Snipp, snapp snute for denne gangen

Etter seks uker på tur ligger Bergtatt nå fortøyd i hjemmehavna. med litt andre gjøremål på land skal den få seg noen dagers pause. Og deretter må det ryddes og vaskes litt om bord – seks uker på tur med en gammel gubbe alene om bord betyr litt rot her og der, for å si det slik… Men først må jeg jo skrive noen ord om de siste dagene om bord også!

I siste innlegg skrev jeg at det var på tide å komme seg bort fra Vestre Bolærne – jeg hadde behov for å fylle opp byssa om bord med både vått og tørt – og i Jensesund er det ingen butikker, for å si det slik.

Siden det var meldt at det skulle blåse opp ytterligere utover dagen, dro jeg fra Vestre Bolærne ganske tidlig – for å utnytte en litt stille periode, og var avgårde før klokka ni på morgenen. Jeg var ikke helt sikker på hvor jeg skulle dra, jeg vurderte Tønsberg først, men så kom jeg på at nybåten er litt for høy for den innerste brua ved gjestehavna, slik at jeg måtte ha dratt tilbake til der jeg lå i bøye og inn Vrengensundet for å komme meg dit – eller eventuelt legge til ved Kjøpmannskjær og handle der. Men tanken på å dra tilbake var ikke noe fristende, så jeg tenkte at Holmestrand kunne være et alternativ.

Riktignok ligger nok både Åsgårdstrand og Horten også på veien til Holmestrand, men jeg syntes det liksom var litt fort kort vei til å stoppe der, og jeg hadde i tillegg en tanke om å kanskje rekke en stopp eller en overnatting – etter provianteringen – på enten Kommersøya eller Mølen eller Ramvikholmen. Alle steder jeg ennå ikke har vært.

Så da ble det altså Holmestrand! 

Det var noe bølger, men de kom akterfra ettersom det fortsatt blåste fra sør, så det var ikke noen problemer. Noen timer senere skulle det igjen begynne å blåse tosifret, men jeg så på Yr og Windy at det ville blåse mindre jo lengre jeg kom inn i fjorden.

Passeringen av Horten gikk smertefritt, som vanlig gasset jeg litt på for å komme unna leden til Bastøfergene – det har jeg jo anledning til å gjøre med nybåten – og det gikk smertefritt. Jeg har lagt inn rutetidene til Bastø-fergene som bokmerke i Chromeappen på mobilen, og jeg sjekker derfor alltid om det er lenge til avgang, uansett om jeg passerer på Hortensida eller forbi Moss. Helrt fra jeg hadde snekka – som ikke akkurat var en racer – har jeg sjekket rutetidene når jeg nærmer meg disse stedene, for jeg vil helst ikke komme i veien for disse. Litt dårlig sjømannskap fra min side hvis de må tute på meg fordi jeg tøffer bedagelig foran dem mens de er på vei ut eller inn…

Med snekka hendte det ofte at jeg rett og slett stoppet og ventet til ferga hadde gått ut fra kai og passert meg, siden jeg var litt usikker på at jeg faktisk ville klart å komme meg forbi dem hvis jeg fortsatte…

Det er jo ikke det helt store problemet med nybåten, og da jeg så at det var fem minutter til avgang fra Horten, så stresset jeg ikke, men gikk noe opp i fart.

I Holmestrand fikk jeg meg imidlertid en liten overraskelse. Vel var det lørdag formiddag, men vi var jo kommet langt ut i september og det var i tillegg meldt mye vind gjennom hele helga, så jeg hadde ikke ventet meg at gjestehavna skulle være omtrent stappfull. Men det var den! Alle flytebryggene som stikker ut på styrbord side når du kommer inn var fulle, og også kaiplassene mellom disse var opptatte – av stor t ett ganske så store motor- og seilbåter. Jeg snudde før jeg kom inn i den innerste delen av havna, for trange og fulle gjestehavner er det verste jeg vet…

Dermed tøffet jeg ut av gjestehavna og satte først kursen mot Kommersøya, men ombestemte meg – tanken på en helg uten Pepsi-Max var litt forstyrrende og det skulle jo blåse opp utover dagen. I tillegg tenkte jeg at siden det var fullt i Holmestrand så kunne det vel hende at det var mer enn nok båter også både på Kommersøya og Mølen. Med tanke på innkjøp og proviantering tenkte jeg dermed på Holmsbu, og satte kursen dit.

Mens jeg var på vei dit slo det meg jo at å prøve Holmsbu på formiddagen på en lørdag kanskje ikke er det lureste. Havna er liten og fylles fort opp, og erfaringen min etter hvert tilsier at helger i Holmsbu betyr fest og fyll. Beklager å si det, men slik er det. Jeg har vel aldri ligget i Holmsbu en fredag eller lørdag – i sol eller regnvær – uten at det har vært flust opp med partybåter der. Skal du ligge rolig i Holmsbu bør du velge midtuke – og ikke i sommersesongen – for å si det slik.

Men nå hadde jeg ikke tenkt å overnatte der, bare handle inn litt på den koselige butikken, som har fått en liten facelift etter at nye eiere overtok for et par år siden, og deretter dra videre. Visit Holmsbu har et webkamera over havneområdet som også viser deler av gjestehavna, men som ikke er helt å stole på. Jeg sjekket kameraet og kunne se at det var fullt opp på den lange vestlige bølgebryteren, men det kunne se ut som om det var noen “hull” i den korte, nordvestlige. Men jeg har blitt lurt av det kameraet før…

Og da jeg kom fram denne gangen viste det seg at webkameraet nok en gang hadde lurt meg, for der var det stappfullt og litt større båter hadde allerede begynt å legge seg til på utsiden av bølgebryterne. Jeg kunne kanskje ha prøvd å legge til på utsiden siden jeg bare skulle handle, men vindretningen var ugunstig ettersom jeg ville bli blåst ut fra begge bølgebryterne, og med meg alene om bord følte jeg at sannsynligheten for at det ville gå rett vest var ganske høy. Og jeg hadde ikke lyst å bli underholdning for flybridgefolket og de som satt i stolene sine på brygga, så jeg snudde nok en gang og dro ut av Drammensfjorden.

Det var nok av plass ved bryggene på Holmsbu Spa (vet ikke om de har fått nye eiere ennå etter fjorårets konkurs?), men det ligger såpass langt fra butikken i Holmsbu at jeg måttet ha tatt drosje fram og tilbake – for noen Pepsi-Max, et brød og litt påleggs skyld – og det var det rett og slett ikke verdt!

Så da rundet jeg Rødtangen og dro over Breiangen for å tøffe inn Drøbaksundet. Alternativene mine nå var jo egentlig Son, Drøbak eller Sætre, tenkte jeg. Men så husket jeg på at Tofte båtforening jo ligger på veien, og der var jeg tidligere i sommer på landsiden og sjekket ut gjestebrygga. Innseilingen ser på kartet noe kronglete ut, med flere grunner på 0,8 og 0,3, men jeg bestemte meg for å ta sjansen, ikke minst fordi det nå begynte å blåse opp litt, som meldt.

Over Breiangen hadde det gått rimelig greit selv om bølgene kom inn fra siden – jeg bare gasset litt på for å komme fort over – men allerede nå kjente jeg at det hadde begynt å blåse opp mer.

Det viste seg at innseilingen ikke var så ille som jeg hadde fått inntrykk av på kartet, og gjestebrygga var helt tom, så jeg fikk lagt meg til der uten problemer. Gjestebrygga tilhører båtforeningen, og har både strøm og vann. Visstnok også adgang til toalett og dusj – men tror det var stengt nå. Uansett ligger havna veldig godt i le for sørlige vinder, og gjestebrygga ligger innenfor en høy molo, så mens det begynte å blåse kraftig opp utenfor, så kjente jeg nesten ikke til vinden i det hele tatt – jeg bare hørte den!

I tillegg ligger det både Kiwi og Extra rett ved siden av havna, så her hadde jeg det som plommen i egget!

Ble derfor liggende på Tofte fra lørdag formiddag til mandag, da jeg tøffet videre. Da var destinasjonen satt til Sætre, men jeg tok et lite stopp på Bergholmen på veien. Jeg la meg denne gangen på sydsiden – der jeg ikke har vært før – for å sjekke hvordan det ser ut der. For noen år siden lå jeg på nordsiden med snekka, men har ikke vært innom her siden da.

Passerer Filtvet, like før Villa Malla

Ruslet litt rundt og tok noen bilder og dro derfra etter under halvtimen. Blåste rett inn i bukta, så da jeg fortøyde måtte jeg bruke baugpropellen veldig aktivt for å kunne få fortøyd ordentlig. Er forøvrig flere hytter her som leies ut via Oslofjorden Friluftsråd.

Så at det stakk ut noen stener ved den faste kaia der jeg fortøyde, så jeg la båten ganske langt framme på kaia, mot sør. Flytebryggene innerst så noe slitne og skrøpelige ut, og var merket med kun båter under 25 fot, så det begrenser uansett hvor jeg kan ligge der.

Vurderte å dra inn til Sandspollen før jeg dro videre, men ombestemte meg og endte opp i gjestehavna på Sætre. Her har jeg jo vært flere ganger før, men i år har jeg kun overnattet to ganger i ledige båser i båtforeningen, ikke i selve gjestehavna. Jeg har hørt fra andre båtfolk at de har oppdatert strømanlegget på gjestebryggene i år – og det er jo positivt. Den kommunale gjestehavna i Sætre har nemlig vært en av de få gjestehavnene jeg har besøkt som har hatt vanlige to-polete “kjøkkenkontakter” og ikke de blå tre-polede som er vanlig.

Men det har de altså fått i år! 

I tillegg er det nå mulig å betale havneavgiften via en app – noe som førte til at jeg måtte laste ned nok en ny betalingsapp – hvorfor kan ikke det være en standard for disse? Nå har jeg vel seks forskjellige betalingsapper… I tillegg fant jeg litt forsent ut at strøm ikke var inkludert, nå må man faktisk betale ekstra for å få strøm. Så da måtte jeg foreta to transaksjoner i appen – som tok 10 kroner ekstra for hver transaksjon, så jeg betalte en tier mer enn jeg behøvde. Så fant jeg etterpå ut at de hadde satt opp en automat på land – der jeg kunne ha betalt uten å betale ekstra i appen…

Strømsystemet er heller ikke så bra organisert. Jeg fikk riktignok en kvittering både i app og som SMS, men den viste for eksempel ikke nummeret på strømstolpen jeg skulle benytte, men den viste hvilket uttak jeg skulle sette kontakten i. Heldigvis viste det seg (i motsetning til i Arendal) at jeg skulle benytte den nærmeste stolpen. Men uttakene her er nummererte med 1,2,3 og 4, mens kvitteringen viste at jeg skulle koble til uttaket merket med “AV”… Vel, om det var tilfeldig eller ikke, jeg tenkte at A kunne være det samme som 1 og koblet til der og fikk strøm! For moro skyld prøvde jeg de andre ledige uttakene også, og der var det dødt, så da ligger det vel en slags logikk bak her likevel…

Stille og rolig var det i alle fall i Sætre på en mandag, vi var vel seks båter på det meste.

Tirsdagen dro jeg avgårde til neste og siste stoppested for denne gangen. Det ble også en kort etappe ettersom jeg dro til Slemmestad. Der la jeg meg først på utsiden av bølgebryteren og siden sjøen var så rolig, så ble jeg liggende der. Det skal være et system med ledige båsplasser merket med grønt, men de jeg så når jeg tok en tur på land som var merket grønt var for små for meg.

Slemmestad er kanskje ikke det mest opplagte sted å besøke med båt, men jeg dro dit fordi jeg i november i år og i mai neste år skal dit på en festival, og derfor ville sjekke forholdene ut nærmere. Både ved å finne ut hvor Sekkefabrikken kulturhus ligger, og hvordan det er å ligge der med båt. Sekkefabrikken viste seg å ligge omtrent rett ved siden av båthavna og det var også helt greit å ligge der jeg lå, om enn ikke hvis det hadde blåst nordavind, for det vil gå rett inn i havna, og da er nok en båsplass å foretrekke.

Sekkefabrikken

Men det var strøm og vann tilgjengelig og en hyggelig havneleie også. Selve havneområdet var også ganske koselig – om vi ser bort i fra anlegget til Norcem – og hvis havna er isfri i slutten av november, så har jeg lyst å ta båten dit!

I ettertid har jeg nå fått bekreftet både at havna bruker å være isfri og at strømmen også vil være på i slutten av november, så da er vel sannsynlig at jeg tar båten til festivalen senere i år. Dette er forøvrig den festivalen som jeg i flere år har dratt til i Holmsbu i mai, men som i fjor bele flyttet til Grønsand gård i Sætre. I år ble den avlyst på grunn av koronasituasjonen, men går av stabelen i Slemmestad i november istedenfor, i en litt begrenset koronaversjon. I tillegg flytter den nok en gang på seg, og skal arrangeres i Slemmestad, så jeg måtte jo benytte anledningen til å sjekke de maritime forholdene…

Det endte med at det ble en overnatting også her – den siste på denne seks uker og én dag lange turen. Siden det var meldt kraftig vind fra nord fra rundt klokka ni dagen etter, satte jeg på vekkerklokka på 6.30 til onsdag morgen, og knappe halvtimen etterpå, etter å ha stått opp og fått kokt litt kaffe, så dro jeg avgårde på en ny kort sjarmøretappe hjem til Oksval.

Ruterferga, som først har vært innom Slemmestad, passerer meg på vei inn til Vollen.

Jeg tillot meg å en tur forbi Vollen og Kenglungen og deretter gjennom og forbi en komplett tom og øde Middagsbukt og over til Nesodden. Det var veldig rolig sjø hele tiden, litt slikt stille før stormen ettersom det var meldt å blåse opp mot 11 m/s fra nord fra ni-tiden.

Helt tomt i Langårasundet ved Middagsbukta – uvant syn!

 

La til i båsen hjemme ganske nøyaktig klokka 08.30, fortøyde og koblet til landstrømmen og slappet av med en liten høneblund før jeg lagde meg en kaffe og begynte å pakke skitne klær, PC-utstyr, fotobag og tomflasker, som alt skulle på land. Men jeg ble noen timer ekstra i båten før jeg endel dro, for knappe 45 minutter etter at jeg hadde lagt til begynte uværet som meldt. De første par timene gikk det helt fint med vind fra nord, men så endte vinden til å komme mer nordvestlig fra, som ikke var meldt, og da kom den rett inn i havna sideveis, noe som førte til emn veldig urolig havn.

Hjemmehavna i sikte for første gang siden 4. august.

Båten var såpass urolig at jeg ikke tok sjansen på å klatre ut av den og ned på en enda mer urolig utrigger. Jeg har etter hvert fått en ganske bra balanse også på utriggere, men da bør de helst ligge noenlunde i ro, så jeg tok rett og slett ikke sjansen! Det blåste i tillegg mye mer enn meldt, og båthavna valgte å sende ut SMS der de ba folk om å komme ned for å sjekke båter og fortøyninger da flere båter allerede hadde fått skader. Det er ikke alle som er så veldig gode til å fortøye og jeg kunne med selvsyn se båter som fikk skader mens jeg satt der. Noen hadde ikke engang fendere på plass!

Jeg følte meg litt hjelpeløs, men tok som sagt ikke sjansen på å gå ut på utriggeren, og siden de båtene jeg så helt tydelig fikk riper var så små at jeg ikke ville hatt noe å holde i hvis jeg skulle ha kommet meg ut på brygga for å hjelpe til, så kunne jeg ikke ha gjort noe fornuftig. 

Fortøyd og fornøyd i hjemmehavna

Observerte at det etter hvert kom endel folk ned for å sjekke båtene sine, også noen av de jeg så hadde problemer. Bare gir en ekstra aktualitet til rådet om å alltid fortøye for storm!

Selv kunne jeg konstatere at mine fortøyninger holdt stand, og jeg kokte meg mer kaffe og spiste resten av brødet mens jeg pakket opp PCen igjen og satt på nettet noen timer før jeg tok sjansen på å komme meg ut av båten!

En vindfull avslutning på et seks ukers langt båteventyr! Takk for at du har lest helt hit, jeg skal snart utpå igjen, så flere turrapporter kommer nok i løpet av høsten, og jeg skal også forfatte en liten oppsummering av disse ukene.

Men det kommer nok til å gynge litt hos meg i flere dager før jeg får tilbake “landfølelsen”! 😀

2 tanke på “Snipp, snapp snute for denne gangen

Kommentarer er stengt.