Tirsdag rundet jeg tur nummer 30 med båten i år. Det ble en flott tur i skikkelig sommervær med to fornøyde ungdommer om bord.
Det er jo ren tortur å sitte på jobb når sommervarmen kommer snikende og sjøen ligger der klar og stille og innbydende. Svært innbydende, faktisk. Den som har båt vet nøyaktig hva jeg mener! Det er noe som drar blikket mot den speilblanke overflaten på den andre siden av vinduene på jobben…
Derfor var jeg ikke vond å be når eldstedattera mi spurte meg om jeg skulle på båttur etter jobben tirsdag. Hun ville ha kjæresten med på hans andre tur med båten, så hans første falt tydeligvis i smak! Deretter skulle han settes på land i Oslo for å dra hjem.
Jeg hadde et par ærender å gjøre før jeg kom meg hjem, blant annet stakk jeg innom Clas Ohlsson for å kjøpe et reservetoalett til båten, så jeg var ikke hjemme før nærmere halv fem på ettermiddagen. Skiftet raskt og tok deretter trofaste «Bippe» ned til båthavna, lastet opp med både proviant og «svenskedo» (doen skal hovedsaklig brukes i Sverige…)
Da jeg gikk om bord var det bare én ting å gjøre på en dag med 26-26 varmegrader, jeg fikk en «hetebølge» slått mot meg når jeg dukket inn under kalesjen, så her måtte den tas helt av og rulles noenlunde pent opp bak aktersofaen. Jeg fjernet også all kalesje ved førerplassen, nøyde meg ikke denne gangen med å bare rulle opp taket. Det var nemlig vaaarmt!
Ungdommene kom etterhvert om bord og pakket ut de to putestolene jeg hadde kjøpt på mandag. Tilbakemeldingen etter at de hadde dratt dem fram til baugen var at de var veldig behagelige, så det høres jo bra ut. Disse kan jo også brukes på land og jeg tror at de kan vise seg å bli veldig populære!
Siden kjæresten til dattera ikke hadde vært i båt i Oslofjorden noe særlig, la jeg turen innom Oslo og øyene og havna der denne gangen. Kursen ble derfor satt i retningen Langøyene/Husebergøya. Nå vet jeg jo ikke hvor mye interesse ungdommer har av slikt, men jeg fortalte nå uansett litt om historiene til begge øyene.
Det var en god del seilbåter ute i Bunnefjorden denne tirsdagen, og vi passerte også en båt med rødt flagg oppe, altså var det noen som drev og dykket i området. Det var ikke voldsomt mye med vind, adskillig mindre enn på forrige tur, men tydeligvis nok til at seilfolket kastet seg utpå.
I det hele tatt var det ganske mye båttrafikk denne ettermiddagen, mye mer enn jeg er vant til, ikke minst med tanke på at jeg gjerne ferdes på tidspunkter og årstider hvor det ikke er så mange andre utpå. Det var seilbåter og motorbåter, kajakker og politibåt, ferger og sightseeingbåter over hele fjøla. Jeg kunne fornøyd konstatere at jeg ikke lot meg stresse av det, men oppmerksomheten var nok noe skjerpet…og alt gikk bra, bortsett fra at det som vanlig er noen som gikk blaffen i lover og regler og ikke tar hensyn.
Jeg kjørte inn til Sørenga og Bjørvika og observerte at det var ganske så fullt av folk på det nye sjøbadet på Sørenga. Så kjørte vi innom Sukkerbiten og ganske nært inntil Noahs Ark som fremdeles ligger der, før vi rundet Vippetangen og inn i Oslos sentrale havnebasseng.
Valgte å kjøre opp til marinaen og kjøre gjennom kanalen ved Tjuvholmen. Da vi kom ut derfra støtte vi på to idioter på vannscootere. Så ikke engang ut til at de hadde vester på, og tillegg er det denne 400-metersregelen da. De kjørte rundt som bajaser der – og ingen politibåt i sikte – mens vi fortsatte utover mot Dyna fyr. Jeg skulle jo slippe av kjæresten til dattera i Oslo fordi han skulle ta toget, men han hadde ingen hast med å dra, så jeg tok en ekstra svingom. Rett før vi passerte Dyna så vi en uheldig fyr som krabbet ombord i kajakken sin, men som ikke så ut til å trenge hjelp, han hadde sannsynligvis kantret på grunn av et par større båter som kjørte ganske kloss til oss også og som guffet på så det suste uten å bry seg om 5 knopsgrensen…Mange slike såkalte folk i båt som rett og slett er så kørka at de ikke klarer å forstå konsekvensen av sine hodeløse handlinger!
Jeg la kursen om Huk som til tross for en flott sommerdag ikke så ut til å være overbefolket (men nå var forsåvidt klokka passert 19…), så kjørte jeg inn mot Killingen. Langs strandkanten på denne siden var det fullt av folk, og en hel gjeng med unge jolleseilere og brettseilere. Vi kjørte gjennom båthavna på Killingen, forbi husbåten og endel andre bobåter og rundet øya og dro tilbake. Fortsatt masse båter ute, men det begynte å tynnes ut, og når vi dro tilbake gjennom Lysakerfjorden var det stort sett båter på vei innover og hjem vi møtte.
Kjørte langs Nakkholmen, Lindøya og Hovedøya igjen før jeg slapp typen til Sunniva av like ved jobben. Han virket svært fornøyd etter nesten fire timer i båt hvor vi koste oss med boller og vannmelon. 🙂
Sunniva og jeg satte deretter kursen hjemover, og da så vi politibåten ligge ved Sørenga. Da vi kjørte inn mellom Bleikøya og Hovedøya kom de to vannscotterfjottene kjørende igjen, denne gangen med en tredje person i en mindre RIB. De gasset på, nært land, og forsvant i retning av Langholmene. Jeg bare så inderlig håper at politibåten oppdaget dem og at de fikk seg en solid smekk!
Vel hjemme i havna igjen etter fire og en halv time til sjøs, og garantert med meg farge i ansiktet, fikk jeg Sunniva til å ta noen bilder av meg som jeg kanskje vil bruke som profilbilde!
Nydelig tur og nydelig vær, og etter å ha rundet 30 turer i år føler jeg at jeg er på rett vei. Jeg runder neppe 125 turer i år som i 2014, men håpet er å bikke over 100 i alle fall – med mye fint vær og ikke flere alvorlige helseproblemer skulle vel det kanskje gå? 🙂 
Related Images:
