Det er på tide å ta en liten oppsummering av årets hovedbåtferie nå som vi er langt inne i november. Skrivelysten har vært litt fraværende, så det er på tide!
Både begynnelsen og slutten på ferien ble noe annerledes enn det jeg hadde tenkt meg, men det ble uansett noen flotte uker på sjøen med mange gode opplevelser. Det vil dog være en overdrivelse å si at alt gikk som planlagt. I den grad jeg planlegger …
Min planlegging av båtferier og båtturer går jo stort sett ut på at jeg sjekker at båten er klar for tur og at motoren har nok diesel og olje … Så har jeg en vag idé om hvor og hvor langt jeg ønsker å dra, så tar vi det derfra.
Jeg legger aldri opp noen konkret rute, jeg setter aldri waypoints, det går seg til underveis, selv om jeg gjerne foretrekker å dra innaskjærs i den grad det er mulig, rett og slett fordi det landskapet og den skjærgården jeg da passerer gir meg en langt bedre opplevelse enn bare å se havet foran meg og utsiden av fastlandet eller en øy på den ene siden.
Årsaken er todelt. For det første elsker jeg den friheten båtlivet gir meg til å bestemme og ombestemme meg når det gjelder hvor jeg drar. Jeg kan for eksempel tenke meg at målet for dagens etappe kan være Risør eller Arendal, men underveis bestemmer jeg meg for å ta en rute som fører meg i nærheten av Tvedestrand, og så tenker jeg at siden jeg jo er like i nærheten, hvorfor ikke ta en svingom innom når jeg først er i området?
Så passerer jeg Furøya på vei innover og tenker at der har jeg jo ikke vært før, og nå er det ledig plass der, så hvorfor ikke? Så legger jeg til der og tar en overnatting før jeg drar inn til selve Tvedestrand. Så ligger jeg der og tenker at jeg blir der til i morgen. Etter frokost dagen etter tenker jeg at jeg like godt kan bli en dag til, så gjør jeg det. Eller motsatt: Jeg tenker at jeg kan bli der en to-tre dager denne gangen (behøver ikke være Tvedestrand, dette gjelder alle steder!), men dagen etter bråbestemmer jeg meg for å fortsette likevel …
Dette er typisk for meg, at jeg kommer til et sted jeg egentlig ikke hadde tenkt å stikke innom denne gangen, og at jeg blir der kortere eller lengre enn jeg egentlig hadde sett for meg!
Den andre faktoren er været, selvsagt. Jeg har en solid båt som tåler mye, og jeg tåler mye selv også – har ikke vært sjøsyk siden jeg var 12–13 år gammel – og noen ganger er jeg utpå i vær som får adrenalinet til å bruse litt, men som hovedregel er jeg bare utpå i vær som passer meg. Det kan godt regne og blåse litt, men tåke er jeg ikke så glad i, selv om det er en opplevelse i seg selv.
Stort sett tøffer jeg jo rundt innaskjærs, og da kan egentlig været holde på som det vil utenfor, innaskjærs vil det stort sett være ganske rolig uansett, men det er også mange åpne havstrekk uten holmer og øyer som gir beskyttelse, som det kan være ganske ubehagelig å krysse når det virkelig blåser opp.
Breiangen utenfor Tofte (på vei til/fra Holmsbu, Holmestrand eller Horten), ut fra Tønsberg og strekket mot Stavern, over Langesundbukta fra/til Stavern, utsiden av Portør mot Risør samt over Lista, Jæren, Sletta (Haugesund), Stad osv.
Da jeg kastet loss for årets båtferie tenkte jeg at hvis jeg var maksimalt heldig med været kunne jeg fint komme meg til Bergen og ligge et par dager der før jeg må snu baugen sørover igjen. Det var også hovedårsaken til at jeg valgte å ta båten ned til Sørlandet og låne en båtplass i Søgne der jeg la igjen båten en uke mens jeg var på familieferie i Frankrike.
Da hadde jeg jo i praksis én ukes forsprang når jeg skulle gjenoppta båtferien. Og jeg kunne glatt ha kommet meg fra Søgne til Bergen i løpet av noen få dager da jeg startet opp igjen.
Men jeg kom ikke lenger enn til Farsund …
Og det var selvsagt været som satte en stopper for det siden det ikke var så samarbeidsvillig denne høsten som det har vært tidligere. Å runde Lista og Jæren viste det seg fort ville bli vanskelig. Jeg kunne klart det første ved et par tilfeller mens jeg lå i Farsund, men problemet ville da være å komme meg tilbake i løpet av de kommende dagene, der været var meldt enda verre.
Da tok jeg den beslutningen at istedenfor å ligge der og bakse i regnvær og drittvær, så snudde jeg heller og satset på å ta en tur over til Sverige. Jeg ville uansett ikke komme meg over Lista, og da kunne jeg heller slå to fluer i en smekk og få meg en uke halvannen i Sverige som avslutning!
Og jeg vil si at jeg traff ganske godt med den planen. For været ble bedre og bedre på vei innover Oslofjorden igjen. Riktignok ble det litt stopp her og der, blant annet en ikke planlagt sveip innom nettopp tidligere omtalte Tvedestrand, og deretter et døgns venting i Valle før det var mulig å komme meg over til Stavern.
Der hadde jeg jo tenkt å dra rett over til Koster, men jeg valgte å dra videre til Østre Bolærne og legge meg der. Planen var da å dra over derfra til Engelsviken for å fylle opp dieseltanken. Der er nemlig drivstoffet flere kroner billigere per liter enn både i Stavern, på Tjøme og ikke minst i Sverige.
Riktignok har prisene falt kraftig også der (spesielt hvis man velger den avgiftsfrie dieselen – som man egentlig ikke har lov til å fylle i Sverige – men det er en annen sak …), men fortsatt er det billigere de fleste stedene i Norge.
Østre Bolærne var jo ment å bare være en rask overnatting før jeg krysset fjorden, men været ble jo bedre og bedre, noe som førte til at jeg ble liggende der lengre enn jeg hadde tenkt også, så det ble to overnattinger!
Værmessig var vel den siste delen av turen, den som gikk over til Sverige, kanskje den mest vellykkede. Det var mye mindre nedbør og bedre temperaturer og mindre vind. Men jeg koste meg jo også på den første delen av turen – der jeg benyttet anledningen til å putte på et nytt lag med impregnering på kalesjen etter at det dryppet litt mye her og der under den ene natta jeg overnattet i båthavna i Søgne før jeg fortsatte videre!
I Sverige ble det kun besøk på de faste stedene, men jeg fikk i det minste lagt meg til i Hamburgsund igjen, for første gang med Tresfjorden, så det var jo på tide! Jeg ble liggende litt ekstra enn planlagt på Malmön, og rakk også en avstikker enda lenger sør, til Lysekil.
Lysten til å fortsette enda lenger nedover kysten var jo selvsagt overhengende, men jeg klarte å kjempe imot, og fikk snudd i tide og begynt på hjemreisen.
Da fikk jeg jo det dårlige været tilbake, og måtte legge igjen båten i Fredrikstad noen dager for å dra hjemover og jobbe, og deretter tilbake for å få den trygt hjem igjen. Så slikt sett fikk jeg jo dratt ut noen ekstra dager av båtferien!
Oppturer? Ja, de står jo i kø! Treffe hyggelige folk, besøke et par nye steder (rakk jo et par i Norge), mange nydelige solnedganger både i Norge og Sverige, og generelt gleden og tilfredsstillelsen ved å nyte de dagene jeg fikk på sjøen! Og det var litt morsomt å prøve den berømte heisen i Arendal når jeg endelig ble liggende der noen dager!
Nedturene? At jeg ikke fikk fortsette som jeg hadde håpet på inn i Rogaland og Vestland, noe som jo henger sammen med at været satte en stopper for det. Men slik er det jo bare når man har båt, så jeg klarer egentlig ikke å være særlig skuffet likevel!
Det ene jeg har bestemt meg for etter denne sene sommerferien/tidlig høstferien, er at neste år skal hovedbåtferien gå av stabelen i mai/juni. Det var jo egentlig planen i år også, men endringer på jobben gjorde at jeg måtte kaste om på planene.
I skrivende stund er det nøyaktig én måned siden jeg var tilbake i hjemmehavna, og jeg har ikke vært ute på tur siden da, ikke engang en liten svingom i Bunnefjorden! Været, jobbkollisjon og litt sykdom er årsaken til det, men jeg håper å få tatt en liten tur før november er over, i det minste!
Og jeg har jo fri den første uka i desember, så kanskje det blir en overnattingstur da?
Related Images:
