Helgens bravader: Druknet krykke og lunsj i Vollen

Med det fine været som var i helgen så ble det selvsagt et par turer utpå i det fine vårværet. Man må jo benytte sjansen mens man har den! Denne gangen ble det litt problematisk da jeg skulle etterfylle tanken, mens søndagen ble så mye, mye bedre!

På lørdag slo jeg to fluer i én smekk. Hadde kjøpt noen LP-plater på finn.no, og avtalte med selgeren at vi kunne møtes på Aker Brygge. Fant da ut at jeg like godt kunne ta båten bort til Aker Brygge, der seks LP-plater med J. Geils Band, Ian Hunter, David Lindley og Rough Diamond ble overlevert.

Noen av dem har jeg hatt før, men så har de forsvunnet opp gjennom årene, så det var et gledelig gjensyn.

Rough Diamond-skiva får man bare hørt på YouTube, finnes ikke på CD eller strømmetjenester, men bandet mitt spiller en låt derfra, så det var fint å få den i hus! Første bandet til Uriah Heep-vokalist David Byron etter at han fikk sparken fra Heep.

Morsomt å kunne bruke båten til slike små ærender også! Og i disse koronatider bør man jo unngå kollektivtransport uansett, særlig i rushtider – så her har jeg – selv om det kanskje blir et littf eilt uttrykk i denne maritime sammenhengen – alt på mitt tørre! 🙂

Masse folk på Aker Brygge og på Tjuvholmen og en god del båter utpå også denne lørdagen, som var en flott dag for en båttur. Blå himmel og sol, varmt nok til en tynn genser om bord og noe sjø, men bare behagelig. 

Etter å ha hentet platene satte jeg kursen mot Oppegård båtforening for å foreta årets første tankfylling! Sist gang jeg tanket – på samme sted – var i slutten av november! På grunn av været ble det ingen turer på meg hverken i desember eller januar, så den tanken har holdt lenge! Jeg bruker jo vanligvis å tanke i alle fall én gang i løpet av vinteren, sånn rundt slutten av februar/begynnelsen av mars. Det er ikke det store dieselforbruket om vinteren ettersom jeg ikke dra ut på langturer, men bare mer eller mindre små kaffekosturer i et begrenset område.

Prisen denne gangen var ikke noe hyggelig… Oppegård bruker å være en av de rimeligste i indre Oslofjord, og lå i fjor stort sett rundt ni kroner, bortsett fra i november, da jeg vel betalte 10,29. Nå måtte jeg ut med 10,93. Har også sett at en del andre andre steder stort sett ligger på mellom 11 og 12 kroner, så det kan vel bety at dieselprisen i år kanskje blir noe dyrere enn i fjor? Det er i så fall ingen god nyhet med tanke på at jeg skal ut på langtur i sommer… Så de sparte kronasjene på sommerplassen kommer nok til å få ben å gå på…

Fikk litt trøbbel under fyllinga forøvrig. Det var lavvann og jeg måtte bruke krykke for å komme meg opp på kaia. Måtte rett og slett legge meg ned på magen på kaikanten og deretter bruke krykka for å reise meg opp. Må minne meg selv på at jeg fyller her ved høyvann neste gang…

Men det gikk ikke helt knirkefritt for seg – jeg valgte først pumpe 1 og begynte å fylle, men synes den var veldig stille og kunne ikke høre at det kom så mye ut. Den stoppet da til slutt, og det viste seg at jeg kun fikk fylt 1,55 liter… Så da prøvde jeg på nytt og brukte pumpe 2. Det funket bra, men jeg kom i skade for å legge krykka litt dumt på kaikanten, så for å gjøre en lang historie kort, så falt den ned i sjøen… Første gang la jeg krykka på båten, og da gikk det bra, men så glemte jeg det da jeg måtte bytte pumpe, så da gikk det som det gikk.

Heldigvis sto jeg på dollbordet da det skjedde, så jeg kunne gå tilbake inn i båten og hente den krykka som alltid er om bord. Krykka som falt i sjøen hadde jeg nemlig brukt på vei ned til båten fordi jeg må gå ettersom den elektriske scooteren min ikke virker og den neppe blir fikset før i løpet av denne uka som kommer.

Da klarte jeg i alle fall å komme meg opp på kaia igjen og sette slangen på plass. Forsøkte deretter å fiske opp krykka, både med håv og med båtshake, men manglet akkurat de siste centimetrene for å få det gjort. I tillegg fløt vannet inn i hulrommet inne i krykka, slik at den plasserte seg fint inne ved kaikanten i loddrett stilling…

Krykke i sjøen… Prøvde å få reddet den opp, men det gikk ikke!

Hadde jeg hatt en båtshake med teleskopfunksjon kunne jeg kanskje fått den lang nok til å rekke fram, men ikke sikkert at jeg ville klart å fiske den opp uten problemer uansett.

Men skulle det flyte i land en grå krykke i Hvervenbukta eller omegn, så er det bare å si ifra! Fikk i det minste bevist for meg selv at det ikke var noen dårlig idé å ha en krykke fast om bord!

Etter dette tok jeg en liten svingom i fjorden mellom Osloøyene ettersom jeg ikke hadde lyst til å dra rett hjem ennå. Passerte først Color Magic som var ute på sin sedvanlige luftetur, mens Color Carrier lånte kaiplassen. Så passerte jeg sistnevnte på vei ut.

Deretter lå jeg og duppet og slappet av litt i Bunnefjorden før jeg dro inn til båsen. Liker å ta meg noen minutter utpå med motoren av og bare slappe av i sofakroken med bølgeskvulp, vugging og måkeskrik.

Søndag ble det ny tur. Da startet jeg med å nok en gang kjøre innover mot Oslo for å hente eldstedatter Sunniva og samboeren på Tjuvholmen for en ny fin tur i det herlige vårværet. Selv om jeg startet et par timer tidligere denne søndagen, så var det nok av folk på Tjuvholmen også denne gangen. Det hadde lagt seg en motorseiler like foran der jeg bruker å legge meg ved Tjuvholmen, men det var mer enn nok plass til at jeg fikk lagt meg bredsides og få ungdommene på plass om bord.

Siden jeg skal ut på et langt tokt i sommer, så vil Sunniva få med seg det hun kan av båtturer nå framover! Og jeg er jo ikke vond å be, for å si det slik. Hun og samboeren skal ut på en liten roadtrip i sommer også, så hvem vet – kanskje vi møtes et sted på Vestlandet i sommer likevel?

Siden det var lenge siden jeg hadde vært inne mot Asker og Bærum, så satte vi kursen dit etter å ha konferert litt om hvor vi skulle dra. Forrige helg var vi på Håøya og to uker før det igjen på Steilene. Jeg hadde vurdert en tur til Holmsbu, men det ville bli litt for drøyt, da skulle vi ha startet minst et par timer tidligere, og vi skulle jo tross alt kose oss på tur, ikke stresse og kjøre i marsjfart for å komme fort fram. Her er nemlig turen viktigere enn hvor vi havner.

På vei mot gamle tomter

Vi passerte derfor nok en gang Dyna fyr og dro på innsiden av Vassholmene før vi dro inn Snarøysundet. Der lurte litt på om vi skulle legge til ved Storøyodden på Fornebu ettersom det var ledig ved flytebrygga. Men det var så fullt av folk der at vi mistet lysten og fortsatte innover mot Høvikodden og Sandvika.

Jeg hadde litt lyst til å sjekke nærmere en kaiplass jeg ikke hadde vært klar over før jeg oppdaget den i Havneguiden, nemlig en gammel kommunal brygge som ligger like ved kunstsenteret på Høvikodden. Jeg har jo tenkt den tanken noen ganger, at jeg kunne tatt båten og lagt til et eller annet sted i nærheten, istedenfor å ta bussen. Men jeg valgte å ikke dra helt inn da jeg så at det lå en større seilbåt der denne gangen, ikke så overraskende med tanke på været. Men jeg brukte kikkerten og kunne i alle fall konstatere at den var der! Dog noe høy, så det ut som – jeg får studere den nøyere ved en annen anledning-

Deretter dro vi nesten helt inn til brua over til Kalvøya før vi snudde (kommer ikke under med nybåten), men ville se hvordan det var blitt der med den nye stranda og stupetårnet. Har ikke vært der siden jeg leide plass sommeren 2019 på Lakseberget. Var blitt veldig fint der da, men akkurat der og da glemte jeg å knipse bilde med mobilen av området!

Deretter dro vi rundt Kalvøya og inn Slepenrenna, og ut Hestesund. Tror det er første gang jeg dro der med Sunniva etter at jeg fikk Tresfjorden, og for Gard var det uansett nytt.

 

Kjørte litt innover mot Vendelsund for å se om det var åpent der, men det var fremdeles vinterstengt med overgang og ingen kabelferge, dermed ble det ingen tur inn der. Vurderte å dra gjennom Middagsbukta, men ungdommene hadde med seg lunsj og ville vi skulle legge til et sted for å spise, så da endte vi opp med å dra til Vollen – ikke minst fordi jeg hadde litt lyst til å se på de nye gjesteplassene som er bygget der. Og dessuten så det kjåka fullt ut i Middagsbukta. Og båten min akkurat nå er ikke et kremeksempel på velholdt båt etter vintersesongen, med måkedrit på kalesjen som jeg ikke har fått spylt vekk fordi vannet i hjemmehavna først nylig har blitt åpnet etter vintersesongen. Og båten må vaskes grundig både innvendig og utvendig!

Så turen gikk dermed forbi Konglungen og på innsiden av Bjerkøya. Så masse folk ved sjøen begge steder der også. Og det dukker opp stadig flere båter.

Det nye anlegget på Vollen åpner egentlig ikke før 1. mai, men det var en seilbåt som lå der allerede, så da dro jeg inn og la meg til i en av de splitter nye båsene. Anlegget så veldig bra ut. Særlig utriggerne falt i smak for en amputert skipper med litt dårlig balanse. Solide og mye mer stødige enn jeg er vant til. Kan i farten ikke huske at jeg har vært borti disse før, eller ha gått på på utriggere som virket så stødige og stabile som disse.

Serviceanlegget var ikke ferdig ennå og derfor heller ikke åpnet. Skal komme både toaletter, dusj, vaskemaskiner og tørketromler der. Vet ikke om strømmen var tilkoblet da jeg ikke brukte den. Men dette ser veldig bra ut, og gjør at Vollen nok blir enda mer attraktivt for båtfolk framover – hvis de da ikke priser seg helt bort.  

Lunsjen ble unnagjort om bord. Ungdommene hadde kjøpt med seg noen skikkelig gode sandwicher med kylling og karri fra den lokale bakeren, samt en kjekspakke til “dessert” og jeg hadde både kaffe og Pepsi-Max å traktere med. Så det ble en lang og koselig stund der vi pratet om masse forskjellig. Vi endte med å ikke gå i land denne gangen, siden vi hadde med oss mat ble det ikke boller og kaffe på kafeen – og ikke vet jeg om den var åpen heller – og Oslofjordmuseet på andre siden av bukta er i alle fall stengt inntil videre. Så dermed ble det etter hvert avgang fra Vollen. Med så mange ekstra plasser, god plass og fine utriggere, så er det vel nok ikke umulig at det blir flere visitter her. Forrige gang jeg var i Vollen var for to eller tre år siden, Og da med gamlebåten.

Deretter dro vi hjemover via Middagsbukta (som nå ved 17-tiden begynte å bli ganske romslig) og deretter først inn Store Ostsund og deretter ut Lille Ostsund før vi kjørte mellom de to Vassholmene og på innsiden av Geitholmen før vi dro over over Lysakerfjorden, forbi Huk og igjen Dyna fyr.

Avleverte to fornøyde ungdommer på Tjuvholmen – som nå var full av folk – til og med noen som badet! Deretter dro jeg hjemover med en ny liten svingom mellom Osloøyene.

En tur på over sju timer totalt – vi lå vel rundt halvannen time i Vollen. Rakk så vidt halvannen time på øyet for nattvakta! Det er egentlig ikke noe sjakktrekk å dra ut på sju timers båttur når man skal jobbe sju og en halv time på natta rett etterpå – sjøluft gjør meg nemlig ganske så sliten og søvnig – så etter den lille høneblunden måtte det en god del sterk kaffe til for å komme meg gjennom natta!

Alle var uansett enige om at det hadde vært en fin tur!