Været – båtlivets nemesis

Tanken om å sette ny “rekord” med nybåten på denne noe improviserte båtturen har sneket seg inn i meg etter at jeg kom meg helt til Mandal i pinsehelga. Nå ligger jeg i Farsund og har dermed tangert rekorden med gamlebåten, som jeg nådde Farsund med i 2018. Tanken på å komme enda lengre snek seg som sagt inn i bakhodet. Men etter tre overnattinger her innser jeg at det ikke blir som jeg planla.

Riktignok kommer jeg etter alt å dømme til å sette ny rekord i løpet av søndagen, kanskje mens du leser dette, men det blir ikke i Flekkefjord, som jeg har sittet og fabulert om for meg selv de siste dagene, men antakelig ved en gjestebrygge på en campingplass innerst i en av fjordarmene her i Farsund. Om jeg overnatter der eller drar til gjestebrygga til Lyngdal båtforening i Agnefest, vet jeg ikke ennå. Jeg kan havne et helt annet sted også!

Til uka skal jeg ha kveldsvakter på jobben, slik at det blir litt annerledes opplegg enn i uka som gikk: Jeg må kaste loss tidlig om morgenen og tøffe rundt i tre-fire timer før jeg finner meg et sted jeg kan ligge for å utføre dagens jobbdont. Noe som på grunn av batterikapasiteten på PCen betyr en gjestehavn med strøm siden jeg ennå ikke har klart å få montert inverteren….

Jeg ble liggende i Mandal i hele fire dager – meget uvanlig til meg å være – men det skyldtes flere forskjellige ting. For det første det at jeg ankom søndag og at butikkene var stengt på mandagen ettersom det var andre pinsedag. Siden jeg hadde noen ærender å gjøre når butikkene åpnet, så ble jeg altså til tirsdag. Deretter ble jeg invitert til noen venner som har sommerhuset sitt i Eigebrekk utenfor Mandal – vanligvis legger jeg meg til hos dem – men ikke denne gangen.

Wibecke jobbet sammen med meg i NTB til hun ble pensjonist – og en god del vakter også etterpå – og sammen med ektemannen Bernt bor hun vel halve året omtrent på det idylliske sommerstedet sitt – resten av året har jeg inntrykk av at de stort sett reiser rundt i verden! 😀 Høres ut som et godt liv, spør du meg!

Dette er tredje å på rad at jeg ankommer Sørlandet med egen båt – og tredje gang på rad at jeg besøker dem. Hun hentet meg ved gjestebrygga i Mandal og kjørte meg deretter – i bil – til sommerhuset. Hun tok en liten omvei på veien dit, og vi besøkte et sted som jeg akter å stikke innom med båten på returen for å ta noen bilder fra sjøen – Farestad. Følger noen av dere meg på Instagram (bergtatt63) så har dere allerede sett bildet under.

Farestad skal besøkes fra sjøsiden også!

Deretter var det full tre-retters middag hjemme hos dem med fiskesuppe og stekt fisk (dratt inn fra sjøen utenfor av barnebarnet om jeg ikke husker helt feil) og deretter friske og gode jordbær. En perfekt kveld! Deretter ble jeg kjørt tilbake til gjestehavna før jeg tok en ny jobbvakt på morgenen for deretter å dra avgårde.

Vi rakk innom en liten titt på Tregde feriesenter, som har blitt bygd ut ganske kraftig de siste årene, og der lå det jo også en gjestebrygge, som jeg vurderer å stikke innom på returen. Det så veldig rolig og pent ut, så det må vurderes. Da kommer jeg jo også i nærheten av Wibecke og Bernt igjen, så kanskje blir det en visitt nummer to? 😀

Jeg liker gjestebrygger med longsideplass! Gutta boys nyter utsikten.

Til lunsj fortærte jeg en velsmakende laksewraps som Fiskelaget rett ved siden av gjestehavna selger. Den anbefales på det varmeste! Akkurat som forrige gang jeg var i Mandal kjøpte jeg også med meg noen fiskekaker derfra. Alt lages på stedet (eller kanskje på et fiskemottak som ligger på Gismerøya, tror jeg) og stammer fra lokale fiskere – mer kortreist mat er det vel vel vanskelig å finne! Og de har et stort og ferskt utvalg av det meste fra sjøen. Ligger du først i gjestehavna i Mandal er det nærmest en obligatorisk øvelse å handle inn litt mat der!

Før jeg dro rakk jeg en tur innom Salvesen – en institusjon i Mandal – egentlig en butikk for sportsfiskere, men med masse båtrelatert utstyr. For to års siden kjøpte jeg en ekte gresk skipperlue der (laget i Hellas – blir ikke mer ekta da!), en “blankis”, men den ble bokstavelig talt tatt av vinden da jeg skulle over Lera ved Fredrikstad i oktober i fjor. Stakk hodet opp for å feste takkalesjen over førerplassen ettersom det begynte å regne i tillegg til å blåse kraftig, og glemte helt at jeg hadde skipperlua på – og dermed forsvant den. Der og da var det ikke noe alternativ å snu båten og prøve å få tak i den med håv eller båtshake – så dermed møtte lua en heller ublid skjebne…

Salvesens i Mandal

I tillegg til å skaffe meg ny lue hadde jeg et ørlite håp om at Salvesens kanskje hadde noen flatsikringer liggende. Ankervinsjen min er helt død, og jeg tror det kan være sikringen som er gått – å skifte den og finne ut av det er i alle fall en god begynnelse – så jeg spurte om han hadde noen, der han sto bak en skikkelig gammel, klassisk kjøpmannsdisk.

Håpet var ikke stort, men han mumlet noe om at han hadde kjøpt inn noen sikringer “for noen år siden”, og trakk fram en skuff som han plasserte på disken. Og ganske riktig, der var det et pent utvalg av alle slags sikringer, glassikringer og diverse, og jaggu meg også en utvalg av flatsikringer! Han virket genuint overrasket da jeg fant det jeg skulle ha! Det var litt morsomt å se ansiktsuttrykket hans da! 🙂

Jeg fortalte at jeg hadde vært innom for to år siden og kjøpt en blankis – men at jeg måtte ha en ny ettersom den andre blåste avgårde – og da ga han meg et tips: Han hadde ikke tenkt på det selv, men hadde blitt fortalt det av en annen: At den lille strammeremma foran på bremmen – som vi vel begge anså som pynt eller for å stramme lua litt rundt hodet – faktisk kunne vippes ned og brukes under haka – nettopp for å hindre at lua blåste bort! Det hadde ikke jeg tenkt på i det hele tatt – og ikke han heller, måtte han innrømme! Man lærer så lenge man lever! 😀

Deretter gikk altså turen videre, men ikke før jeg rakk en kort liten prat med et eldre ektepar som hadde lagt båten sin rett utenfor Fiskelaget. De hadde nemlig samme båt som meg – en Tresjord 29. Siden disse båtene er langt mer sjeldnere enn Nidelv-snekka som jeg farter rundt med i over fem år, så måtte jeg jo bort og spørre litt. De var i ferd med å legge fra da jeg kom dit, men jeg fikk i alle fall med at “Duva” – som var navnet på båten – var en 1985-modell. Fire år yngre enn min.

Deretter gikk avgangen fra Mandal av stabelen. Jeg er litt usikker på om jeg stikker innom på returen, det vil tiden vise, men jeg klødde nå etter å komme avgårde. Jeg var ikke helt sikker på om jeg skulle ta en kort etappe til Båly eller om jeg skulle fortsette til Farsund, men det som var helt klart var at det ikke ville bli noen runding av Lindesnes denne gangen. Det hadde jeg sjekket på forhånd, og hverken vindstyrken, vindetningen eller bølgehøyden var på min side. Faktisk var bølgene med en gang jeg kom ut fra elva og passerte Sjøsanden ganske stor, og da var jeg jo i ly av en god del holmer og små øyer i skjærgården.

Svinør

Det ble derfor indre lei fram til Båly. Jeg dro gjennom Hillesundet og deretter tok jeg en svingom innom Svinør – måtte jo bare det! Å dra inn ved Olavsøy via det trange sundet måtte jeg bare oppleve en gang til. Det var spennende da jeg dro motsatt vei med snekka på returen i 2018, og enda mer spennende med nybåten – men den stikker jo bare 0,95 – 10 centimeter mer enn snekka, så jeg klarer de fleste grunner også med denne. Men nybåten er nesten 1 meter høyere enn snekka, så det er steder jeg ikke kan gå med denne som jeg kunne med snekka. Dog er det ingen broer i dette trange sundet, så det gikk helt fint.

Svinør

Deretter dro jeg gjennom Remesfjorden som ligger øst for Østre Imsa. Dette for å variere litt. Jeg har dratt i sundet mellom Vestre og Østre Imsa før, samt vest for Vestre Imsa, så denne gangen var det på tide med en ny vri! Etter å ha rundet de to Imsaene tok jeg et liten titt på restauranten Under fra sjøsiden igjen, slik jeg gjorde for to år siden, det hadde ikke skjedd mye på utsiden siden sist, for å si det slik. Selv kunne jeg ha tenkt at det ville ha vært litt stilig om betongen i det minste ble malt i en litt stilig farge og ikke så så traust og kjedelig ut fra utsiden, men det ser ikke ut til å være planen.

Når jeg så dro gjennom gjestehavna i Spangereid, så hadde jeg vel intuitivt allerede tatt valget om å fortsette til Farsund. Jeg liker jo å være underveis, så jeg syntes turen fra Mandal til Båly var litt kort… Flytebrygga på innsiden av moloen hadde flere gjestebåter liggende, men det var mer enn nok plass til å legge seg der, men det var som sagt ikke planen.

Dermed dro jeg gjennom Spangereidkanalen også med nybåten! Denne gangen hadde jeg ingen til å ta bilde av meg fra landsiden! Så et par unge ungdommer, for å si det slik, som badet i kanalen, og sakket farten ytterligere i god tid. De så meg og var allerede på vei opp. De vinket til meg da jeg passerte, og gutten ropte noe til meg som jeg med mine forhistoriske ører ikke helt oppfattet, men han smilte da han ropte, så jeg regner med at det må ha vært “for en fin båt” eller noe sånt… 🙂

Lenefjorden – et fantastisk skue!

Jeg husker det øyeblikket da jeg for to år siden kom ut av kanalen og ble møtt av Lenefjorden i all sin prakt. Synet var så overveldende den gangen at jeg nesten mistet pusten og måtte stoppe båten, og det samme skjedde denne gangen. Det er noe helt spesielt å komme ut av den trange kanalen og bli møtt med synet av en bred, knallblå fjord med skyfri himmel som bakteppe og med høye fjell i svalestup ned i sjøen på begge sider. Rett og slett båe magisk og majestetisk! Så båten ble stoppet for fotografering også denne gangen! Jeg foretrekker så absolutt å kjøre gjennom Spangereidkanalen på vei til Farsund, nettopp for å oppleve dette magiske øyeblikket. Det er kanskje vanskelig å sette seg inn i og forstå for deg som leser dette, men for meg er dette en av høydepunktene på turen.

Lysten til å fortsette helt innover i fjorden for turens skyld, og for å se hva som skjuler seg der, er også påtakelig, men jeg tok nå likevel til babord når jeg nærmet meg Grønfjorden, og derfra fulgte jeg omtrent samme ruta som sist gang. Noterte meg også denne gangen bak øret at jeg burde ta en svipp innom Korshavn på returen, i alle fall for en liten stopp? Det er mulig å legge til der flere steder, men kanskje mest naturlig hvis man har tenkt å runde, eller nettopp har rundet, Lindesnes. Samtidig kan man jo ta den lille avstikkeren og runde Revøy og dra inn Grønfjorden den veien, for variasjonens skyld. Jeg tror vel at det er det jeg kommer til å gjøre på returen også, for værvarslingen med tanke på å runde Lindesnes på returen er ikke veldig lovende. Én gang skal jeg få gjort det også, men neppe denne gangen.

Passerer Revøysundet fyr, med Korshavn i bakgrunnen

På vei mot Farsund bestemte jeg meg for å ta en litt annen rute. Første gang dro jeg ganske langt ut, helt ut til Søndre Katland fyr, både på veien inn til Farsund pg på returen. Denne gangen har jeg planer om endringer begge veier. Så etter å ha passert Sutnøy (der jeg kanskje gtar en stopp på returen) dro jeg mer innaskjærs og gjennom et sund ved Tranevåg. Etter å ha passert sundet la jeg merke til noen større skip som lå oppankret lenger inn i fjorden, bak Kanonodden, hvis jeg ikke tar helt feil. Selv synes jeg på avstand at det bare så ut som ett skip, men på Marine Traffic viste det seg at det var tre biltransportskip som lå oppankret tett-i-tett. En konsekvens av den tiden vi er inne i. Bilfabrikker over hele verden har jo stoppet eller innskrenket produksjonen kraftig, og da er det ikke lenger behov for store skip som skal frakte nye biler…

Biltransportskip i opplag

Deretter jeg gikk gjennom noe som på kartet så spennende og trangt ut, Kveldsund. Det viste seg at det ikke var SÅ trangt og vanskelig som det så ut på kartet, men smalt nok og ganske så idyllisk. Etter å ha passert gjennom sundet fikk jeg øye på Farsund i horisonten mens jeg tøffet i bedagelig tempo på innsiden av Langøy og ikke merket noe til hverken bølger eller vind.

Kveldsund

Ankom Farsund like før klokka 21 på kvelden, og la meg til på Gåseholmen, akkurat slik jeg gjorde for to år siden. Også denne gangen var jeg alenei gjestehavna, og jeg ble positivt overrasket da jeg så at det faktisk var gratis å ligge her, selv med full tilgang til serviceanlegget, strøm og vann.Da jeg var her for to år siden betalte jeg 200 kroner for å ligge her med snekka. Da måtte pengene legges i en kasse på veggen, ganske sjarmerende! Jeg vet at gjestehavna har vært gratis før, men denne gangen tror jeg at det kanskje skyldes koronaviruset og tiltak i den forbindelse?

Gjestehavna i Farsund er jo kjent for å ha en kvinnelig vekter som om sommeren kommer rundt til båtene i gjestehavna med ferske aviser og rundstykker, men hun har jeg ikke sett snurten av. For to år siden sikkert fordi jeg kom etter at hovedsesongen var over, og i år sikkert fordi jeg både kommer litt tidlig og på grunn av koronasituasjonen.

Jeg ligger to meter fra nærmeste butikk, som har inngang også fra sjøsiden, så jeg rakk å proviantere noe, ikke minst med en ny firepakk med Pepsi Max, før de stengte.

Kailangs i Farsund

Her har jeg da ligget siden onsdag kveld, og ventet litt på bedre vær. Da jeg var her for to år siden var det i to daget med pøsende tegn, men med litt opphold på dag to, da jeg rakk en busstur til “amerikanske” Vanse. Og gjett hva? Denne gangen pøste det også ned i to dager, så jeg var nesten ikke ute av båten torsdag og fredag! Å fortsette båtturen i pøsende regn og vind fristet ikke, men fredag kveld fikk jeg tatt en liten tur rundt i sentrum og tok med meg en pizza til båten. Lørdag var det litt bedre vær, men endel vind, så nå har jeg slått fra meg å runde Lista denne gangen.

Det er et åpent havstrekke der jeg i en båt som min er avhengig av et pent værvindu for å passere, men det har jeg altså ikke fått. Så i dag starter jeg altså på returen. Men jeg har en liten plan som vil føre denne båten litt lengre enn Farsund, slik at jeg kan notere i loggen min at jeg har vært lengre sør/sørvest i Norge med nybåten enn med snekka, og det kan du nok få lese om i neste blogginnlegg om noen dager…

Farsund

%d bloggere liker dette: