Etter en stille overnatting i t-skjorte og sovepose var det på tide å komme seg avgårde til Tønsberg. Egentlig skulle jeg dra ganske tidlig, men fikk vite at yngstejenta ikke ville rekke bussen hun skulle ta og kom en time senere. Hun hadde vært på overnattingsbesøk og skulle bli med meg i båten på returen.Da tok jeg det kanskje litt mer med ro enn jeg burde… Frokost og kaffe ble laget på spritbrenneren, det ble egg og tomatbønner oppå to skiver med baconost fra tube. Snaddermat!
Jeg hadde dagen før lekt med tanken på å stikke på land igjen og ta en tur til Munchs hus, men tok det såpass med ro på morgenen at jeg rett og slett fikk for lite tid til det. Så dermed ble det avreise uten videre dikkedarier litt før klokka 11 på formiddagen. Får ta det igjen en annen gang. må jo oppleve Åsgårdstrand fra sin beste side også! Hadde da en anelse om at tidsskjemaet for turen min kom til å sprekke, men hadde håp om å komme meg til Son eller Oscarsborg i det minste, før mørket falt på.
Været så ut til å bli minst like fint denne søndagen som dagen før, men det blåste ganske friskt da jeg dro ut fra havna. Tidligere har jeg ikke vært lenger sørover enn til litt sør for Bastøy, så nå var jeg bokstavelig talt i ukjent farvann. Regnet med å bruke rundt to timer på å nå Tønsberg, så skulle jeg på togstasjonen for å hente Victoria som ventet på meg der. Og hvis jeg fikk tid var det mulig jeg fikk hilst på noen jobbkolleger som befant seg i byen også.
På vei ut fra gjestehavna så jeg en taubåt som slepte med seg en lekterlignende sak med store kraner på. Oppdaget den først på iPaden, noe som overrasket meg. For på den hadde jeg kartprogrammet Navida oppe. Det er gratis og enkelt å bruke og har oppdaterte norske sjøkart. Det holder mer enn bra nok standard for mitt enkle bruk. men nå oppdaget jeg plutselig at jeg kunne se slepebåten og lekteren på kartet! Det har jeg ikke kunnet se før! Det kom ikke fram noen detaljer om hva slags skip, slik som på Marine Traffic, men dette er en klar forbedring! Vanligvis har jeg jo brukt appen til Marine Traffic når jeg har hatt behov for å sjekke om det er store skip i nærheten (hvis jeg skal krysse et langt strekk midt i skipsleia kan det være nyttig), men nå dukker de altså opp i Navida! Senere på turen så jeg både større skip som lå til kai, Bastøyfergene og fergene til Danmakr og Tyskland.
Da jeg passerte Esso-anlegget på Slagentangen måtte jeg humre litt for meg selv. Det eneste forholdet jeg har til Slagentangen er at det ser ut som om alle sjøkart for Oslofjorden ender der. Man får kjøpt kart som går akkurat til Slagentangen, så må man kjøpe et nytt sett for å få kart lenger ut i fjorden. Men nå har jeg faktisk passert stedet fysisk også!
På sjøkartet så innseilingen til Tønsberg noe komplisert ut, syntes jeg, masse røde og grønne staker og duppeditter, men når jeg begynte på innseilingen forstod jeg raskt at dette var relativt ukomplisert! Det bare så mye verre ut på kartet!
Innseilingen var ganske idyllisk, og det var mer enn nok av flotte hus ved sjøkanten. Følte meg litt som når jeg tøffer rundt i Bærumsskjærgården. Leden inn til selve kanalen var også grei, men jeg synes den første brua så litt lav ut, så med nesten-katastrofen fra Hortenskanalen i friskt minne tok jeg ned vimpelstanga i god tid før jeg passerte under. Er litt usikker, men tror det ville gått greit likevel. Beholdt stanga nede til jeg passerte den andre broa også, noe som viste seg å være unødvendig ettersom det var MEGET god margin der. Bergtatt er da tross alt ingen skyskraper…
Tønsbergkanalen var jo ganske bred og flott, og jeg fant lett gjestehavna. Også her så det ut til at havna ikke var helt sesongåpnet ennå. Jeg fikk ikke sjekket om strømmen var koblet på, men vannet var i alle fall delvis på. Det var ikke lagt ut slanger, men det var vann i kranene. Og betalingsautomaten var beskyttet av en svart søppelsekk, så det ble et gratis opphold også her.
Nå skulle jeg jo ikke være så mange timene i byen uansett, så det var jo helt greit at jeg slapp å betale. Etter å ha fortøyd ved en longsideplass var jeg klar til avgang. Turen hit fra Åsgårdstrand hadde tatt kortere tid enn jeg trodde, og hadde jeg fortsatt helt fram dagen før ville jeg nok ha kommet meg inn til gjestehavna før det ble mørkt. Men det kunne jo ikke jeg vite da.
Jeg var uansett forsinket, og Victoria hadde nok sittet på jernbanestasjonen og ventet på meg nærmere 40 minutter da jeg begynte å spasere langs bryggekanten og opp i gatene. Hadde sjekket på mobilen først hvor jernbanestasjonen lå, og funnet ut av det var komplett unødvendig å ta drosje, det var ikke lenger dit enn at jeg fint kunne gå dit selv. Jeg har bare vært i Tønsberg én gang, det var på begynnelsen av 90-tallet, og da ankom jeg med tog og tok buss til et hotell ute på Tjøme, med retur dagen etter. Så noe særlig inntrykk av byen hadde jeg ikke.
Ble derfor litt overrasket over at den lignet endel på både Fredrikstad og Halden, med mange eldre trehus på veien fra brygga til jernbanestasjonen. Tok selvsagt noen bilder her og der og synes den virket som en koselig by. Jernbanestasjonen fant jeg uten problemer, og der satt Victoria med PCen på fanget og ventet! Vi stakk innom Narvesen før vi dro ned til brygga ettersom jeg var nesten tom for Pepsi-Max om bord. Vi bunkret opp noen flasker (det var jo søndag, og om det finnes noen søndagsåpne Brustadbuer i byen, så er ikke jeg så kjent der at jeg ville finne dem umiddelbart), og spaserte tilbake til kaia.
Ved bryggekanten snublet jeg over en softiskiosk, og dermed ble det softis på oss to mens vi satt på en benk i sola og slappet av før vi skulle om bord i båten. Senere har jeg fått vite at «Roar i bua» tydeligvis er en lokal attraksjon… Været var jo, om mulig, enda bedre denne søndagen enn dagen før, så jeg gledet meg til å komme utpå igjen!
Victoria var litt småsulten, så vi avtalte at vi skulle stoppe på Bolærne på veien over fjorden, og spise der. Planen var uansett at hun skulle bli med over fjorden til Moss og deretter ta toget hjem derfra. Hun var ikke videre lysten på overnatting i en (sannsynligvis) kald båt, og det forstod jeg. men hun hadde lyst på en liten båttur, så jeg er glad at hun sa ja til forslaget om at jeg skulle plukke henne opp her i Tønsberg. Og Bolærne har jeg lenge hatt lyst til å sjekke ut.
Jeg så på klokka at vi nå var kraftig forsinket i forhold til planen, og jeg begynte å bekymre meg litt over om jeg faktisk kom til å rekke jobben dagen etter! Nå har jeg mulighet til å ta den vakta jeg hadde hjemmefra, men det var jo ikke det som var meningen… Men jeg hadde fortsatt et lite håp om å i alle fall komme meg til Son eller Oscarsborg, slik at det ikke tok så lang tid å komme seg hjemover dagen etter. Jeg hadde også i tankene å stikke innom på et hotell lenger bort fra brygga for å hilse på jobbkolleger som var på seminar, men det ble ikke tid til det.
Turen gikk dermed tilbake samme vei som jeg hadde kommet inn med båten etter at Victoria i egenskap av mannskap hjalp til med å fylle vann over på noen tomflasker jeg hadde liggende. Det var eneste alternativet jeg hadde til å få fylt opp mer vann, så da gjorde vi det slik.
Det var litt flere båter å se utpå når vi kom ut av kanalen, men mange av dem var på vei innover. Vi kom jo oss ikke avgårde før nærmere klokka 15, og jeg visste ikke helt hvor langt det var til Østre Bolærne, som var målet. Men ut i fra det jeg så på kartet så kunne det da ikke dreie seg om særlig mer enn halvannen til to timer?
På vei mot Bolærne var været helt guddommelig! Det var ikke så mye som en krusning å se på sjøen, og jeg ble nok en gang minnet på hvordan været hadde vært da jeg returnerte fra den første svenske visitten min i august 2014. Særlig da jeg kom ut av Hankøsundet og hadde Rauer foran meg. Sjøen var like blikkstille da som nå.
Det er vanskelig å sette ord på den opplevelsen det er å tøffe rundt i en liten båt med slike fantastisk flotte værforhold og en vakker skjærgård å nyte! Riktignok var det nok ikke denne gangen særlig mer enn 10-11 varmegrader mens det i 2014 var rundt 30, men turen til Bolærne var absolutt en av de beste opplevelsene jeg har hatt i båten!
Dessverre fikk ikke mannskapet mitt med seg det ettersom hun var trøtt og gikk ned i kabinen for å slappe av fram til vi var framme.
På kartet så det litt «skummelt» ut med tanke på innseilingen, og på nettet fant jeg et par beskrivelser som beskrev innseilingen som litt vanskelig. På vei inn til gjestehavna kom det to-tre seilbåter ut fra havna, og de gjorde en liten omvei på vei ut. Jeg valgte å følge i deres fotspor, selv om jeg med snekka mi nok kunne tatt en litt enklere vei ifølge kartet. Kan ikke si at jeg opplevde innseilingen som vanskelig i det hele tatt, men det har nok igjen å gjøre med mine beskjedne 85 centimetre i dybde, noe som gjør at jeg glir lett over de fleste grunner som andre båter som stikker dypere må styre unna.
Da jeg nærmet meg flytebrygga jeg skulle legge til ble mannskapet purret. Victoria kom opp og hjalp til med fortøyningene, og snart var vi klare til å utforske øya. Siden klokka nå nærmet seg fem satte jeg avgangen til rundt 18 slik at vi skulle rekke over fjorden til Moss før det ble for mørkt. Før avreisen skulle vi også spise litt, og Victoria hadde sjekket byssa og valgt en boks med Spagetti ala Capri…
Vi kom oss i land og så oss litt om. heller ikke her fant jeg hverken havnevakter eller automater, så det ble nok et rimelig opphold på oss. Vi gikk opp på toppen der det stod en gammel kanonstilling og fikk knipset bilder i både den ene og den andre himmelretningen. Kunne tenkt meg å komme tilbake hit for å se litt mer av øya, men denne gangen avsluttet vi vandringen etter drøye halvtimen og gikk tilbake til båten.
Der ble spritapparatet fyrt opp og boksespagettien tømt oppi. Det gikk ikke lang tid før det begynte å syde og putre i kasserollen og snart satt vi der og spiste mens vi pratet litt og koste oss. Så var det bare å rydde etter måltidet og komme oss avgårde. Mens vi hadde vært ute på vandring hadde alle tre båtene som lå ved flytebrygga da vi kom inn dratt sin vei. Og flere andre gjorde det samme. Victoria hjalp til igjen med fortøyningene og snart var vi ute av havna. Jeg satte kursen nordover og kjørte deretter ut i Oslofjorden via det lille sundet mellom Østre og Midtre Bolærne.
Jeg var ikke helt sikker på hvor lang tid det ville ta å krysse Oslofjorden her, men regnet med at det ville ta et par timer. Det viste seg at jeg tok litt feil her, det skulle gå hele tre timer før jeg la til ved gjestebrygga i Moss! Fjorden er ganske bred her, så det tok sin tid! Også her var sjøen blikkstille, og den eneste båten jeg så på hele krysningen var Københavnferga på vei utover fjorden.
Først da jeg nærmet meg den nordlige spissen av Eldøya kom det en seilbåt sørfra, for motor siden det ikke var et vindpust å seile på. Den forsvant i retning Fuglevik og hadde tydeligvis en kraftigere motor enn meg, for den kom bakfra, seilte forbi og forsvant i horisonten.
Da jeg hadde passert Revlingen var det fremdeles ganske lyst, så jeg vurderte å slippe av Victoria raskt og prøve å nå Son i det minste. Men da vi nærmet oss kanalen og måtte passe oss for Bastøyfergene, så var det plutselig som om noen hadde slått av lyset, og det ble omtrent bekmørkt. Da innså jeg at det nok ble en overnatting her på meg denne gangen også.
Valgte å vente på den inngående Bastøyferga ettersom jeg rett og slett var litt usikker på om jeg ville rekke inn i kanalen før ferga kom, og i mørket er det jo enda vanskeligere å beregne avstander med det blotte øye. I tillegg regnet jeg jo med at ferga som lå der straks skulle ut igjen. Men der tok jeg feil, det så ut som om den lå stille etter ferga fra Horten hadde lagt til, og da Victoria med sine skarpe øyne kunne opplyse at den lå fortøyd, gasset jeg opp i fem knop og passerte de to felgene og kjørte inn i kanalen. Da så jeg at det kjørte biler inn i den som lå fortøyd, så den skulle nok snart utpå igjen.
Vel inne i kanalen tenkte jeg å legge til ved flytebrygga like ved det nordlige løpet av kanalen, men da vi kom fram dit viste det seg at den var opptatt av to båter, hvorav den ene en trawler. Så nesten ut som de lå der i vinteropplag. Båsene på den lille brygga så ikke bra ut for meg heller, så jeg valgte å legge meg ut i kanalen like ved Peppes Pizza. Brygga der var litt høy, men jeg klarte nå å karre meg opp på den likevel.
Jeg fulgte Victoria bort til jernbanestasjonen og fikk henne om bord på toget slik vi hadde planlagt, og gikk tilbake til brygga. Heller ikke her så det ut til at gjestehavna var i funksjon, hverken strøm eller vann så ut til å være innkoblet. Så da ble det nok en overnatting uten varme. Også denne gangen holdt det fint med en vanlig sovepose, og siden det var en søndag i april så var det ikke mye støy og bråk i nærheten heller.
Jeg sovnet derfor raskt etter en liten prat med rederinnen på telefon! Planen var å dra så tidlig fra Moss dagen etterpå at jeg fint ville rekke jobben. Jeg beregnet turen til å ta rundt sju og en halv time.
Hvordan det gikk får du lese om i et annet innlegg om et par dager. Dette innlegget ble veldig langt, men jeg hadde mye å fortelle! 🙂 Det kommer etthvert flere bilder fra turen i bildegalleriet.
Related Images:
