Båtferien 2019 – del 8

Det begynner å nærme seg slutten av året, og det har vært lite båtturer i det siste. Skrivelysten har heller ikke vært på topp, men nå er det på tide å avslutte rapporten fra årets båtferie! Det er jo tross alt snart jul! Så her kommer siste innlegg fra båtferien i august/september…

I forrige innlegg om båtferien hadde jeg fortøyd i Tanumsstrand. Etter en overnatting der gikk turen videre hjemover. Jeg fulgte den vanlige ruta mot Grebbestad for deretter å ta indre lei og passere Grönemad før jeg dro over det lille som var igjen av Sekken. Litt bølger, men med nybåten kan jeg jo dra på litt, så jeg var ferdig med strekket og på vei inn mot Havstenssund på nærmere 20 minutter.

Jeg fortsatte langs kjent farvann forbi Resö og over mor Råssöhamn og indre lei der, hvor jeg valgte å gå på utsiden av Strömstad gjennom Styrsö og deretter gjennom Langårennan. Jeg stoppet imidlertid litt opp er da jeg så at den nye Color Hybrid lå ved kai, og tok en omvei inn mot Strömstad for å ta bilder av den nye ferga.

Det viste seg at den straks var klar for avgang, så jeg fikk tatt noen bilder av den både når den lå langs kaia og på vei ut fra Strömstad etterpå.

Deretter gikk turen over Sekken uten problemer, noe bølger dog, men jeg valgte å ta innerste lei og kjørte langs Søndre og Nordre Sandøy, forbi Brattholmen og inn Puttesund og over Lera der jeg fulgte indre lei inn til Hankø for å fylle opp tanken til en litt mer overkommelig pris enn på svenske Brattö uka før…

På grunn av værmeldingen hadde jeg bestemt meg for å komme meg så langt som overhodet mulig denne dagen. Det var meldt godt over 12 meter i sekundet i løpet av dagen, opp mot 15 m/s enkelte steder, så jeg var litt oppsatt på å komme meg avgårde – selv om jeg ikke klarte å starte dagens etappe like tidlig som jeg hadde håpet…

Det var først når jeg skulle krysse Lera at jeg fikk smake litt på uværet som var på vei, og dessverre fikk det konsekvenser i det jeg kom ut fra Stangeskjær og skulle krysse over. Jeg kjørte på kalesjetaket over førerplassen åpent, men det ble raskt ganske kjølig, pluss at sjøen slo over og sprutet inn. Så jeg saknet farten og begynte å bakse med å få kalesjetaket på.

Det var ingen lur ide, for vinden tok straks tak i kalesken og jeg måtte virkelig slite for å få det på plass og unngå at det blåste på sjøen. Dessverre tenkte jeg ikke på at jeg hadde på meg “blankisen” som jeg kjøpte i Mandal på båtferien året før, så plutselig tok et vindkast tak i den og den fløy ut på sjøen…

På grunn av vinden og bølgene valgte jeg å ikke snu for å plukke den opp – noe som i den nye båten også er litt vanskelig fordi jeg befinner meg lenger opp fra sjøoverflaten enn i snekka. Jeg mente Victoria nevnte det tidligere i sommer, at hun savnet litt å kunne sitte i sofaen akter og faktisk rekke ned i sjøen med hånda utenfor rekka. 

Så dermed måtte jeg bare se blankisen flyte avgårde. Det var litt trist, men jeg rakk ikke å tenke så veldig mer over det enn å avlevere noen fyndige bannord, for jeg måtte konsentrere meg om å få på kalesjetaket ettersom det nå også hadde begynt å regne litt.

Jeg klarte det etter et lite basketak og kunne sette meg ned og fortsette turen over Lera. Selv med større og tyngre båt måtte jeg vende den litt opp mot bølgene og kjøre litt utover for deretter å vende innover og inn indre lei ved Strømtangen. Med snekka er det fullt mulig at jeg ville vurdert å komme meg tilbake eller vende nesa inn mot Fredrikstad. Med litt mer motorkraft kommer jeg jo litt raskere over slike strekk, selv om det også begrenser seg hvor fort jeg kan kjøre mot høye bølger.

Inne i Hankø la jeg til på en heller klossete måte ved dieselbrygga og ble blåst ut fra der jeg skulle ligge og til brygga ved siden av… Men med hjelp av fjernkontrollen til baugpropellen og båtshaken klarte jeg til slutt å få fortøyd… Så dog ikke ut til å være så mange andre der denne dagen, så jeg hadde heldigvis ikke noe stort publikum ved tilleggingen… 🙂

Etter å ha toppet tanken var det bare å komme meg avgårde igjen, for å komme meg over Krogstadfjorden før det ble for ille. Målet nå var å rekke Moss, kanskje Son. Turen på innsiden langs Hankø gikk jo i stille og rolig farvann, men straks jeg kom ut ved Risholmen ble det langt tøffere. Imidlertid ble jeg litt overrasket etter at jeg passerte Rauer og kom ut i Krogstadfjorden, for her var det mye roligere enn meldt, så det siste strekket fram til Moss gikk udramatisk for seg.

På “fast” gjesteplass i Moss

Jeg fikk låne plassen til en båtkollega som gjorde landkrabbe av seg i fjor, og ble invitert opp til han og kona til en matbit og en hyggelig båtprat. Vi snakket litt om båtferien og de utfordringene med været som jeg hadde fått. Opprinnelig hadde jeg jo tenkt å dra motsatt vei, altså ned langs svenskekysten og over til Danmark via Læsø og deretter kanskje over til Sørlandet, men det ble motsatt av litt forskjellige grunner – og da ble det som det ble.

Det ble en ganske så lang etappe dette, jeg unnagjorde ganske nøyaktig 60 nautiske mil i løpet av åtte timer og ti minutter i effektiv motortid. Inkludert pauser og tankpåfylling kom etappen totalt på ni timer og 20 minutter.

Dagen etter skulle det være en liten periode på formiddagen med både oppholdsvær og litt rolig sjø, før det skulle både blåse opp og pøse ned, og jaggu meg klarte jeg ikke å komme meg opp i ganske rimelig tid og kastet loss før klokka hadde blitt halv ti! Andre dag på rad med ganske grei avgangstid!

Etappen denne dagen ble mye kortere enn gårsdagens, faktisk den korteste på hele båtferien. Jeg skulle jo bare ut av Mossefjorden og krysse over Breiangen til Holmsbu. Der skulle jeg på konsert dagen etter, så nå hadde jeg plutselig god tid. Men dagen etter skulle det også blåse endel, så det var greit å få unnagjort turen.

Det hele gikk da også smertefritt unna på under to timer i pen ruslefart. I Holmsbu var det omtrent tomt i gjestehavna en torsdag i slutten av august med litt gråvær, så jeg la meg til på en plass som både var i grei avstand til land og hvor jeg ville slippe for mye buksering når jeg skulle ut av båsen igjen. Forholdene i Holmsbu kan av og til være noe vanskelige med vinden fra gal side og strøm i tillegg, selv om jeg – med unntak fra første gang – har klart meg bra under varierende forhold.

Det tok forøvrig ikke mer enn et par timer etter ankomst før regnet bøtta ned og det begynte å blåse opp – så denne gangen traff Yr blink.

God plass i Holmsbu

Fredagen ble noe bedre rent værmessig. Faktisk ganske så pent vær, og jeg knipset bilde av en gammel dampdrevet veteranbåt som kom seilende fra lenger inn i Drammensfjorden for å hente noen  i Holmsbu. Mulig det var et bryllup på gang? Det stinket noe jævlig av røyken fra skorsteinen i alle fall, men det var nå uansett et hyggelig skue.

Veteranbåt på besøk i Holmsbu

Når kvelden kom var det avgang til Privaten Cafe på den andre siden av havna. Der var det underholdning fra to franskmenn – eller rettere sagt: en franskmann og en franskkvinne – som jeg kjenner først og fremst fra det franske progrockbandet Franck Carducci.

Mary Renaud på Privaten

Når de drar rundt og spiller uten bandet kaller de seg for Frank & Mary og underholder på puber og mindre lokaler med det de kaller for en live jukebox.

De har med seg en meny på populære sanger fra flere tiår og publikum kan selv velge hvilke sanger de skal framføre. Det er alt fra klassiske evergreens til country, pop og rock, fra Spice Girls til Metallica, fra Beatles og Stones til Radiohead, Seal og Dolly Parton!

De to er veldig dyktige musikere og absolutt verdt å høre på i en akustisk setting også. 

Det ble en suksessfull aften der jeg også møtte flere lokale bekjentskaper og venner, men jeg tørna inn like etter midnatt ettersom jeg skulle avgårde tidlig lørdag.

Franck Carducci på Privaten

For avslutningen på båtferien 2019 skulle være den tradisjonelle “gutteturen” med gode jobbkolleger. At jeg rakk konserten i

Holmsbu var bare en bonus – hovedgrunnen til å befinne meg innerst i Oslofjorden var å rekke gutteturen.

Den var nemlig i ferd med å forvitre som tradisjon ettersom vi ikke fikk gjort det hverken i fjor eller i forfjor etter to suksessfulle turer på rad! Så det var godt å kunne få gjort det denne gangen – ikke minst siden jeg nå hadde større båt!

Avtalen var at jeg skulle plukke opp tre stykker i Sandvika, så jeg måtte ta turen fra Holmsbu og inn til Sandvika først, for deretter å plukke opp fjerdemann på Nesodden.

Vi skulle egentlig hatt med femtemann også, men han hadde klart å få seg jobbvakt denne helga, og måtte vansmekte der istedenfor å bli med på moroa.

Holmsbu lørdag morgen

Planen var å dra ganske tidlig fra Holmsbu, men så ble det klart at “mannskapet” var noe forsinket, så da slappet jeg litt av og dro ikke avgårde før litt over klokka ti.

Hadde en litt morsom opplevelse på vei ut av Drammensfjorden. Så mye som jeg er utpå sjøen i løpet av et år treffer jeg jo stadig på de mange faste skipene som trafikkerer fjorden. Lastebåten “Zuzanna” har jeg truffet oftest, og det skipet har jeg til og med skrevet om, men det som jeg vel har truffet nest mest (når vi glemmer Nesoddfergene, danskebåtene, Kielferga og Ruter-båtene), må være “Gullha”. Og sistnevnte traff jeg da ganske riktig på vei ut av fjorden. Da jeg så at de tøffet avgårde i forsiktige ni knop, gikk det en liten faen i meg og jeg satte opp farten til 12 knop, slik at jeg faktisk passerte “Gullha”. Jeg knegget fornøyd der jeg la skipet bak meg i Breiangen og krysset over og inn Drøbakssundet. Ville ikke klart det med snekka nei… 😀

Tilbake til dagens – og et av årets – høydepunkter. Konseptet for gutteturen er veldig enkel: Båten fylles opp med mat og øl og ankerdram, så drar vi ut til vårt eget lille “smultronställe” i Oslofjorden, legger til land der, fortøyer og deretter spiser, drikker vi og snakker “skit” resten av kvelden og langt utpå natta. Seansen avsluttes med en skikkelig “cowboyfrokost” på Havnekroa på Oscarsborg søndag morgen, før vi returnerer hjemover.

Og for å understreke det: Skipperen rører ikke en dråpe før båten er fortøyd, og vi har funnet oss et sted der vi ikke er til sjenanse for andre. Vi har det rett og slett bare gøy sammen. Ingen av oss blir overstadig beruset, men vi merker det vel i varierende grad dagen derpå…Noen blir litt stillere enn andre etterhvert… 😀

Av en eller annen grunn har vi vært velsignet med fantastisk vær på alle turene, og årets tur ble ikke noe unntak. Etter flere dager med mye vind og ustadig vær med ren og regnbyger til stadighet, så opprant lørdagen med blikkstille sjø, sol og blå himmel!

Matrosene Ole Morten og Ketil ble plukket opp på Kadettangen, sammen med førstereisgutt Linus, og deretter dro vi over til Nesodden der matros Dag mønstret på. Deretter bar det utover fjorden med et mannskap i topp stemning.

Skipper og mannskap underveis – upåklagelig stemning!

Men da vi skulle legge til ved det faste stedet vårt oppstod et problem: Ankervinsjen virket nemlig ikke! Den var helt død! Det skal sies at den ikke har vært brukt i det hele tatt etter at jeg overtok båten, men samtidig har jeg ved et par anledninger testet at det var liv i den, men uten å slippe ut ankeret. Men denne gangen var det ikke noe liv i det hele tatt.

Enden på visa var at vi måtte slippe ut ankeret manuelt – og matrosene måtte deretter dra det opp manuelt også da vi dro dagen etter… Men det løste seg på et vis, så får vi ta en nærmere feilsjekk etterhvert, det har sannsynligvis bare med sikringer eller noe slikt å gjøre.

Skuta ble uansett fortøyd ganske så godt med langsiden til svaberget og fendret etter alle kunstens regler. Vi måtte skjøte et par av fortøyningstauene, så til neste år bør vel skipperen oppgradere med et par skikkelig lange tau.

Resten av kvelden gikk med til festlighetene og grillmaten, og når mannskapet tørnet inn for kvelden lå tre av oss i båten og to i telt på land. De to forrige gangene sov jeg under åpen himmel, men de turene gikk av stabelen i juli måned, og nå var vi sent i august, så jeg la meg i båten denne gangen, selv om det var varmt og behagelig.

Tre av mannskapet valgte å ta seg en dukkert

Dagen etter ryddet vi ordentlig etter oss – noe vi alltid gjør – inntok store mengder med kaffe – og dro avgårde til Oscarsborg, der vi – som vanlig – klarte å rekke frokostserveringen like før de sluttet å servere frokost… Heldigvis var det nok cowboyfrokost til alle! Skipperen dreit seg ut på første forsøk på å legge til ettersom jeg både feilberegnet vinden og prøvde å legge meg til på en brygge for båter over 15 meter… Siden det kom nettopp en slik rett bak meg, lot vi den få plassen og la oss på yttersiden av den nordlige flytebrygga. Samme vindforhold, men denne gangen gikk det mye bedre, og mer fire matroser om bord fikk vi lagt til uten nevneverdige problemer.

Formen blir bedre med skikkelig frokost innabords!

Vi rakk en liten kort tur på festningen med førstereisgutten også før det var på tide med avgang igjen. Mannskapet ble satt av på båtplassen jeg leide på Lakseberget ettersom det var Sandvika Byfest denne helga og det var ganske så fullt på Kadettangen. Deretter tok jeg og matros Dag en liten rundtur blant Osloøyene og inn ved Ormsund og Malmøya før jeg slapp han av på Nesodden og dro tilbake til Lakseberget.

Totalt ble det nesten en båttur på sju timer denne dagen (i effektiv motortid) – en passnede siste etappe og avslutning på en flott båtferie.

Riktignok ødela været endel, og det at jeg måtte omrokkere og dra andre ruter enn planlagt førte til sammen at hele ti dager egentlig gikk bort, ti dager jeg kunne ha brukt på en helt annen måte, ved å stoppe og gå i land på flere steder, og ikke minst til å komme meg over og tøffe rundt i Danmark.

Men misfornøyd? Absolutt ikke!

Men jeg har allerede bestemt at båtferien neste år tas i mai-juni!

 

%d bloggere liker dette: