Sist jeg fylte tanken i Nidelven var i slutten av november. Og jeg har fremdeles over en halv tank igjen… Ikke så verst det, med tanke på at den såvidt rommer 40 liter!
Nå må det jo selvsagt tas med i betraktningen at det ikke har blitt så veldig mange turer heller etter at jeg satte kursen over Bunnefjorden og fylte opp tanken pluss ei ekstra kanne på 20 liter (i tillegg til den faste reservekanna på 5 liter).
I desember ble det med tre turer (pluss en tur i november etter fylling), og i januar var jeg utpå to ganger. Hittil i februar har det blitt seks, og jeg regner vel med å få et par til. Siden aksjonsradiusen i vintermånedene blir begrenset av faktorer som været, tåke, is, jobb og mørketid, så blir det jo heller ikke så veldig mange lange turer ut av det.
Men faktum er at den gamle motoren fra 1984 faktisk er ganske så gjerrig på den dieselen den slurper i seg. Mye hjulpet av at båten ble bunnsmurt i høst og ikke minst at farten er begrenset. Gjennomsnittfarten ligger vel på i underkant av 5 knop, og det blir det ikke store drivstoffutgifter av!
Jeg har gjort det til en vane å dra inn til Oksenøya rett før isen begynner å legge seg der for å fylle opp tanken og en kanne eller to for å ha diesel til vinteren. Oksenøya er vanligvis billigst, og jeg snakker om flere kroner per liter i prisforskjell! Men denne vinteren ble det altså pumpa til Oppegård båtforening, rundt 70 øre dyrere enn Oksenøya, men jeg tror faktisk isen allerede hadde begynt å legge seg på Bærumssiden i slutten av november. Og prisforskjellen var jo ikke så ille denne gangen.
Likevel er det stor prisforskjell også mellom Oppegård båtforenings pumpe og de andre alternativene jeg har i Oslofjorden om vinteren: Kongen, Kavringen og Lindøya. Og da snakker vi om tre-fire kroners forskjell per liter! Det blir fort penger av det!
Men at båten er billig i drift uansett kan man ikke komme fra! 😀
Related Images:
