Da har tiden endelig kommet for å begynne på føljetongen om årets båtferie. De nærmeste par ukene kommer det vel hovedsaklig til å dreie seg om mine opplevelser og erfaringer fra årets båtferie til Sørlandet og Sverige. Innimellom kommer det nok noen innlegg om andre teamer også – skal jo ikke bli for ensidig – men i dag går starten for reiseberetningen om årets båtferie.
Jeg skal ikke ta det dag-for dag – eller etappe-for-etappe, så det blir ikke 16 innlegg eller noe slikt, men noen innlegg skal det nå bli. I dette første innlegget skal jeg da skrive litt om den første uka, som gikk fra Nesodden og til Kristiansand. Og med selskap av yngstedatter Victoria.
Den opprinnelige planen min for denne ferien var jo å dra nedover langs svenskekysten og deretter over til Læsø og deretter kanskje til det danske fastlandet før jeg skulle over igjen til Sverige og inn til en festival i Göteborg før jeg dro hjemover igjen langs svenskekysten. I norsk farvann var da planen å rekke en liten konsert i Holmsbu før båtferien skulle avsluttes med årets guttetur til Håøya.
Vel, det gikk ikke helt som planlagt,,,
Det første som skjedde var jo at jeg oppdaget (noe jeg har skrevet om før) at jeg hadde blingset på turnusen min og glemt å søke om ferie en helg hvor det viste seg at jeg jobbet (jeg trodde jeg jobbet helga før). Det betød at jeg hadde fem dager fri, så to jobbedager og deretter tre ukers ferie…
Jeg lurte på om jeg skulle ta båten nedover til for eksempel Strömstad den første uka, ta buss til Halden og tog hjem, jobbe og dra tilbake for å fortsette turen.
Det var planen noen dager. Så kom yngstejenta på at hun hadde glemt noen saker på folkehøgskolen i Kristiansand og gjerne ville hente dem. Da dukket ideen opp om å ta båten ned til Kristiansand den første uka og legge den igjen der, for så å busse fram og tilbake og dra over til Danmark fra Sørlandet og over til Skagen. Altså motsatt vei. Da fikk Victoria være med en uke i båten – i alle fall fem dager – før hun dro nordover for å gå på skole i Harstad. Og jeg fikk en ny Sørlandstur. Så dermed bestemte vi oss for å gjøre det.
Starten på turen ble også fin. Været var flott og Victoria inntok solsenga akter – og ble stort sett der de dagene det var pent vær! Helt tydelig hennes favorittplass. Det var både sol og stille sjø når vi dro – varmt og godt.
Hvor vi egentlig skulle ende opp første dag var jeg ikke helt sikker på. Jeg vurderte både Østre Bolærne og Stavern som aktuelle overnattingssteder., men etterhvert som vi tøffet avgårde og Victoria stort sett lå og solte seg, så bare fortsatte jeg videre. Passerte Bolærne og gikk inn ved Tjøme for å vise Victoria hvordan det så ut der, og deretter videre mot Stavern.
Jeg tenkte at Stavern burde være et passende sted å avslutte dagens etappe, særlig fordi det nok ville begynne å mørkne litt snart. Turen over til Stavern tok som vanlig sabla lang tid. Det virker alltid lengre enn det jeg trodde, også denne gangen, med båt som går mye fortere enn i snekkefart!
Vel, vi kom fram til slutt! men da viste det seg at det var omtrent stappfullt i gjestehavna! Jeg kjørte inn og så etter, og kunne ikke se noe sted jeg kunne legge til, flere båter lå allerede to i bredden, så da bestemte jeg meg for å fortsette og se om det var bedre i Kragerø. Gikk som vanlig rett over Rakkebåene, som var i godt humør denne kvelden. Men mens vi tøffet over Langesundsfjorden, så begynte jeg å bli litt i tvil om Kragerø – det er jo også en populær gjestehavn.
Jeg har forlengst funnet ut at jeg foretrekker gjestehavner med webkamera. Det er så mye lettere. Da kan man sjekke når man nærmer seg hvordan det ser ut der. Er jeg usikker på en gjestehavn og ikke får sett hvordan det ser ut på webkamera, så tøffer jeg heller forbi hvis jeg kan og det er en havn med webkamera i nærheten. Men hverken Stavern eller Kragerø har webkameraer.
Jeg begynte derfor å studere de havnebøkene jeg har for å se om det var noen andre steder jeg kunne legge til før Kragerø. Sendte også en melding til båtforumet. Jeg fikk raskt anbefalt et sted som heter Valle, og siden vi nå hadde passert fjorden, så var det bare knappe 20 minutter dit. Det var også begynt å mørkne, så da var det en grei avgjørelse.
Det tok ikke lang tid før vi var framme, men det var det også blitt omtrent stupmørkt, så jeg satset på den første og beste brygga jeg kunne se og vi la til på utsiden. Var ikke meldt noe vind uansett, så jeg regnet med å få en rolig natt. Etter at vi hadde fortøyd oppdaget vi at det ikke var strøm på brygga, men det er ikke lenger noe must med nybåten. Vi ruslet deretter innover brygga og opp på land. Siden vi kom så sent var det ingen mulighet til å få betalt havneavgiften ettersom den måtte betales manuelt. Men det så jo ut til å være et koselig sted med både restaurant og butikker rett ved havna. Og en egen isbar!
Passerte noen folk som sto og pratet og jeg så en som så kjent ut og sa hei til ham. Han hilste tilbake. Deretter gikk jeg videre og lurte på hvor jeg hadde sett ham før, kanskje i en annen båthavn? Så slo det meg plutselig – det var jo Frp-politikeren Bård Hoksrud! Jeg har riktignok intervjuet ham flere ganger (jeg jobber som journalist), men kun over telefon såvidt jeg husker. jaja, han var i alle fall høflig og hilste tilbake, selv om han nok ikke ante hvem jeg var! 🙂
Deretter gikk vi tilbake i båten og var klare for å tørne inn. Jeg satt og sjekket været litt og så på hvor vi kunne dra. Så at det skulle begynne å blåse ganske kraftig på formiddagen dagen etter og deretter pøse ned. Så jeg vurderte det slik at det kanskje ville være lurt å komme oss tidlig avgårde dagen etter. Vi bestemte oss for å starte i sekstiden, slik at vi hadde noen timer på oss. Jeg tenkte at vi vel kunne klare å komme oss til Arendal før uværet satte i gang, og mesteparten av turen ville uansett gå innaskjærs. Vi tenkte at vi kunne ta en liten stopp i Risør på veien sørover også.
Å dra avgårde så tidlig er jo ikke dagligdags kost for meg, men jaggu klarte vi å stå opp når vi skulle og ti over seks kastet vi loss og dro videre. Som så ofte om morgenen var det blikkstille og nydelig vær, nesten litt uvirkelig å tenke på at det om noen timer skulle blåse sterkt og pøse ned!
Vi kjørte forbi Kragerø, og så vidt jeg kunne se i kikkerten var det ganske fullt ved Gunnarsholmen – så det var nok en lur avgjørelse å dra tidlig. Vi dro deretter ut i mer åpent farvann ved Strømtangen og opp til Portør, fortsatt bare nydelig sjø. Victoria ba meg kjøre nærmere et hus hun mente hun kjente igjen, og hun var veldig sikker på at det var det samme huset som gjengen i «Camp Kulinaris» hadde bodd i. Sunniva ville jo svært gjerne ha gått i land der når vi passerte i mai, men da feiget jeg ut siden det så veldig grunt ut der jeg hadde lagt til med snekka året før, så det ble ikke noe av. Etterpå tenkte jeg jo at jeg kunne ha lagt til på den andre siden i den lille viken der det er lagt til rette for båtfolk – ettersom det ifølge sjøkartet var noe dypere der – men det kom jeg på for sent. Men neste gang…
Men denne dagen var det uansett ikke planen å legge til land her, og Victoria var jo fornøyd med å ha sett huset, så vi fortsatte gjennom Portør. Det åpne strekket ned til Risør gikk også prikkfritt, men det begynte å smådryppe litt innimellom, og vi kunne se uværsskyene nærme seg.
I Risør viste det seg å være omtrent proppfullt i den ytterste delen av gjestehavna. I og for seg ikke veldig overraskende siden vi jo befant oss i den siste uka av fellesferien. Det kunne se ut til å være en plass vi kunne lukeparkere på utsiden av flytebryggene, men vi fant ut at det var like greit å bare fortsette for å komme mer i le før uværet kom. Vi kjente litt at bølgene begynte å komme når vi dro utaskjærs etter Risør, men det var fortsatt helt greit å passere.
Men jeg tror nok Victoria var fornøyd da vi hadde kommet oss på innsiden av Lyngør! Like fornøyd var hun kanskje ikke da jeg bestemte meg for å dra gjennom det trange Snaresund under broa. Der er det både trangt og grunt – og jeg har ikke kjørt gjennom der med nybåten, så jeg var litt spent jeg også. Men selvsagt gikk også dette smertefritt!
Vi hadde jo ruslet avgårde i et bedagelig tempo denne gangen, jeg hadde kjørt på litt på det siste åpne strekket for å komme raskt i le, men ellers hadde det gått ganske rolig. Så da vi nærmet oss Øytangen måtte jeg ta en avgjørelse på om vi skulle fortsette til Arendal eller ta en stopp i Tvedestrand. Resten av strekket var jo også innaskjærs, men jeg hadde ikke lyst til å bare «peise på» heller, og i tillegg var tilbakemeldingene vi fikk fra Arendal av den sorten som gjorde at jeg ble litt usikker på om det var plass til oss der. Det var nok mange båter som nå valgte å legge til land for å vente på at det dårlige været som var meldt skulle komme.
Jeg hadde jo vært i Tvedestrand med snekka året før, så jeg tenkte at det kunne være greit å dra inn dit. Jeg vurderte det slik at det kanskje ikke er så mange som gidder å ta «omveien» helt inn til Tvedestrand og at det derfor kunne være større sjanse for å finne en ledig plass der, særlig såpass tidlig på dagen, selv om gjestehavna der forsåvidt ikke er den største. I tillegg hadde Victoria egentlig hatt litt lyst å besøke Risør, men siden det ikke ble noe av, tenkte jeg at hyggelige Tvedestrand kunne være en fin erstatning.
Så dermed ble det Tvedestrand denne gangen. Og jeg hadde forsåvidt tenkt riktig, for da vi kom inn så jeg at det var flere ledige plasser, og at det var helt ledig på den ytterste flytebrygga. Vi kjørte innom Furøya på veien inn for å sjekke om det var ledig plass der, men det var det ikke.
Det kom en fyr løpende med en gang vi nærmet oss brygga og hjalp oss med tampen. Dermed var vi på plass – og klokka var ikke mer enn rundt halv elleve på formiddagen! Vinden skulle avta i løpet av ettermiddagen, så planen var å fortsette når det hadde roet seg. Det var litt oppholdsvær igjen, så vi tok en tur inn i byen, gikk innom burgersjappa som jeg fikk så god mat i forrige gang, og tenkte vi skulle lunsje der, men fikk da vite at de ikke hadde startet matserveringen ennå, vi måtte vente til etter klokka 12.
Så da ble det milkshake på oss istedenfor! Vi tok en liten tur rundt i sentrum og gikk deretter tilbake til brygga. Jeg oppdaget at det ikke var mulig å få strøm på den brygga jeg lå på, og heller ikke flytebrygga som lå innenfor oss. Litt merkelig at det ikke er strømstolper på de to ytterste bryggene? Man må uansett betale full pris – men får ikke strøm? Synes det er litt rart. Riktignok kunne man få strøm fra strømstolpemne som var montert på land, men da måtte man ha veeldig lang strømkabel. jeg har en ganske lang selv, men siden jeg ikke lenger er så avhengig av det, så gadd jeg ikke prøve. Vi lå ytterst på flytebrygga og jeg er usikker på om den ville ha rukket fram uansett.
Vi tok en liten pause i båten og slappet av litt – jeg tok en liten strekk i den forreste kabinen, og Victoria gjorde vel det samme. På veien tilbake fra burgersjappa stakk vi innom et bakeri på hjørnet og fikk med oss noen svært gode bakervarer – vi hadde jo ikke spist særlig med frokost før vi dro fra Valle, og trengte litt i magen før burgerlunsjen.
Det begynte å regne endel og da vi bestemte oss for å dra tilbake til burgersjappa for å få ned lunsjen, så regnet det fortsatt litt. Burgeren smakte like fortreffelig som sist gang, og da vi var ferdige var det slutt på regnet igjen, så vi bestemte oss for å ta en tur lenger opp i byen, noe jeg ikke gjorde da jeg var her et par timer i fjor.
Tvedestrand kan på mange måter minne litt om Monaco – for akkurat som Monaco kan Tvedestrand kalles for en «etasjeby». Man går oppover bratte bakker eller trapper for å komme inn i selve byen. Vi spaserte gjennom hovedgata og kunne konstatere at det ganske riktig var bokhandlere og antikvariater omtrent i hver eneste bygning! Vi kom oss helt opp og bort til Kiwi for å handle, og på turen tilbake til båten endte vi selvsagt opp med å kjøpe noen bøker…
Vi gikk forbi en litt morsom variant av en «bokkiosk» – et antikvariat hadde rett og slett satt opp en bokhylle på trappa i en inngang som ikke var i bruk, og fylt hylla med bøker som man kunne kjøpe for en billig penge. Men valgte rett og slett den boken/bøkene man ville ha, og stakk deretter pengene inn i nøkkelhullet til døra bak! Sjarmerende!
Vi ble litt lenger enn planlagt i Tvedestrand. Det kom stadig flere båter og la seg til mens uværet raste, men når det var ferdig begynte det å pøse ned, og da fant vi ut at vi like godt kunne overnatte og heller dra videre dagen etter. Værmeldingen kunne fortelle at det skulle regne helt til sen formiddag dagen etter. Vi tok en ny tur på land og kjøpte poletter til dusjene (havneavgiften ble betalt via app), og slappet deretter av i båten til leggetid.
Resten får du lese om i neste innlegg!
Related Images:
