, Bovallstrand (Sverige), (Sverige), Ellös (Sverige), Bassholmen (Sverige), Kyrkosund/Syd-Koster (Sverige).
Fem av disse havnene var i Norge, og en av dem strengt tatt bare for å fylle diesel. Båtforeningen i Knutvika litt sør for Moss var en stille og rolig plass å legge seg, og jeg besøkte den plassen to ganger. Furøya utenfor Tvedestrand har jeg hatt lyst til å legge til tidligere også, men først i fjor jeg fikk gjort det. Skibholmen utenfor Risør er en liten brygge på en holme rett utenfor byen, du ser faktisk gjestehavna fra der man ligger! Alltid deilig å kunne legge seg slike steder, noe som begrenser seg når jeg er alene på tur og har noen utfordringer. Desto mer setter jeg pris på slike opplevelser når jeg får muligheten.
Bredalsholmen er det stedet utenfor Kristiansand der det ligger et fartøyvernsenter og en dokk, og der både skip som DS Hestmanden og MS Hamen ligger. Samt en koselig kafé i den gamle messa til arbeiderne. Rett ved ligger det en enkel gjestebrygge (uten strøm) som Vågsbygd Seilforening ivaretar. Så man kan altså legge seg der når man besøker fartøyvernsenteret, noe jeg gjorde ved mitt andre besøk der. Absolutt noe å anbefale! Jeg besøkte stedet både på vei sørover og på returen. Fascinerende å få titte på skipene og snuse inn litt historie samtidig.
I Sverige fikk jeg også lagt meg til flere nye steder, der jeg vel vil trekke fram Edshultshall og Kyrkosund. Førstnevnte var et sted der absolutt ingenting skjer, det er ikke engang en butikk der, men roen fant man! Kyrkosund var første gang jeg la til på Syd-Koster, og var også et rolig og idyllisk sted. Jeg har jo bare ligget på Nord-Koster med egen båt før.
På Bassholmen stoppet jeg bare for å se meg rundt, men det er et sted jeg kunne tenkt å stikke innom også når ting og tang er åpent der! Om sommeren er det imidlertid stort sett fullt, i alle fall de gangene jeg har tøffet forbi der. Ellös og Bovallstrand var helt greie steder, men blir nok ikke noen nye favorittsteder!
Påsketuren til Strömstad i månedsskiftet mars/april var også koselig – Strömstad blir aldri feil – mens første skikkelige ferietur ikke ble tatt før i juni da jeg hadde drøye to uker på meg. Dog uheldig med været, så den største opplevelsen ble det ikke. Men jeg fikk tatt en skikkelig tur på land på Bohus-Malmön denne gangen, og sett meg ordentlig rundt. Neste tur til Sverige ble to uker på høsten, og det ble absolutt en opptur, med bedre vær og altså mange nye havner, og ikke minst en ny visitt på favorittøya Källö-Knippla og en ikke planlagt visitt på Donsö, der jeg valgte å ta ferge til Göteborg og tilbrakte en dag i storbyen!
Hovedferien til Sørlandet på høsten ble også noe begrenset på grunn av været, men det var en opptur å besøke flere nye steder der også, som jeg allerede har nevnt. Og jeg fikk jo hilst på både broren min og kona hans, båtkollegaene Per og Bente, og ikke minst den tradisjonelle visitten på Eigebrekk hos tidligere jobbkollega Wibecke og mannen hennes.
Og det er vel det som er å nevne fra det som nok ble en liten mellomsesong for meg. All hjelpen jeg fikk – av både kjente og ukjente båtfolk – da jeg lå på land på Gressvik var også absolutt en opptur!
Related Images:
Kommentarer