Med full vanntank og 2.699 bilder i kameraet var det på tide å forberede seg på returen fra Holmsbu. Før jeg dro fikk jeg nemlig hjelp til å fylle vanntanken. Noe som ikke har vært så lett for meg å få gjort.
I hjemmehavna har vi ennå ikke fått vann etter skadene som ble påført i bryggeanlegget i januar. Reparasjonsarbeidene pågår fortsatt. Og ettersom jeg ikke har noen utrigger jeg kan gå på på babord siden, har jeg ikke fått fylt opp vanntanken ennå, men har tatt med meg vann om bord på flasker.
Siden jeg nå lå fortøyd ved en brygge med vann, var jeg så frekk søndag morgen at jeg spurte mine hyggelige båtnaboer om de kunne hjelpe meg. De var ikke vonde å be, og etter litt fikling med å få åpnet luka så ble tanken fylt mens jeg gikk bort på Holmsbu Handel og kjøpte litt ekstra godt til frokosten.
Jeg er nemlig – etter amputasjonen – avhengig av å kunne sitte når jeg dusjer. Protesen tåler nemlig ikke å dusje! Derfor har jeg fått en dusjstol som jeg har hjemme når jeg dusjer. Så langt alt OK. Men dusjene i gjestehavnene blir det antakelig verre med. Så etter tips fra rederinnen har jeg tenkt å bestille en «reisedusjstol» fra hjelpemiddelsentralen. Den skal jeg i så fall ha i båten slik at jeg kan ta den med meg på land og bruke i gjestehavnenes dusjanlegg.
Fikk ikke dusjet denne gangen altså, men kanskje neste gang? 🙂
Da jeg kom ned til brygga igjen etter dobesøket fant jeg ut at jeg skulle ta vannslangen og prøve å spyle båten. Som jeg har skrevet tidligere skjemmes jeg litt over tilstanden til båten, så litt ferskvann hadde den bare godt av. Men dessverre viste det seg at trykket i slangen, i motsetning til det jeg er vant med fra hjemmehavna, var så svak at det nesten ikke var vits i å prøve det en gang…
Jeg la jo til i bås denne gangen, selv om jeg foretrekker å ligge longside. I Holmsbu var det gjort med vilje, for skal jeg ligge longside der må jeg legge meg på yttersiden av gjestebryggene, og der ligger jeg relativt ubeskyttet. Ikke minst med tanke på at Drammensfjorden blir hyppig benytte av større skip pluss at det var en relativt vindfull helg. Så for å kunne ligge litt i ro valgte jeg båsvarianten.
På Oscarsborg er det flere steder jeg kan legge meg longside i ly for vind og bølger, men i Holmsbu er det ikke så mange alternativer.
Så den skikkelige vårvasken, stoffingen og pussingen må nok vente litt fortsatt. Målet er uansett å få gjort det før den første båtferien med meg og rederinnen skal løpe av stabelen. Da må nok ungene trå til også! 🙂
Nok om det. Etter at kokekaffen var helt over på termosen og frokosten vel inntatt startet jeg motoren og med båtnaboene på plass allerede for å løsne fortøyningene gikk det hele som en lek. I motsetning til mit forrige besøk i Holmsbu, da vind og strøm og dårlig sjømannskap fra min side førte til at jeg nesten ble liggende på tvers i båsen jeg lå i da jeg skulle ut! Strøm og vind kom fra samme retning denne gangen, men nå hadde jeg lært, slik at det gikk prikkfritt i år!
Ren hoderegning (nautiske mil delt på fart) tilsa imidlertid at jeg skulle kunne klare å tilbakelegge distansen på seks timer og tjue minutter. Når man sitter i en snekke og tøffer avgårde med en liten motor må man imidlertid ta veldig mye hensyn til faktorer som strøm og vind!
Så jeg ble ikke overrasket da jeg strenet ut fra Holmsbu denne gangen etter å ha blitt behørig vinket farvel fra nabobåten og så at jeg faktisk var oppe i 6.2 knop på vei ut, med bølger mot meg. Turtallet tilsa at jeg skulle ligge i ikke mye mer enn 5 knop. Årsaken til de ekstra knopene er nok at jeg fikk restene av Svelvik-strømmen med meg, så til tross for motvind gikk jeg altså med 1,2 knops ekstra fart! Helt greit det!
Bølgene kom altså rett mot meg når jeg var på vei ut av Drammensfjorden. Det blåste ikke veldig mye, men jeg vil vel anslå rundt 6 m/s. Da jeg startet kryssingen over mot Tofte fikk jeg bølgene litt på skrå for baugen, og det gikk tåelig greit, litt sjøsprøyt og slikt, men ikke mer enn av det var litt moro. Satte på bittelitt varme og koste meg med kaffen. Litt over halvveis ble jeg tatt igjen av nabobåten fra Holmsbu.
Da jeg nærmet meg Tofte snudde vinden noe og kom mer rett fra siden, men samtidig ble bølgene noe mindre. Jeg tok en liten avstikker for å ta fram kameraet og få med meg noen bilder av «Hamen» som ligger fortøyd ved en brygge der.
Interessen min for skipet ble vekket da jeg hadde båten min i Iddefjorden i oktober/november i fjor i forbindelse med opptreningsoppholdet mitt på Bakke rehabiltering innerst i fjorden. Mens jeg tøffet rundt i fjorden og fant ut at her var det mye fin idyll som nok mange ikke får med seg, la jeg merke til en rekke store skip som lå fortøyd på den svenske siden av fjorden, ved et sted som heter Hälle.
Da jeg søkte på nettet etter stedet fant jeg ut at Hamen lå der i mange år, holdt på å synke/sank faktisk delvis, og ble også foreslått senket, før verneforeningen fikk overtatt det og slept det til Danmark der det blant annet ble sandblåst og noe oppusset før det ble slept til Norge for ytterligere rehabilitering.
Etter at jeg hadde passert Villa Malla og Filtvet begynte det å regne. Det er å si det pent. På engelsk finnes det et uttrykk som heter «It’s raining cats and dogs», i dette tilfellet snakker vi om minst elefanter. Og ikke av den rosa typen, men skikkelige svære afrikanske elefanter! Noe søkt sammenligning/beskrivelse kanskje, men det kom et helt voldsomt regnvær! Tror ikke jeg har opplevd et slikt regnvær før!
Vindusviskeren gikk omtrent konstant for at jeg i det hele tatt skulle se hvor jeg kjørte. Men jeg kunne i alle fall konstatere at båten og kalesjen er tett, for ikke kom det særlig med vann inn i cockpiten, og ikke kunne jeg se noe inne i kabinen. Og å være i båt når det regner er egentlig ganske koselig. Særlig når båten er fortøyd og man ligger i kabinen og skal slappe av. Det er direkte søvndyssende med regnet som trommer på taket!
Faktisk har jeg flere ganger etter at jeg har kommet inn i hjemmehavna etter en tur, ventet litt om bord i båten hvis det har regnet masse og jeg ikke har hatt på meg ordentlig regntøy. Da har jeg sovnet i flere tilfeller – et par av gangene såpass at jeg har lagt meg til å sove videre når jeg har våknet, og notert meg for et par ekstra overnattinger…
Det letnet litt innimellom på siste etappe av turen, og da jeg passerte Steilene kunne jeg til og med stikke hodet opp av kalesjen og ta en ny direktevideo mens jeg passerte på innsiden. Men da begynte det selvsagt å regne igjen! Det var omtrent blikkstille på det siste strekket og rett før jeg kjørte forbi Ildjernet/Kavringen ble jeg forbikjørt av et par større cabincruisere.
Da jeg var vel hjemme i båsen i båthavna kunne jeg konstatere at jeg hadde tatt turen fra Holmsbu og til Oksval på bare seks timer og fem minutter! Det mener jeg er ny rekord for strekningen, og det er nok ingen grunn til å lure på hvorfor: Jeg hadde både vind og strøm på min side denne gangen!
Jeg kjørte jo i omtrent samme turtall hele tiden, og det betyr rundt fem knop, men jeg har nok ligget litt høyere hele tiden. Jeg har jo ingen knopteller i båten, men ifølge appen Embark hadde jeg en gjennomsnittshastighet på de 30,5 nautiske milene jeg tilbakelagte på 5,01 knop. Det meste jeg var oppe i var 6,90 knop!
Har vært veldig fornøyd med turen og tar garantert denne turen på nytt neste år! Å kunne kombinere de to største interessene mine – musikk og båtliv – er jo helt perfekt! Det kan jo ikke bli bedre. Spesielt når man har så gode venner og bekjentskaper at man alltid kommer seg fram og tilbake selv om man må improvisere litt og søke «nødhavn» og bruke alternative metoder for å komme seg fram.
Dette ble en helg jeg kommer til å se tilbake på med svært gode minner og en god følelse.
Related Images:
