Jeg prøvde å avslutte rapportene fra årets båtferie til Sverige med forrige innlegg, men mens jeg skrev det kom jeg til at det nok krevdes et innlegg til. Og denne gangen garanterer jeg at jeg blir ferdig!
Som jeg skrev i forrige innlegg så ble det en strabasiøs overfart fra Homlungen og til Sand på Spjærøy. Var såpass sliten at jeg sovnet ganske så fort etter at jeg hadde lagt meg til på Sand.
Værmeldingene påsto at regnet skulle stoppe og vinden løye dagen etter, noe som viste seg å stemme. Det var riktignok fortsatt litt vind, men skyene var for det meste borte og sola dukket opp igjen, så jeg kom meg tidlig avgårde, for en gangs skyld!
Jeg tok den vanlige ruta, altså til Kjøkøysundet, under broa og ut over Lera. Da jeg kom ut på sistnevnte ble det igjen endel bølger, slik det gjerne er der. Så igjen måtte jeg beregne litt, kjøre opp mot bølgene og deretter snu og kjøre innover igjen. Det var ikke så ille som det hadde vært kvelden før, men nok til at jeg bestemte meg for å ta den innerste leia inn ved Strømtangen og deretter kjøre inn Hankøsundet før jeg tok ut igjen ved Rauer.
Da jeg kom i le igjen fikk jeg lyst til å ta en liten stopp på Flatskjæra. Da jeg tok kafferasten i Moss sammen med «Torkelmj»fra båtforumet, så nevnte han nettopp Flatskjæra som et anbefalt sted. Og også på Facebookgruppa til Nidelvklubben hadde stedet nylig blitt anbefalt. Og siden jeg nå var i le og vinden lagt mindre plagsom enn før, så fikk jeg lyst til å ta en titt.
Flatskjæra er jo bare et par holmer som ligger like ved Strømtangen, men et populært sted å legge til på late, fine sommerdager. Og nå er det også blitt anlagt noen enkle trebrygger på begge holmene, slik at det er enklere å komme i land.
Selv om man strengt tatt skal legge til med baug og anker, så var det jo ingen andre der, så jeg la meg inntil den ene brygga med bredsiden til. Det viste seg at det var noe ulendt for en enbent skipper å komme seg rundt der, men med hjelp av krykka gikk det så noenlunde, slik at jeg fikk kommet meg opp til et lite utkikkspunkt. Ble litt forundret over at jeg så så mange seilbåter når jeg tittet vestover. En stor klynge, så jeg tenkte at det kanskje var en regatta av noe slag.
Etter å ha klatret rundt på holmen en halvtimes tid, samt tatt meg en kafferast på bryggekanten, så tøffet jeg avgårde igjen. Begynner å bli kjent innaskjærs her også nå, har kjørt indre led flere ganger nå, men altså første gang jeg besøkte Flatskjæra. En hyggelig liten avstikker.
På vei inn til Hankø spraket det i VHFen, og jeg syntes først at jeg hadde hørt feil. For det var Kongeskipet som kalte opp med en advarsel om at det foregikk en regatta i området. Jeg stusset litt på at meldingen kom fra Kongeskipet, men tydeligvis fungerte de som en slags meldesentral for det som nå viste seg å være et VM for 8-meter. Kanskje logisk med tanke på vår seilelskende konge. Så der fikk jeg forklaringen på at det var så mange seilbåter jeg hadde sett utenfor Flatskjæra!
Selv om det var en ren tilfeldighet, så var jeg glad for at jeg bestemte meg for å ta veien på innsiden av Strømtangen og deretter inn via Hankøsundet, for hadde jeg tatt utsiden – som jeg ville ha gjort hvis vinden hadde kommet akterfra eller mot meg – så ville jeg jo ha havnet midt oppi et kobbel med konkurransebåter!
Når jeg nærmet meg Hankø observerte jeg da også Kongeskipet liggende for anker, men jeg ble dessverre ikke invitert om bord til lunsj denne gangen heller… Og jeg som har en god historie om den gangen jeg møtte Kronprinsen! Jaja, jeg får vente med tålmodighet….
Jeg vurderte å ta en liten stopp på Hankø, men siden jeg allerede hadde gått i land på Flatskjæra, og det var meldt økende vind utover ettermiddagen, så bestemte jeg meg for å kjøre fobrbi og prøve meg på Rauerfjorden. Min utmerkede vert fra Kungshamn, «Svensk», fulgte med på reisen min på MarineTraffic, og meldte seg med ujevne mellomrom på SMS med oppdatert værrapporter. Han kunne fortelle om 10-12 meter i sekundet i Rauerfjorden, men da jeg kom ut i åpent lende viste det seg at de vanligvis så korrekte værrapportene fra ham ikke stemte denne gangen. Det blåste langt mindre enn meldt, og i tillegg kom det som kom av vind og bølger fra nesten riktig retning, så overfarten i retning Larkollen gikk knirkefritt!
Men én overraskelse ventet på meg. Da jeg tøffet avgårde på innsiden av Rauer og øynet Engelsviken på styrbord side, kom det et fartøy med retning rett mot meg. De vinket til meg, og da de kom opp på siden så jeg at de hadde Tollvesenets logo på siden. Jeg var jaggu meg stoppet av tollen! Det var litt morsomt, for bare et par dager før hadde jeg pratet med «Svensk» om nettopp dette, at jeg aldri hadde sett snurten av noen fra Tollen. Andre båtvenner blir støtt og stadig stoppet, men jeg har aldri blitt det. Før nå.
De var veldig hyggelige, spurte hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle og om jeg hadde noe om bord. Jeg sa som sant var at jeg hadde noen spritflasker om bord, men at den ene var kjøpt i Spania året før og den andre riktignok i Strömstad, men også den året før. Og så hadde jeg tatt med meg om bord en flaske Gin som jeg hadde fått i gave av rederinnen, men ikke tømt ennå. Det høres kanskje ut som jeg drikker mye, men jeg har bare tatt noen småslurker av innholdet, og ginflaska var ikke (og er ikke ennå) åpnet en gang!
De betraktet meg tydeligvis ikke som en med noe stort smuglerpotensiale og kom ikke engang om bord, men vinket meg videre og satte kursen mot en annen båt…
Da jeg tøffet avgårde i le av Eldøya begynte jeg å tenke meg litt om. Jeg hadde kjørt på ganske tøft de to siste dagene fordi det senere i uka var meldt ganske så mye vind, og jeg ønsket å komme meg så langt avgårde som mulig for å ha noe å gå på i tilfelle jeg måtte ligge over i en gjestehavn på grunn av dårlig vær.
Men jeg innså nå at jeg plutselig hadde veldig god tid på meg, og at været nå så noe bedre ut enn meldingene tydet på dagen før. Jeg bestemte meg derfor for å dra over til Horten for å ligge over der og for å prøve den «ordentlige» gjestehavna der (ettersom jeg tidligere kun har lagt meg ved sykehusbrygga nord for kanalen). Som sagt, så gjort, og jeg krysset over en omtrent blikkstille fjord i retning Bastøy. Rundet den på østsiden, unngikk å komme i veien for Bastøyfergene og tøffet inn i gjestehavna etter over sju timer på farten.
Den var ikke overbefolket, og jeg valgte å legge meg longside til den faste bryggekanten ettersom det kun var båser å oppdrive såvidt jeg kunne se. Havnet ganske langt inn, like ved Peppes, men tenkte at siden det var en onsdag så ville det sannsynligvis være ganske rolig, og heldigvis fikk jeg rett!
Men jeg ble noe frustrert da jeg oppdaget at det ikke var strøm i stolpen der jeg hadde lagt meg til. Systemet i Horten er slik at når du betaler havneavgiften må du oppgi hvor du ligger slik at du får tilgang til strøm på den stolpen du ligger ved. Men hos meg var det helt dødt. Jeg ringte et vaktnummer der en hyggelig fyr ba meg sjekke om sikringen i stolpen var gått, og etter å ha fomlet litt med å åpne stolpen, så oppdaget jeg at sikringen på min kontakt – som den eneste – var gått. Det er jo automatsikringer, så det var jo bare å vippe den opp igjen, så pep det i kjøleskapet og alt var på stell.
Jeg har jo egentlig aldri sett noe særlig av Horten bortsett fra området på Karljohansvern, som jeg har trasket litt rundt i, så etter å ha tatt meg en enkel matbit tok jeg en tur i området. Via Facebook hadde jeg også fått avtalt at jeg kunne ta meg en tur opp på Tjøme Radio – som holder til i Horten – for å hilse på de som satt der og overvåket skipstrafikken og nødkanal 16 på VHF-en. Hadde fått en invitasjon fra en som jobbet der – også en fra båtforumet – men han var på ferie denne uka. Men jeg var likevel velkommen, og satte derfor kursen mot dem på apostlenes hester. Jeg visste jo omtrent hvor de var lokalisert, men gikk litt feil, så det tok litt ekstra tid.
Vel framme ble jeg hilst velkommen av to hyggelige folk på jobb, en mann og en kvinne, som jeg med min kortidshukommelse selvsagt ikke husker navnene på nå – men jeg har nå kjent igjen stemmen hennes «på lufta» i ettertid. Vi hadde en interessant samtale både om jobb og båt og VHF, og jeg noterte at de egentlig virket ganske enige med meg når det gjaldt hva slags behov jeg ombord i en snekke hadde for VHF. De mente at selv om en håndholdt radio har mindre rekkevidde og senderstyrke, så ville det med mitt bruksmønster alltid være noen større båter i nærheten som ville kunne fange opp signaler fra meg. Og jeg kjører jo alltid i nærheten av land.
Nå skal jo Tjøme Radio legges ned fra årsskiftet siden Telenor innskrenker driften og vil ha noen få og større baser som skal dekke hele landet. Det viste seg at de ikke nødvendigvis var så opptatte av at lokalkunnskapen forsvinner, men mer bekymret for at det ville bli for mye å gjøre med færre ansatte som skulle dekke større områder. En kjent problemstilling for meg, også på min jobb er det blitt slik at færre skal gjøre mer.
Jeg var vel der i en times tid før jeg ruslet tilbake til båten. Det var tydeligvis fadderuke på skolene i Horten denne uka, for jeg støtte til stadig på feststemte ungdommer som gikk rundt i klynger og tydeligvis var med på et-eller-annet arrangement.
Dagen etter kom jeg meg avgårde litt før lunsjtider. Det blåste fortsatt endel, og sola kom og gikk, men temperaturen var ganske behagelig. Jeg tøffet selvsagt gjennom Hortenskanalen igjen, og husket rett før jeg skulle under den første brua at vimpelstanga mi måtte ned! Rakk å ta den ned før det skjedde noe – den er nemlig bare et par centimeter for høy til at jeg kan gå under!
Deretter ble det en problemfri overfart over Breiangen ettersom bølgene kom litt på skrått akter, inn Drøbakssundet og til slutt til Oscarsborg. Jeg hadde ikke tenkt å overnatte denne gangen, men jeg hadde registrert at noen andre båtvenner, et par som hadde vært på en fantastiks ferietur gjennom de tyske og nederlandske kanalene – noe jeg ble inspirert av tidligere i sommer – og som nå var på vei hjem, men hadde stoppet på Borgen. Tenkte det ville vært hyggelig å ta en prat, og det var flere andre kjente der også.
Jeg la til ved den ytterste flytebrygga og fikk snart besøk av Sap_2000 – en annen båtforumbruker – som hadde sett meg komme. Han ga meg noen gode råd angående pakkboksen – som jeg fortsatt hadde litt problemer med – hadde ikek strammet den godt nok, viste det seg – og deretter tok jeg en tur over til brygga der «Tom Rør» hadde lagt seg til etetr den svært lange ferieturen. De hadde nemlig fått problemer med den ene motoren, og ble liggende i havn i Tyskland i et par uker mens de ventet på en ny del.
Det viste seg at jeg ankom akkurat i tide til å bli invitert til en gedigen pølsefest om bord hos dem, sammen med flere andre båtvenner. De hadde endel tyske pølser som skulle spises opp, og var like gjestfrie som dagen er lang, så det ble en svært hyggelig pølsemiddag. Og jeg fikk ikke akkurat mindre lyst til å prøve å gjøre noe av det samme selv – minus motorhavariet da…
Verdt å merke seg er at dette faktisk var årets første besøk på Oscarsborg! Utrolig, men sant. Jeg har hatt planer om det, men fet har aldri blitt noe av. Jeg har kjørt forbi mange ganger, men altså ikke stoppet!
Men som sagt, planen min var å ikke overnatte på Borgen denne gangen, men ta siste natta i en uthavn. Så etter noen timers opphold sa jeg takk for meg og dro videre. Planen var å se om favorittplassen på Håøya var opptatt, noe det dessverre viste seg at den var, så derfor endte jeg opp i Dragsund, der det var veldig god plass på flytebrygga. Gikk i land og hilste på geitekommandoen før jeg slappet av i båten. Mens jeg var ute og ruslet la det seg en storebror til min Nidelv 24 til ved samme brygge, en Nidelv 28, og derfor måtte jeg jo si hei da jeg oppdaget det på veien tilbake til båten. Det var et hyggelig ektepar med båten liggende på Nærsnes som hadde hatt båten i fem år og var såre fornøyd.
Etter å ha tilbragt den siste natten om bord for denne gangen, satte jeg kursen hjemover ved lunsjtider fredag. Det vil si, ikke helt. Jeg bestemte meg for å fylle opp tanken på Oksenøya før jeg dro hjem. På veien langs vestsiden av fjorden fikk jeg lyst til å avlegge Oslofjordmuseet i Vollen et nytt besøk. Jeg hadde ikke vært der på et par år, og jeg så på nettet at de både hadde bygget en liten gjestebrygge og hadde en nyåpnet utstilling om polarskipet Maud (som ble bygget på Vollen i sin tid), så jeg tenkte at jeg hadde tid til en avstikker.
Det ble et hyggelig besøk på det lille museet, gjensyn med min barndoms With-jolle og en liten, men interessant Maud-utstilling. En av de som jobbet på museet, som hjalp meg både med å legge til og å dra etterpå, fortalte at det forelå planer om å få bygget et eget bygg like ved museet der restene av Maud – som etter planen skal fraktes til Norge – kan stilles ut.
Sist gang jeg var på museet la jeg meg til ved gjestebrygga på marinaen og ruslet bort til museet, så det var litt morsomt å denne gangen kunne legge til med egen båt rett utenfor! Og båten min er jo såpass gammel at den glatt kunne vært en av utstillingsbåtene! 🙂
Riktignok er ikke gjestebrygga egnet til dyptgående båter, det er en grunne der som er dårlig merket, men ved hjelp av min hjelper på museet gikk det knirkefritt! Det er visst planer om å prøve å sprenge bort grunnen, men som alltid er det pengene det står på. Men for Bergtatt gikk det altså greit.
Jeg tok en avstikker inn Hestesund og gjennom Slependrenna før jeg la til på Oksenøya og tanket, og jeg la til i hjemmehavna på Oksval rett før Dagsrevyen, som jeg så på iPaden før jeg tuslet hjemover etter å ha vært på tur i elleve dager. Synes jeg hadde fått oppleve enormt mye i løpet av disse dagene og gleder meg til neste år! Da har jeg lyst å sette av tid til tre eller fire ukers sammenhengende båtferie.
Related Images:
