Rapportene fra rederinnen og mins første felles båtferie sammen begynner å gå mot slutten, men noe mer å fortelle har jeg nå da uansett. Og dagens lille blogginnlegg handler om vår nest siste dag sammen i båten, som på grunn av været endte opp, nok en gang, på et sted som vi egentlig ikke hadde tenkt på. Det skyldes også den svenske midtsommar-feiringen.
Det eneste vi ikke hadde vært helt heldige med på båtferien vår var været. Kort tid før vi dro ut på tur viste langtidsvarselet fint vær og varme temperaturer, men jo mer vi nærmet oss avgang, jo mer skiftet væremeldingene – i negativ retning. Så da torsdagen opprant i Fjällbacka var det ikke overraskende at det nok en gang var meldt mye vind og mye regn.
fikk ingen sure miner fra havnevakta av den grunn! Dro tilbake nesten samme vei som vi kom, men gikk litt nærmere Dannholmen enn på tirsdag, og pekte den ut for rederinnen ettersom vi jo hadde fått vite dagen før at det var den øya som var Ingrid Bergmans fristed.
Målet for denne dagen var å komme oss til Koster ettersom vi på grunn av været måtte droppe besøket der på nedturen. Været var ikke helt på vår side denne dagen heller. Det var oppholdsvær når vi dro, men det ble verre etterhvert… Også vinden var ganske grei i begynnelsen, men tiltok etterhvert.
Etter at vi hadde tråklet oss gjennom øyene i skjærgården foran Fjällbacka tok jeg en litt raskere kurs videre og dro tilbake litt lenger ut. Jeg kjørte, for å si det enkelt, på utsiden av alle de småøyene og holmene som jeg dro på innsiden av når vi kom nordfra to dager før.
Så denne gangen ble det den ordentlige versjonen av Gula Humpen, ikke light-versjonen vi hadde på turen til Fjällbacka! Og det blåste ganske mye opp nå i forhold til tirsdagen, så vi la mer merke til vinden. Vi fikk den fra sørvest -litt på skrått akterfra – og på grunn av kursen vi måtte ha ble det også litt sidevind.
Men vi klarte oss bra, og brukte mye mindre tid denne gangen ettersom det bare var å «peise på» et rett strekke istedenfor slalåmkjøringen. Og med en gang vi var inne i fjorden foran Havstenssund fikk vi vinden rett akter og surfet videre inn mot det trange sundet ved Havstenssund. På veien ned hadde jo rederinnen slappet av litt i kabinen og ikke fått med seg denne gjennomfarten, men denne gangen sto hun klar med kameraet!
Jeg mente å huske fra min forrige tur i dette området for to år siden at det var mulig å kjøpe is her, så vi tok en kort pitstop ved flytebrygga ved GB Marin, bare for å oppdage at jeg hadde husket litt feil. Riktignok var det vanlig kjøpeis der, men ikke kuleis – nærmeste kuleissjappa befant seg visst i Grebbestad ifølge gutten bak disken… Så da ble det bare en «66»-is på meg mens rederinnen sto over.
Knappe halvtimen etterpå var vi avgårde igjen. Jeg ble forbikjørt av en båt fra den svenske sjøredningsstjenesten like etter vi dro fra Havstenssund, de tok hensyn og gasset ikke skikkelig på før etter de hadde passert oss. Da vi passerte Resø begynte det å komme litt forsiktig regn, og etter at vi hadde passert Bissen og kom ut i mer åpent hav, måtte vi stoppe opp litt og sette på kalesjen, for nå begynte det virkelig å hølje ned!
Planen var å krysse Kosterfjorden og dra inn ved Syd-Koster for å se om det var noen ledige plasser i Kostersundet eller på Vettnet. Krysningen ble litt tøff fordi bølgene kom fra siden og til dels var ganske store, så jeg måtte kjøre litt sikksakk av hensyn til rederinnen, så det ikke skulle bli for mye av det gode, jeg vil jo gjerne ha henne tilbake i båten igjen!
Det regnet så kraftig nå at jeg hadde problemer med å se ut av vinduet i cockpiten, men jeg kom inn i smulere farvann litt nord for Ramsø. Og kunne deretter ta fatt på å tråkle meg gjennom grunnene på Syd-Koster. Jeg leser jo til stadighet at dette farvannet er noe av det vanskeligste og mest utfordrende å navigere i, fordi det er så mange grunner – mange av dem umerkede – og dermed ganske så uoversiktlig.
Men jeg klarte det med glans første gang for to år siden – da jeg måtte bruke papirkart i tillegg ettersom iPaden gikk svart – og siden jeg nå kom inn omtrent på samme sted som jeg kom ut for to år siden, så var jeg jo litt kjent med ruta. Tok det forsiktig uansett, noe jeg måtte gjøre ikke minst på grunn av regnet som gjorde sikten vanskelig. Vindusviskeren gikk på full guffe og rederinnen fikk beskjed om å holde utkikk og rope ut om hun så havbunnen…
Det gikk helt fint uten problemer og vi kom oss inn Kostersundet. Har omtrent ikke bilder fra denne etappen fordi det høljet ned så mye at hverken kamera eller mobil ble tatt opp for å ta bilder eller filme!
Årsaken var selvsagt den svenske midsommarfeirngen – som jeg trodde startet lørdag, men som viste seg å starte allerede på fredag – så alle plasser var opptatt på Koster (og det var meldt bedre vær dagen etter). Vi ble liggende litt foran Kostersundet mens vi vurderte alternativene, blant annet Ekenäs. Etter en sjekk på webkameraet til Strömstad så det ut som det var mange ledige plasser der, og da bestemte vi oss for å dra inn dit istedenfor. Da ville det også bli kortere tid til å komme oss tilbake til Halden dagen etter.
Krysningen over Kosterfjorden gikk bedre nå enn for et par timer siden. Det var fortsatt bølger som kom fra gal retning, men vinden hadde gitt seg litt, så det var ikke så ille.
Da vi kom fram til Strömstad så jeg at det var ledig plass på dagbygga, og siden jeg nå hadde forstått at det tydeligvis var mulig å legge seg der til overnatting også, i alle fall etter kl. 17, så la jeg meg til der.
Det var jo kort vei til serviceanlegget og sentrum, og jeg regnet med at det ville være litt stille før stormen-tilstander denne kvelden på utestedene, noe jeg heldigvis fikk rett i. Så etter å ha spist en sen muddag sov vi godt resten av natten.
Related Images:
