Rakk en liten runde på sjøen før mørket kom på andre juledag. En historisk tur, faktisk. I fjor satte jeg nemlig et tau i propellen 21. desember, og fikk det – på grunn av juleferie i båthavna – ikke fjernet før 30. desember. Og en ufrivillig pause i båtlivet.
Dermed ble det ikke noen turer i romjula i fjor. Men det blir det i år! Siste nattvakt gjør jeg unna natt til søndag, og deretter er det én uke fri. Da kan jeg vel få gjort endel…
Egentlig hadde jeg tenkt å ta en tur første juledag. Da var været fantastisk allerede da jeg
gikk av bussen litt etter klokka åtte på morgenen. Tok et bilde over det flotte synet, med stille sjø på fjorden og et fantastisk flott himmel.
Men etter å ha fått sovet lite både på lillejulaften og julaften var jeg så sliten etter nattevakt første juledag at jeg aldri kom meg opp. Men mer uthvilt ble jeg, så at det skulle bli båttur på andre juledag var bankers. Nesten uansett hvilket vær dagen kunne by på!
Uansett så måtte jeg ned i båten for å sjekke forholdene. Det har jo vært svært kaldt de siste dagene, og etter at jeg under forrige besøk i båten oppdaget at strømkabelen var dratt halvveis ut fra strømuutaket på brygga, var jeg jo litt nervøs.
Lettelsen var derfor stor da jeg kom ned til brygga og alt var på stell! Og selv om klærværet fra første juledag var erstattet med en lavt skydekke, så var det ingen tåke å se. Og ettersom klokka allerede var nærmere kvart over tre var det bare å sette i gang hvis jeg skulle rekke en liten tur før det ble altfor mørkt.
Som sagt så gjort, motoren startet på første forsøk – selv om den var såpass treg at jeg var i ferd med å slå av startknappen for å prøve en gang til – den skal jo trykkes inn i maks 15 sekunder av gangen.
Men startet gjorde den, og i det jeg bakket ut av båsen ble jeg var en smilende og hoderystende kar som kom gående kailangs – han vinket og ropte noe sånt som «Du gir deg ikke» 🙂 Jeg er fæl til å glemme navn, men mener han heter Steinar. Jeg har fått mange tips av ham ettersom jeg har møtt ham flere ganger, og også han bruker båten hele året. Han vinket meg avgårde og jeg satte kursen ut av havna.
Jeg hadde lyst til å sjekke forholdene mellom Osloøyene litt nærmere, selv om det allerede var begynt å mørkne, så jeg satte kursen mot Husbergøya. Planen var å kjøre inn mellom den og Langøyene og deretter fortsette forbi sistnevnte og ut i sundet mellom Gressholmen og Lindøya.
Da jeg var ute i båten sist lørdag var det nemlig antydning til is flere steder, blant annet mellom Bleikøya og Hovedøya. Dette opplevde jeg aldri i fjor, så en nærmere undersøkelse mente jeg var på plass….
Godt utstyrt med både ekstra genser, votter, lue, kaffe, kjeks og bananer la jeg dermed trøstig i vei! Bortsett fra at det var noe skyet og rundt ti minusgrader var været flott. Sjøen lå stille og innbydende, og så mange andre båter er det jo ikke å se heller på denne årstiden.
Turen gikk helt prikkfritt. Webastoen (dieselvarmeren) var på, så jeg hadde det godt og varmt på førerplassen. Hadde bare på meg t-skjorte med en tynn genser og en jakke under vesten, og det var mer enn nok. Jeg sto som vanlig en del under turen, med hodet stikkende opp fra en flik av kalesjen på styrbord side, og dermed ble jo litt av varmen borte underveis. Likevel vil jeg si at det var ganske så behagelig!
Sjøen var klar og fin hele veien over til Osloøyene. Jeg kjørte langs Langøyene uten å se antydning til is, og heller ikke ved Rambergøya eller Gressholmen. Da jeg kom fram til «krysset» mellom de fire øyene Hovedøya, Bleikøya, Gressholmen og Lindøya mente jeg at jeg kunne skimte noe islignende til styrbord, mellom Hovedøya og Bleikøya, men jeg var langt fra sikker.
Ettersom det nå var blitt ganske mørkt valgte jeg å ikke kjøre nærmere for å sjekke, men tok til styrbord for å komme meg hjemover og kanskje få en time på øyet før jeg måtte dra på nattevakt.
Da jeg nærmet meg Heggholmen fyr så jeg at det lå noen isklumper i sjøen. Jeg senket farten og kjørte i sakte fart en slags slalåm for å unngå å kjøre rett på klumpene og flakene. Det var ikke mange av dem og jeg vet ikke hvor harde de var, men jeg tar ingen sjanser når jeg er ute på sjøen. Spesielt ikke i mørket om vinteren!
Det har jo vært ganske kaldt i flere dager på rad, så det er ikke så rart at det dannes litt is her og der. Til neste uke er det meldt endel lavere temperaturer, og i rett over nyttår til og med plussgrader, så jeg tror ikke denne isen blir liggende veldig lenge.
Var inne i båthavna etter drøye halvannen time og følte meg i tipptopp form. Det er rart hvor mye en liten båttur, selv om vinteren i tosifrede minusgrader, kan gjøre for kropp og sjel!
Værforholdene tillot ikke at jeg fikk tatt så mange bilder, og Canonen ble liggende urørt, så de litt smådårlige iPhonebildene er de eneste jeg har fra denne turen.
Related Images:
