Å være utsatt for frisk sjøluft flere timer om dagen gjør noe med sovehjertet til en enbeint skipper, og jeg sov derfor nok en gang godt i båten. Selv om ryggen min nok gleder seg til neste år da planen er å oppgradere med litt tykkere madrasser i kabinen. Denne mandagen var det meldt noe bedre vær, men fremdeles litt vind. Og jeg hadde allerede bestemt meg for at jeg skulle ta omtrent samme ruta hjemover, og ta en pause på Brattholmen.
Jeg kjørte jo forbi Brattholmen på turen over til Sverige dagen før, og hadde lyst til å gå i land der. Derfor tok jeg samme veien tilbake. Etter å ha spist frokost og vasket saltvannet fra i går ut av håret i dusjanlegget, så gikk avgangen fra Strömstad ganske så nøyaktig klokka ti blank! Passerte Tjurholmen i fint driv denne gangen!
Turen over Sekken gikk også langt roligere for seg enn dagen før, og snart nærmet jeg meg Brattholmen. Jeg valgte å legge til på den litt mindre «kroken» på tuppen av øya, men det er vel minst tre plasser å legge til der, nemlig ved selve klubbhuset til Halden Båtforening (mot Makøysundet/Nordre Sandøy), bukta der jeg la meg, og en litt større bukt innenfor meg igjen. Det er laget flotte brygger alle stedene, grillplasser og sitteplasser, og det er både vann og strøm.
Jeg gikk en runde rundt på øya også og så nok til at jeg kunne konkludere med at dette var en riktig så koselig plass. Et sted jeg gjerne drar tilbake til, og på en mandag var det da også nok av plass her. På siden ved klubbhuset lå det vel to båter, og det lå tre båter i bukta innenfor meg (to dro mens jeg lå alene i den ytterste bukta), så det var nok av plass.
Jeg foretrekker det egentlig slik, å legge meg til i gjestehavner og uthavner på tider og tidspunkt hvor det er rolig og ikke overfylt. Jeg liker ikke overfylte havner, så derfor drar jeg gjerne og legger meg andre og rolige steder hvis havna jeg i utgangspunktet skulle til er stappfull. Det er ikke det at jeg ikke er sosial, men noen ganger ønsker man rett og slett å slappe av litt for seg selv.
Derfor legger jeg også alltid hovedferien med båten til utenom de faste ferietidene, altså helst utenom påske og pinse, fellesferie og høstferie og slike ting. I fjor jobbet jeg i høstferien, men hadde avspaseringsuke uka etterpå, og kom meg helt ned til Hamburgssund. Da var de fleste gjestehavnene i Sverige stengt, i Hamburgssund var til og med betalingsautomaten slått av, så det ble en rimelig ferie med mange dyre havneavgifter spart…og få båter i gjestehavnene. I år legges hovedferien med båten til andre og tredje uke i august. Også da er det stille. I fellesferien jobber jeg stort sett og daffer litt rundt i en stille Oslofjord (ettersom flertallet her da har satt kursen mot Sverige eller Sørlandet…)
Jeg kommer nok tilbake til Brattholmen, har lyst å vise både rederinnen og døtrene mine hvor fint det er der!
Men samtidig var jeg noe uheldig mens jeg tilbragte lunsjtiden der. Jeg trynet faktisk to ganger… Det er nemlig ikke noen flytebrygger på Brattholmen, men brygger som er festet rett på svabergene. Dermed er de litt høye for meg, slik at jeg må klatre opp og ned. Ikke veldig høye, det går greit, men denne gangen gikk det ikke greit. To ganger. Første gangen klarte jeg å snuble i kaikanten da jeg skulle opp på brygga. Snublet med alle mine 194 centimetre og slo meg til blods på venstre legg – den som altså ikke er av metall… Måtte tilbake i båten og hente fram førstehjelpssakene mens jeg bannet så det lyste…
Etter å ha tørket opp litt blod og satt på ikke mindre enn tre plastre på skrubbsårene, så var det opp på kaia igjen. Der tok jeg lunsjen på sitteplassene ved brygga og filosoferte over hvor heldig jeg er som får oppleve slikt. Og på hvor mange flotte steder og hvor mange flotte naturopplevelser jeg har fått etter at jeg skaffet meg båt. Jeg er ganske så takknemlig for alle de fine stedene denne gamle Nidelven fører meg. Flesteparten av disse stedene ville jeg aldri ha sett eller visst om hvis jeg ikke hadde båt.
Etter at jeg hadde spist pakket jeg sammen maten og slengte posen ned i båten i aktersofaen. Så gikk jeg for å trekke ut strømledningen og rullet den sammen og kastet også den ned på aktersofaen. Så skulle jeg entre båten igjen og gjorde det på flyvende vis… Jeg stupte kråke ned i båten og slengte instinktivt hendene fram for å dempe fallet på et par meter. Klarte da å rive med meg en del av den gamle reservekalesjen, og klarte forsåvidt å lande relativt mykt… Slo opp skrubbsårene igjen og fikk vel også et nytt, men det som var verst var at jeg ødela glidelåsen på styrbord side av kalesjen. Så nå får jeg ikke lukket kalesjen lenger.
Det er forøvrig i ettertid ordnet med at jeg har tatt en presenning over styrbord del av båten slik at det er tett i tilfelle regn, men pent ser det ikke ut. Og den blå kalesjen er fremdeles på reparasjon, så den får jeg vel ikke tilbake før etter fellesferien. Velvel, det kan jeg ikke gjøre noe med!
Etter å ha slikket sårene (ikke bokstavelig!) var det klart for avgang. Værmeldingen viste at det kunne bli litt tøft når jeg skulle krysse fjorden over til Kjøkøysundet og deretter over Lera og rundt Strømtangen, og jeg hadde vel strengt tatt vært på Brattholmen litt lengre enn planlagt, så nå hastet det litt med å komme avgårde. Jeg hadde lagt elegant til i den lille kroken jeg lå, tøffet pent inn og snudde båten slik at vinden og strømmen førte den pent på plass inn ved brygga, men når jeg skulle dra var jo vinden og strømmen fra feil retning og foran båten var det grumsete farvann, så jeg måtte forhale denlitt ved avgang. Jeg løsnet baugfortøyningen og tok deretter akterfortøyningen og dro båten bort langs brygga nesten helt til motsatt hjørne, da hadde jeg både god tid og nok plass til å komme meg greit ut.
Deretter var det bare å «peise på» i den grad det er mulig med båten min. Det gikk helt greit fram til jeg passerte Damholmen og nærmet meg Vestre Ramsøy. Skulle krysse over til Putten derfra. For nå kom jeg i litt mer åpent farvann og selvsagt fikk jeg vinden fra «feil» snekkeretning, dog heldigvis litt på tvers, men ganske så urolig ble det. Når jeg kom inn ved Putten roet det seg selvsagt, men allerede etter at jeg hadde kjørt under brua og nærmet meg Arisholmen begynte jeg å kjenne at det kunne bli tøft over Lera. Siden jeg var senere ute enn planlagt og bølgene kom til å komme inn fra siden, så regnet jeg med en «bumpy ride» også denne gangen. Og det fikk jeg rett i!
Men heldigvis ble det ikke så ille som jeg trodde, for værmeldingene viste seg å ikke holde stikk. Eller så er det lista mi som er lagt høyere enn før…Man blir jo vant etterhvert til å manøvrere båten i dårlig vær og høye bølger, så jeg syntes ikke det var så ille. Den verste delen var på slutten, ettersom jeg ville ta den indre leia ved Strømtangen videre og dra inn via Hanløsundet. Planen var å dra ut igjen ved Rauer, og om det var for ille, snu og legge meg til for natten inne ved Hankø i verste fall. For det var meldt at det kom til å blåse opp kraftig i løpet av ettermiddagen og kvelden, og jeg var usikker på om jeg rakk over det åpne strekket fra Rauer til Larkollen før det ble for ille.
Men når man skal ta indre leia forbi Strømtangen kommer man ganske nær land, noe som ikke er en utpreget forhold når været var slik som det var nå, bølgene slår inn mot land og kommer tilbake samtidig som det er grunt. Ikke en ideell situasjon når bølgene i utgangspunktet er ganske store og kommer fra siden. Jeg måtte derfor kjøre litt sikksakk og vende båten opp mot bølgene når jeg var på høyde med fyret, for så å snu raskt slik at bølgene kom på skrått akterfra når jeg manøvrerte meg inn leia. Hadde motoren stoppet der før jeg kom i le av Olavsskjæret, så ville det ikke sett pent ut…
Men selvsagt gikk det bra, selv om jeg måtte sikksakke litt også denne gangen. Inn til Hankø kom jeg også, og ut ved Rauer. Da hadde vinden snudd noe slik at jeg fikk bølgene på skrått bakfra, og jeg valgte å fortsette. Det gikk bra til jeg begynte å nærme meg enden av Rauer og ikke var i le lenger. For kombinert med at vinden snudde enda litt mer og økte i styrke, så ble det ganske ubehagelig igjen. Allerede da hadde jeg jo tenkt tanken på at Makrellrød kunne brukes som nødhavn, selv om Engelsviken lå nærmere, men siden jeg ikke hadde vært i Engelsviken med båt før, så valgte jeg å ta turen inn Krogstadfjorden og returnere til Makrellrød. Det var meldt kraftig vind, opp mot kuling, og det ville vært idioti å fortsette slik som det var nå.
Så jeg dro inn til Makrellrød og fant meg en ledig plass der ved det som jeg tror var gjestebrygga (båtplassen jeg lånte på veien ned var opptatt nå) og tenkte jeg kunne ligge der et par timer og vente på bedre vær ettersom det var meldt mildere vind igjen ved 22-tiden. Jeg la til, koblet meg til strøm og fikk ladet nettbrett og mobil mer effektivt, og sprettet en boks med gourmetmat fra Trondhjems mens jeg slappet av i båten, byttet plaster og tok litt smårydding. La meg også ned for en liten strekk etter middagen.
Det blåste ganske kraftig og ulte rundt mastene, og jeg så en annen båt litt lenger ut på bryggekanten som jeg tror også hadde søkt nødhavn for å ligge på været. Det kom også litt regn, men heldigvis ikke så mye…
Denne gangen viste værmeldingene seg å stemme, så jeg fant ut at jeg kunne prøve å komme meg til Moss denne kvelden. Da ville jeg ha god tid dagen etterpå til å komme meg hjem, Klokka 21.50 tøffet jeg derfor ut av havna igjen og satte kursen over Krogstadfjorden. Opplevde en nydelig regnbue og en flott solnedgang i tillegg, og la meg til i Moss en knapp halvtime etter midnatt. De beste plassene på flytebrygga nord for kanalen var opptatt, så jeg la meg på enden, noe jeg kom til å angre på i løpet av natten, men det kan jeg skrive om i neste innlegg!
En flott dag hadde det da uansett vært, med nok et besøk på et sted jeg ikke har vært før, slik at målsettingen for denne utvidede helgeturen faktisk var oppnådd – selv om begge de nye stedene ikke lå inne som valg eller alternativer før jeg dro ut! men som jeg har vært inne på før, det er nettopp denne uforutsigbare og impulsive delen av båtlivet som jeg kanskje fascineres mest av, bortsett fra dette med å være sin egen herre.
Related Images:
