I år har Bergtatt stort sett tøffet rundt på vestsiden av Oslofjorden. Så da jeg hadde noen dagers fri denne uka, så tenkte jeg at en tur nedover på østsiden ikke ville være så dumt. En timeavtale jeg holdt på å glemme sørget imidlertid for at Fredrikstad ble (nesten) siste stopp østover denne gangen, og ikke Halden, som opprinnelig planlagt.
Skjønt, planlagt og planlagt… Jeg drar stort sett alltid ut på tur med det jeg vil kalle en løs tanke om hvor jeg skal havne, eller hvilken retning jeg skal ta, ikke noe direkte planlegging…
Men tanken var nå uansett å ta seg en runde på østsiden av fjorden, og med en løs tanke om å kanskje dra helt til Halden og inn i Iddefjorden, der det nå er fire år siden jeg var sist. Det ville vært hyggelig med en liten gjenvisitt i området.
Avgangen ble tatt søndag ettermiddag, og da jeg dro holdt jeg alle muligheter åpne for hvor jeg ville legge til for natten. På denne tiden av året takker dagslyset for seg ved 18-tiden på kvelden, og med en avgang litt etter klokka 15 var jeg jo klar over at jeg ikke ville nå så veldig langt.
Selv om jeg er godt vant med «mørkekjøring» til sjøs, så er det en øvelse jeg ikke liker å prøve meg på i hummersesongen (fra 1. oktober og ut året), for da ligger det teiner på de merkeligste steder.
Så jeg hadde både Håøya, Sætre, Oscarsborg, Tofte og Son på lista over eventuelle mellomstasjoner, men jeg endte opp med overnatting i Moss.
Jeg har jo nesten ikke vært på østsiden av fjorden i år i det hele tatt, og det oppdaget jeg allerede da jeg passerte Steilene. Jeg har passert Landsteilene i mai en gang, men senere på sommeren har jeg stort sett kjørt på utsiden via Fyrsteilene, så vidt jeg kan huske. For det første jeg la merke til da jeg passerte Landsteilene, var at det var kommet en flott brygge ved siden av den store dypvannsbrygga. Dog uten noen festepunkter foreløpig, så vidt jeg kunne se.
Jeg har lest på Nesodden Kystlags Facebook-side at det har vært jobbet med å få denne brygga klar. Det har i flere år vært utført dugnadsarbeide blant kystlagets medlemmer for å få den i stand, men jeg vet ikke hvem som har ferdiggjort brygga, ettersom kommunen av en eller annen merkelig grunn vil si opp kontrakten med kystlaget, som i flere år har prøvd å sette i stand og vedlikeholde stedet – mens kommunen så sent som i budsjettet i år kuttet ut alle midler til drifting av Steilene!
Uansett, før var det en flytebrygge på dette stedet der småbåter som min kunne legge til, men den ble tatt av vinden under en høst/vinterstorm for et par år siden. Men nå ser det altså ut som om det skjer ting der. Fikk nesten lyst til å legge til der for å se meg litt rundt, det er noen år siden jeg har lagt til på Steilene. Men litt tungvint når det ikke er mulig å fortøye der ennå…
Den videre turen gikk i fin kosefart (lå vel på ganske jevnt 8-8,5 knop), og jeg fortsatte ut Drøbakssundet på østsiden av Oscarsborg, der jeg ble forbikjørt av elbåten Brim som har tøffet rundt som sightseeingbåt og diverse i fjorden i sommer. Ifølge Marine Traffic skulle den visst til Arendal.
Jeg sendte en melding til en båtkollega i Moss, Trond, og lurte på om det var mulig å låne plassen hans der for natta, og fikk etter hvert en bekreftende melding. For et par år siden la han og kona Sissel båtlivet på hylla og solgte båten sin, men båtplassen rett utenfor leiligheten har de beholdt, og den bruker jeg å få låne når jeg er i nærheten. Behøver ikke tenke på om det er fullt i gjestehavna i Moss lenger…
Tradisjonen tro ble jeg bedt opp opp på kaffe etter å ha fortøyd. Og dermed ble det en hyggelig prat i et par timer vel, om båt og musikk og reiser både i Frankrike og ikke minst i Danmark. Sistnevnte lå jo opprinnelig på planen i år, men koronaen satte en stopper for de planene. Men jeg fikk masse tips om koselige havner og ruter, ledsaget med bilder, så mer inspirert er det ingen tvil om at jeg ble! Men om det blir Danmarkstur neste år, er foreløpig i det blå.
Kaffen ble forøvrig byttet ut med et par flasker med Corona… Passende nok.
Som jeg skrev i begynnelsen hadde jeg egentlig planlagt å komme meg helt til Halden og Iddefjoden. Jeg synes Halden er en hyggelig by og jeg fikk god anledning til å bli kjent med byen og området rundt, ikke minst Iddefjorden, da jeg var der to ganger tre måneder i 2015 for rehabilitering etter amputasjonen.
Men da jeg dagen etter dro over kanalbrua for å handle inn litt frokost før avgangen fra Moss, så ble jeg, bokstavelig talt, smertelig påminnet på om en timeavtale jeg hadde glemt. Jeg har nemlig ikke fått justert protesen siden februar – først var det korona og deretter en sommer i båt – så den siste måneden har jeg begynt å få noe ubehag og noen sår når jeg går. Det er ikke langt å gå fra der båten lå og over til nærmeste dagligvarebutikk, men allerede før jeg begynte å gå over broa begynte jeg å få vondt.
Da kom jeg jo på at jeg, som hadde planlagt å komme hjem torsdag ettermiddag siden jeg ikke skulle begynne å jobbe før natt til fredag, samt at jeg skulle rekke en middagsavtale, faktisk hadde en timeavtale hos min ortopediingeniør på formiddagen torsdag! Dermed måtte jeg være tilbake i hjemmehavna helst onsdag kveld. Da innså jeg at det kunne bli vanskelig å rekke den turen inn under Svinesundbroa og inn til Halden, overnatte der, ta en sveip inn Iddefjorden til Bakke (der rehabiliteringssenteret ligger) og deretter tilbake innover Oslofjorden via Hvaler-skjærgården.
Men en stopp i Fredrikstad var uansett målet for denne mandagen, så da jeg hadde kommet meg tilbake til båten, så var jeg i alle fall innstilt på å få det til. Turen fra Moss og videre gikk for seg i nydelig høstvær med blikkstille sjø. Ikke veldig mange andre båter ute, og også litt færre hummerteiner enn jeg er vant til å se på denne tiden av året.
Dog, etter at jeg hadde passert Rauer og valgte å fortsette til Strømtangen på utsiden istedenfor gjennom Hankøsundet, så begynte de å dukke opp. Og ved Strømtangen var det business as usual med masse teiner overalt.
Deretter gikk turen inn til Fredrikstad og gjestehavna på Værste. Der var de i ferd med å bygge en svær sak rett ved siden av havna, om det blir kontorer eller leiligheter aner jeg ikke. Denne lille gjestehavna ligger jo rett ved siden av Fredrikstad Stadion – men det kommer nok til å gå noen år før jeg kan ta båten dit for å se Fredrikstad mot Vålerenga – om det da ikke blir i cupen…
Jeg hadde fortsatt Halden litt i bakhodet, men var noe usikker. Yr meldte at det skulle blåse opp onsdag, og jeg ville ikke risikere å miste timen hos ortopediingeniøren ettersom det jo var så lenge siden sist og jeg faktisk har vondt når jeg går.
I Fredrikstad ligger for øvrig Erik – en etter hvert god båtvenn – som uka før endelig hadde fått sin nye båt – en Storebro – på sjøen igjen etter at den har vært på land i omtrent hele sommer. Det var så mye å gjøre med den at det tok sin tid, men nå er vel snart det meste på stell. Jeg var om bord i den i fjor, rett etter at han hadde kjøpt den, og med få unntak har vel alt som er blitt gjort på den skjedd under dørken, men en hyggelig båtprat har man alltid tid til.
Siden Erik skulle et ærend i nærheten av der jeg lå, så kom han innom og hentet meg. Etter et glass med Pepsi-Max om bord i båten hans og litt prat om min sommer – som båtmessig nok har vært atskillig mer vellykket enn hans, for å si det forsiktig – så ble vi enige om å stikke over elva og ta en pizza før han skulle inn til Oslo på nattevakt. Men først skulle vi bare stikke innom nærmeste OBS for å proviantere litt drikkevarer. Vi er nemlig begge Pepsi-Maxoholikere og OBS hadde tilbud på åtte-pakk til bare 129,- kroner!
For å gjøre en lang historie kort, så ble det litt mer bilkjøring enn vi hadde regnet med, ettersom det viste seg at den nærmeste OBS-en ikke var der Erik mente den skulle være, og vi endte opp på Rygge – der vi endelig fant en OBS… Bagasjerommet ble fylt opp og turen gikk tilbake til Fredrikstad, der vi måtte droppe pizzaen. Jeg ble kjørt rett til båten for å laste av mine flasker, og Erik rakk så vidt toget inn til Oslo! Men morsomt hadde vi det da! 😀
Av en eller annen grunn sov jeg ganske dårlig den natta, hadde litt for mange tanker å bale med og fikk – mot normalt – ikke helt roet meg. Så jeg sovnet egentlig ikke før ganske sent, så avgangen dagen etter ble ikke tatt før klokka 13.45. Forsåvidt ikke så sent til meg å være, men planen var jo å starte litt tidlig ettersom sola jo går ned allerede ved 18-tiden.
Jeg tok turen gjennom Vesterelva til Gamlebyen og deretter ut via Østerelva. Passerte Storebroen til Erik der skipperen nok ennå lå i god søvn etter nattevakten, og tenkte jeg kanskje skulle ta en tur ut Løperen og dra hjemover på utsiden av Hvaler-øyene, eller kanskje dra gjennom Skjelsbusund, men istedenfor havnet jeg på Edholmen.
Tenkte jeg bare skulle stikke innom for å se hvor langt de hadde kommet med utbyggingen der, etter at jeg var der for første gang i oktober i fjor. Deretter tenkte jeg at jeg kanskje kunne overnatte på Brattholmen og deretter ta en lang etappe hjemover dagen etter. Nesten til Halden altså, men bare nesten.
Til min overraskelse var det omtrent ingenting som hadde skjedd på Edholmen det siste året. Om det skyldes mangel på finansiering eller koronakrisen – eller kanskje begge deler – vet jeg ikke, men det var kun brakkekiosken som sto der, som i fjor. Og det var helt øde der.
Likevel endte det med at jeg ble over natta på Edholmen. Jeg skulle gjerne ha sett meg litt rundt litt bak byggeplassen, for å si det slik, men siden jeg sliter sånn med protesefoten så ble det ikke lange turen på land for meg denne gangen.
Dagen etter var det retur, og med tanke på at jeg hadde en lang etappe på meg med tanke på å rekke hjemmehavna før mørket falt på, så måtte jeg opp litt tidligere. Og siden jeg sov mye bedre denne natta, så var det ikke noe problem. Rakk både å spise frokost og koke opp kaffe før jeg kastet loss klokka 09.20.
Ifølge Yr skulle det faktisk blåse mer her utenfor Edholmen enn rundt Strømtangen, og det viste seg faktisk å være riktig. Og ikke nok med det, da jeg tøffet ut på vei over for å runde Ramsøya og dra inn Puttesund, så viste det seg at vindusviskeren ved førerplassen fant det for godt å ikke ville mer. Den hadde pusset nok for denne gangen, tydeligvis. Så jeg må vel sjekke sikringer før neste tur utpå. Håper det er det, og ikke selve viskermotoren.
Siden det blåste en del på flere strekk så ble det til at jeg store deler av etappen stod i midten for å kunne sjekke etter teiner å unngå… Det ble nemlig en del sjø over baugen og opp på vinduene, om enn ikke over Lera på bildet under.
Turen over Lera til Strømtangen gikk prikkfritt, og jeg tok indre lei og gjennom Hankøsundet og ut ved Rauer. Krogstadfjorden viste seg også fra en rolig side, men da jeg hadde passert Larkollen og Eldøya kom det litt mer hissige bølger.
Deretter gikk det greit helt til Drøbaksundet. Dro gjennom jeteen og tok en titt på en omtrent tom gjestehavn på Oscarsborg før siste strekk. Litt mer vind igjen etter Fagerstrand, så jeg tok båten litt opp i fart for å få kjørt litt mer rolig i bølgene.
Men tabber kommer jeg vel omtrent aldri unna, og denne gangen skjedde det da jeg skulle inn i båsen på Oksval. Feilberegnet vinden og begynte å svinge inn for sent. Prøvde baugpropellen for å rette opp, men vinden var for sterk til at den hadde noen effekt, så jeg slo bakk da jeg skjønte at jeg ville treffe utriggeren på babord siden med baugen. Klarte nesten å unngå det, emn smalt likevel inn i den med et høyt smell, som heldigvis hørtes verre ut enn det var, for det var ikke noen skade på båten. Traff en gummikant, så det gikk bra. Men relativt pinlig åkkesom…
Heldigvis er det ikke så menge i båthavna nå på denne tiden av året, så det er ikke sikkert at det var noen, eller i alle fall ganske få, som så eller hørte feilmanøvreringen. Men de hørte kanskje bannordene jeg kom med etterpå…
Jaja, det ble noen fine dager til sjøs uansett. Nå er det tre nattevakter på rad, og deretter har jeg noen fridager igjen, så jeg gjør et nytt forsøk på å komme meg til Halden, enten søndag ettermiddag eller mandag morgen…
Related Images:
