Etter å ha gjort meg ferdig med nattevaktene mens jeg lå i Krukehavn på Hvasser, så var det på tide å komme seg avgårde videre innover Oslofjorden. Og denne gangen endte jeg opp i en blå bøye.
Dagen før jeg dro kom det en ung og hyggelig dame fra kommunen og sa ifra om at de stengte gjestehavna fra mandagen av, og kom til å ta opp utriggerne. Jeg hadde jo en mistanke om at det nærmet seg slutten her, for automaten ved servicebygget virket ikke. Hun plasserte en bukk ved enden av flytebrygga som fortalte det samme, og da jeg dagen etter stakk innom butikken før avgang, så så jeg at det var plassert en svart plastsekk over betalingsautomaten.
Etter å ha ligget i Krukehavn i flere døgn begynte jeg uansett å gå litt lei av at båten lå så urolig. De første dagene tenkte jeg det var fordi det blåste såpass kraftig, men selv etter at vinden hadde blitt redusert til det halve, så lå båten nesten like urolig, selv om det ikke var veldig stor trafikk på utsiden. Rett og slett veldig mye svell og et ikke helt optimalt sted å ligge hvis det ikke er blikkstille…
At jeg lå her så lenge som jeg gjorde skyldtes vel mer ren bedagelighet og at jeg fant ut at jeg like godt kunne gjøre ferdig de nattevaktene jeg hadde, for da var jeg ikke så avhengig av «ha strøm til PCen når jeg skulle videre.
Da jeg til slutt dro var jeg alene i havna, og målet mitt var å dra til Bolærne, men ikke Østre denne gangen, men Vestre. Det skulle blåse opp litt igjen utpå kvelden og natten, men det var jo ikke veldig langt fra der jeg lå.
Jeg tok imidlertid en liten omvei da jeg dro tilbake samme vei som jeg kom, og dro inn gjennom Røssøsundet. Jeg trengte nemlig å toppe tanken litt, og da var det nærmeste stedet jeg kom like ved restauranten Havhesten på Tjøme, ved Ormelet. Prisen var ikke noe hyggelig, 11,05 er faktisk det dyreste jeg har betalt i år, så her kommer jeg ikke til å stikke innom ofte, Men ville være 100 prosent sikker på å ha litt ekstra «suppe».
Deretter gikk turen videre gjennom sundet og ut ved Bukkholmen og Gåsa.
Jeg hadde altså peilet meg inn på Vestre Bolærne, men da jeg passerte Burø så jeg en seilbåt som lå der på en blå bøye – en slik som Oslofjorden Friluftsråd (OF) har lagt ut. Jeg skrev et innlegg om det tidligere i sommer. Jeg har jo alltid hatt lyst til å oppleve det å ligge på svai med båten – altså ikke være fortøyd til land, men kaste ut et anker eller ligge i en bøye.
Derfor ble jeg vimpelabonnent på OF tidligere i sommer – da har jeg fortrinnsrett til å bruke slike bøyer. Etter å ha blitt minnet på dette da jeg passerte seilbåten, så tok jeg fram oversikten over hvor disse bøyene er plassert, for jeg visste at i det området jeg befant meg nå, så var det en rekke slike bøyer. Og ganske riktig, jeg fant en som lå ganske kort fra der jeg befant meg, så jeg satte kursen dit for å se om den var ledig, for da hadde jeg lyst til å prøve meg. på det.
Den nærmeste bøya lå i en liten bukt ved Søndre Årøy, og den var absolutt ledig. Jeg var litt spent på hvordan jeg skulle få gjort dette når jeg var alene i båten, men fant ut at det enkleste var å kjøre sakte opp mot den og så ta en midtfortøyning og surre fast midlertidig, så kunne jeg deretter stoppe motoren og gå på utsiden mot baugen og hente det lange fortøyningstauet der, for så å feste det ordentlig i bøyen.
Første delen av planen gikk prikkfritt, men jeg måtte slite litt mer med del to, og da mistet jeg nesten bøyen. Det var nemlig endel vind rett inn i bukta slik at jeg måtte jobbe litt for at tauet ikke skulle glippe og løsne. Etter mye om og men klarte jeg i alle fall å få festet den ordentlig og kunne slappe av. Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt å overnatte i bøya, fordi det var meldt at det skulle blåse opp på ettermiddagen og vindretningen var rett inn i bukta der jeg lå. Men værmeldingen viste seg å ikke stemme, og etter oppdateringen klokka 18 viste den i tillegg at det skulle bli ganske rolig utover kvelden og gjennom natta, for så å blåse opp igjen på formiddagen.
Og siden det viste seg å stemme, så valgte jeg å bli der gjennom natta. Jeg var litt spent på hvordan det ville gå, og har en app på telefonen som er en slags ankeralarm på telefonen som sier ifra når båten har beveget seg farlig langt bort fra den posisjonen man ligger på. Den er jo, som navnet tilsier, beregnet på når man ligger for anker, men skulle vel kunne brukes når man ligger på bøye også. Men selv når jeg stilte alarmen på 25 meter, så pep den med ujevne mellomrom, så jeg ga den opp og slo den av ganske fort. GPS-lokaliseringen var nok ikke helt på topp der jeg lå…
Å ligge på svai der jeg lå var jo nesten som å ligge i uthavn, bortsett fra at jeg kunne se litt lys på andre siden av fjorden, siden jeg jo lå ved inngangen til Vrengensundet som går inn til Kjøpmannskjær og Tønsbergfjorden. Det var derfor lys fra både hytter og hus å se, og fram til det ble mørkt også endel båttrafikk. Men når det ble mørkt ble det da også helt bekmørkt rundt meg ettersom det ikke fantes noe lys der jeg lå, så jeg fikk litt av uthavn/naturhavn-følelsen. Men på en måte enda friere – og ingen fenderknirking mot bryggekanten!
Men én ting hadde jeg ikke tenkt på: Og det var topplanternen. Når man ligger til anker/i bøye skal man jo ha en topplanterne tent, for å vise i mørket at man ligger til anker. Men da jeg kjøpte båten var det ikke noen pære i den lanternen (jeg har lys i alle andre lanterner, også en midt/topplanterne som går på en egen bryter, men altså en egen anker/topplanterne i tillegg). Da jeg var i Fredrikstad i fjor sommer kjøpte jeg en pære til den da jeg lå rett ved siden av Båtbua, men jeg klarte ikke å feste den pæra uansett hvordan jeg prøvde, den bare glapp ut hele tiden. Den virker, men den glapp ut av holderen hele tiden. Så har jeg glemt den. Fram til nå…
Pæra ligger nok om bord et sted, men jeg husker ikke helt hvor og å begynne å prøve å klatre opp på taket når jeg er alene i båten i uthavn og litt bølger og urolig båt i tillegg, nei det gjør jeg ikke. Jeg får prøve på nytt når jeg er tilbake i hjemmehavna og kanskje få hjelp av noen som er litt sprekere og med bedre balanse enn meg til å klatre opp dit.
Løsningen ble derfor å ha på de andre lanternene gjennom natta, selv om det ikke er helt riktig. Men bedre det, enn å ligge der helt i mørket. Uansett lå jeg slik til at jeg ikke var i veien for noen siden keg lå inne i bukta. Men dette må fikses så fort jeg får tid.
Før jeg tok kvelden ble det en helsvensk middag på meg over gassblusset. Både svenske köttbullar og svensk potatismos! Jeg sov utmerket gjennom natta ettersom det var rolig sjø hele tiden. En helt spesiell følelse, man føler seg nesten enda mer i ett med naturen når man ligger slik, så dette må jeg gjenta!
Dagen etter skulle det blåse opp endel på ettermiddagen og egentlig fortsette slik gjennom natta, så planen var å komme meg tidlig opp og komme vinden i forkjøpet. Og målet var fortsatt å legge til på Vestre Bolærne.
Jeg sov imidlertid litt for godt, så det ble litt forsinket avgang og det hadde begynt å blåse opp da jeg dro. Avgangen gikk uansett smertefritt og jeg dro gjennom Årøysundet på vei til Vestre Bolærne. Fikk endel sjø fra siden da jeg nærmet meg, men det gikk jo greit.
Da jeg kom inn i Jensesund valgte jeg å legge meg ved den nordligste flytebrygga der. Jeg var ikke helt heldig med tilleggingen. Jeg hadde lagt ut fenderene, men vinden førte meg såpass brutalt mot brygga et et par av dem spratt opp og båten gled langs bryggekanten før jeg fikk stoppet den. Da jg hoppet ut av båten og ned på brygga kunne jeg konstatere at det var noen riper her og der på siden…
Vel, ikke noe å gjøre med det. Veldig sjenerende var det ikke – men det blir vel en liten slipejobb neste gang båten skal opp…
Jeg fortøyde bak en seilbåt som lå lengre inn på brygga og oppdaget til min forbauselse at det var strømstolper på brygga. Såvidt jeg kunne se var det ikke noen stolper på de andre bryggene. Jeg hadde jo ikke regnet med det, så det var jo en positiv ovrrraskelse, men da jeg prøvde dem, så oppdaget jeg at det ikke var noe strøm på dem uansett… Og ja, jeg sjekket sikringene. Men jeg var jo godt oppladet, og hadde ikke regnet med det heller.
Akkurat som Østre Bolærne så er Vestre Bolærne et tidligere militært område og det er endel bygninger rundt omkring med umiskjennelig militært preg. Flere av disse er omgjort til hytter som man kan leie. Ikke av Oslofjorden Friluftsråd dog – som også har mange hytter til leie rundt i fjorden – men av en privat aktør. De samme som driver kafeen på stedet. Kafeen var, overraskende nok, faktisk åpen denne helga. Det hadde jeg ikke ventet. Tror ikke det lønte seg å ha åpent, for med det dårlige været så var det bare fire-fem båter innom der den tiden jeg var der.
Siden jeg hadde det jeg trengte i båten, så ble det ikke noe kafébesøk på meg denne gangen, hadde nesten dårlig samvittighet for det! Får heller ta det igjen på neste visitt!
Jeg var egentlig litt usikker på om jeg skulle overnatte der, ettersom jeg ikke lå så godt til og vinden fra sør sto rett inn inn i sundet. Men da seilbåten foran meg dro avgårde noen få timer etter at jeg hadde kommet, så valgte jeg å forhale båten litt lenger inn på brygga og kom dermed litt mer i le bak en stor og høy brygge som jeg nok ville hatt problemer med å få klatret opp på… Litt senere på kvelden la det seg to båter der, blant annet en Nidelv 28.
Men båten min lå litt roligere etter at jeg hadde fått den litt lenger inn på brygga, så jeg valgte å bli der natta over. Det ble dog likevel en urolig natt, og jeg oppdaget at jeg hadde glemt å feste venstre del av kalesjetaket ordentlig med jernstengene som skal inn i en fold i kalesjen, så jeg ble litt urolig med tanke på at den kanskje ville blåse opp, for det var virkelig kraftig vind. Men å ta den opp for å feste den ordentlig var helt utelukket, jeg ville fått problemer med å få dratt den ned igjen, og sjansene for at den ville ha blåst bort i forsøket var vel egentlig større enn om den blåste bort slik den lå…
Men jeg fant på en liten nødløsning og klarte å feste noen strips på innsiden (se bildet) for at den skulle ha litt ekstra feste! Litt sånn Reodor Felgen-aktig, men den blåste nå da uansett ikke bort!
Dagen etter var jeg litt usikker på hva jeg skulle gjøre. Det var meldt at det skulle fortsette å blåse utover ettermiddagen, og at det skulle blåse mye hele søndagen også.
På morgenen var det imidlertid noen timer med litt rolig sjø før det skulle smelle til igjen. Så valget mitt var å enten vente til mandag og ligger her på Vestre Bolærne, eller benytte sjansen de få timene med litt rolig vær ga meg, og komme meg videre.
Jeg valgte det siste, og det som ga utslaget var – kanskje ikke overraskende (og heller ikke første gang) – at jeg var iferd med å gå tom for Pepsi-Max! 😀 Det er faktisk ganske så ille! I Krukehavn hadde jeg jo kjøpt inn et par flasker, men de holder ikke lenge, og Joker-butikken der hadde ikke fire-pakk, de solgte kun enkeltflasker, så da kjøpte jeg bare inn et par, gadd ikke å kaste bort penger.
Så dermed kastet jeg loss og dro avgårde med mål å finne en havn med butikk som solgte firepakk! 🙂
Det får være nok for denne gangen, neste innlegg kommer litt senere denne uka, og blir vel det siste innlegget fra årets andre Sørlandstur…
Takk for at du leste helt hit!
Related Images:
