Jeg ble advart av Åse Lene i butikken da jeg ankom Dingja: – De fleste blir her noen dager mer enn de hadde tenkt, sa hun. Og hun fikk rett. Det var faktisk vanskeligere enn jeg trodde å kaste fortøyningene. Jeg kom dit søndag kveld, og jeg dro ikke før tidlig fredag morgen. Og jeg som bare skulle være der et par dager før jeg fortsatte!
Det er egentlig ikke helt logisk. Det er ingenting å finne på i Dingja, ikke for meg i alle fall. Med protese er det begrenset hvor lange turer rundt i området jeg klarer å få tatt. Og det ble bare et par av dem, uten at jeg omtrent mistet båten av syne.
Det eneste som finnes der er et par brygger og en landhandel som er en blanding av dagligvarebutikk, storkiosk, båtutstyrsbutikk, badelekebutikk og fiskeutstyrsbutikk. Og det er det.
Men det er kanskje nettopp det som er det fine med stedet? At det på død og liv ikke er masse ting å finne på, ingen butikker å bruke masse unødvendige penger på, ingen puber og restauranter og ingen pizzaleveringstilbud? Ikke noe varm mat man kan kjøpe heller, bortsett fra nystekte brød, skoleboller og skillingsboller om morgenen… Det ble noen slike, for å si det slik…
I båthavna ligger det en fire-fem litt slitne snekker/småbåter som tydeligvis er til utleie. Det var noen tyske turister/håndverkere (ut i fra bilen deres i alle fall) som dro ut flere dager på rad med et arsenal av fiskestenger og kom tilbake med masse fisk. Så turistsesongen er vel såvidt begynt.
Det er jo nå først fellesferien for alvor starter, så jeg kan vel tenke meg at det blir litt mer liv i Dingja de nærmeste ukene. Men jeg lå der var det i alle fall ganske rolig. Det er en liten havn som fort blir full, men det var alltid noen ledige plasser til båter som kom. Så jeg var ute og tok imot tampen en del ganger.
De to Saga-båtene som lå der da jeg kom søndag, kom også tilbake en liten tur noen dager senere! Antakelig på retur etter en ukes båttur. Jeg tror vel ikke jeg overdriver når jeg sier at de nok misunner meg litt muligheten til å gjøre som jeg gjør, de fleste sperrer øynene opp og får et lengselsfullt uttrykk i ansiktet når jeg forteller at jeg ikke skal tilbake før i oktober.
Jeg legger også merke til, særlig etter at jeg passerte Jæren, at det er mange som noterer seg at det står Nesodden på hekken av båten, og deretter kommenterer «Ja, du kommer vel ikke fra Nesodden nå?» – og som dermed ser overrasket ut når jeg kan bekrefte det, og at jeg dro derfra i mai… Hilste forøvrig på en tredje Saga-eier som kom på slutten av uka, og som hadde hatt en Nidelv 26 og antakelig vært medlem av Nidelvklubben
Ellers gikk dagene i Dingja forbløffende fort unna, og det hjalp jo litt med noen spennende semifinaler i EM i fotball… Og ikke minst at jeg faktisk hadde full jobbuke mens jeg lå der.
Jeg brukte ikke det nettet som havna har selv, så jeg vet ikke hvor bra eller dårlig det er, men jeg hadde nok de dårligste mottaksforholdene jeg har hatt hittil på Ice-routeren. Men så dårlig at det ikke vr mulig å gjøre jobben ordentlig, eller få sett EM-fotballen direkte, var det ikke. Her jeg ligger nå har jeg dobbelt så god dekning.
Jeg nevnte jo i forrige innlegg problemene med kartplotteren. Jeg ville prøve å oppdatere kartene på nytt, men da fikk jeg nok et uforutsett problem: Oppdateringsprogrammet til Navionics fungerer ikke på Linux – og det jeg ikke hadde tenkt på – var at operativsystemet til Chromebook er Linux-basert! Programmet måtte enten ha en Mac eller en Windows-PC for å fungere!
Løsningen ble å låne den bærbare PC-en til Åse Lene, som driver butikken, gjestehavna og overnattingstilbudet (hun er tredje generasjon som driver stedet!). Hun var mer enn villig til å hjelpe meg og jeg satte meg ned for å prøve å oppdatere på nytt i tilfelle jeg hadde gjort noe galt hjemme. Alt så ut til å ha gått fint, og jeg tok kartbrikken tilbake til plotteren om bord, og slo den på for å prøve. Men nei, fremdeles ingen kart for det området jeg befant meg i!
Etter hvert ble det klart at jeg nok måtte komme meg til Florø for å få hjelp til å få ordnet opp. Der var det nemlig en butikk like ved kaia som kunne hjelpe meg, fikk jeg tips om. Florø lå jo uansett på ruta jeg hadde tenkt å ta videre, så noen omvei ble det ikke. Men opprinnelig hadde jeg tenkt å fortsette rett til en av ventehavnene før Stad.
Uansett så ble det avgang fra Dingja tidlig fredag morgen. Jeg hadde jo kveldsvakt fra klokka 15 og ettersom det tar i overkant av fire timer i normal kosefart dit, så valgte jeg å dra tidlig. Jeg ville være framme i god tid før vakta, så jeg rakk å bunkre opp med medisiner og å få ordnet kartbrikkeproblemet.
Jeg sov litt dårlig den natta, noe som nok skyldes både det at jeg visste jeg måtte opp tidlig, men også et problem jeg har merket at jeg har begynt å få på denne turen, nemlig angsten for å legge til og legge fra i gjestehavner…
Jeg har nemlig begynt å grue meg litt til både å legge til og å dra fra de havnene jeg besøker. Om det har noe med grunnstøtingen i mai å gjøre, og min dermed minimerte selvtillit når det gjelder båtmanøvrering, er vel ikke helt utenkelig, men jeg har alltid vært nervøs for dette. I praksis betyr det at hvis jeg kommer til en gjestehavn som ser ganske full ut, og det i tillegg er litt ugunstige vindforhold, så blir jeg så usikker på meg selv at jeg velger å kjøre videre i håp om å finne et lettere sted å legge til, gjerne uten så mange tilskuere. Og det er nesten verre når jeg skal dra!
Det gir gjerne utslag i at jeg legger meg på den første og beste (verste) plassen jeg ser, rett og slett fordi det ser enkelt og greit ut! Her i Florø for eksempel, har jeg lagt meg på utsiden av en flytebrygge som ligger rett ved siden av de fergene til øyene går hele tiden. Dermed ligger jeg jo ganske urolig. Men akkurat det går greit, jeg har fendret godt og har ikke noe imot litt bølger, og det er faktisk bedre enn jeg fryktet! Jeg kunne lagt meg på innsiden, men denne havna er litt forvirrende organisert med tanke på hvordan flytebryggene er lagt ut. På de ytterste er det tydeligvis meningen at man skal ligge med akter inn og anker fra baugen, så er det longsideplasser her og der, og til og med båser enkelte steder.
Men samtidig er det også en ganske trang havn, og jeg hater trange havner! Så jeg ligger fint her jeg ligger!
Men det er jo litt rart at jeg, med over 700 båtturer bak meg, fortsatt har så liten selvtillit når det gjelder å manøvrere båten og det å legge til og legge fra kai! Det er vel det som er mitt dårligste trekk (og kanskje hovedårsaken til at jeg er singel), at jeg ikke har noen tro på meg selv? På de fleste områder.
Neste tur jeg har med denne båten er min tur nummer 200 siden jeg hentet den i april 2019. Det er vel rundt fire, kanskje fem, ganger mer enn det en gjennomsnitts båteier ville ha brukt sin båt i samme periode. Men likevel tror jeg at jeg ikke kan noe som helst.
På det toktet jeg startet i mai i år, har det skjedd flere ganger. Jeg lå lengre i både Risør, Mandal og Farsund enn jeg hadde behøvd. Hovedsaklig på grunn av været, og i Risør kanskje mest på grunn av den berømte hvilepulsen, men også fordi jeg gruet meg til å dra. I Mandal lå jeg mellom noen båter og i Dingja lå jeg på innsiden i en litt trang havn med et smalt utløp. Med mange båter rundt meg blir jeg ekstra usikker.
Men har det noen gang skjedd at jeg har fått problemer? Ja, noen ganger når jeg skal legge til og må gjøre nye forsøk på grunn av feilberegninger, men aldri når jeg har dratt. Og færre og færre med tiden. Bortsatt fra en solid grunnstøting, da…
Så gikk det greit å dra fra Dingja? Kræsjet jeg i noen båter? Gikk jeg på grunn? Nei, det gikk selvsagt prikkfritt! Jeg gjorde som jeg hadde tenkt, og dro av gårde på en elegant måte, om jeg må si det selv. Og det må jeg jo, for jeg hadde ikke noe publikum! 🙂
Velvel, nok om det. Kursen ble altså satt mot Florø, og ettersom jeg ikke kunne bruke kartplotteren – det eneste den viste var veldig firkantete gule former for land og øyer, og hvitt for sjø – bortsett fra at dybdemåleren, kompass, posisjon og hastighet fungerte – så ble ruta lagt til en ganske ukomplisert lei siden jeg kun hadde kart på mobilen å navigere etter. Dermed droppet jeg noen anbefalte leier som kanskje ville vært idylliske å dra langs, men det får jeg hellet gjøre på returen og når jeg har skikkelige kart. Jeg har jo papirkart, men de er ikke oppdaterte på noen år, men grei å ha som backup.
Men jeg følte i alle fall at det var best å ta en enkel rute og unngå trange sund, masse staker og slikt. For lokale vil nok den ruta jeg tok fortone seg som kjedelig, men jeg opplever det ikke slik. Det er jo første gang jeg er her og dermed oppleves alt som nytt og spennende uansett. Når man kjører inn og ut av Drammensfjorden (spesielt etter at man har passert Svelvik på vei inn), så er den ikke akkurat det mest spennende området å kjøre båt i når man har gjort det flere ganger, men første gang er det uansett en helt ny opplevelse, og dermed akkurat det – en opplevelse.
Så slik føler jeg at det var på vei til Florø også. Og starten kunne jo ikke bli bedre. Jeg dro fra Dingja ganske så nøyaktig klokka 07.20. Som det gjerne er, så var det blikkstille utpå, himmelen var blå og sola krøp søvnig opp og bredte sine stråler, riktignok fortsatt uten den effekten strålene etter hvert fikk litt senere på dagen, før skyene kom tilbake.
Å krysse Norges største fjord – Sognefjorden – for første gang og med det været jeg hadde, kan ikke beskrives som noe annet enn vidunderlig vakkert og et av de flotteste opplevelsene jeg har hatt i båt. Og det begynner jo å bli noen av dem…Det er ingenting som gir meg mer ro enn å være på sjøen. Det er kun da jeg er genuint lykkelig. Og denne opplevelsen er nok en grunn til det. Hverken bilder eller video kan beskrive godt nok den følelsen.
Fristelsen til å legge over til styrbord og fortsette innover var stor, men det var ikke planen denne gangen. Men det kommer jeg nok tilbake til…
Jeg hadde en herlig tur uansett, i kremvær omtrent hele tiden. En liten stund så det nesten ut som om jeg kjørte vekk fra gråværet, men etter at jeg kom meg til Florø, og ikke lenge etter at jeg hadde kommet tilbake fra båten etter å ha fått ordnet med kartbrikken, så begynte det å pøse ned. Men jeg satt tørt om bord og gjennomførte en grei jobbvakt, og etter den var over fikk jeg bestilt en pizza og hentet den like borti her før regnet kom tilbake!
Kartbrikken ja. Det var det første jeg gjorde etter å ha fortøyd her, ettersom Ocean Electronics ligger nede i havneområdet, jeg ser faktisk butikken fra her jeg sitter i båten. Der fikk jeg snakket med en hyggelig fyr om problemet. Og det viste seg å være en utfordring!
Konklusjonen var til slutt at jeg egentlig ikke skulle hatt mulighet til å kjøpe kart over hele Norge med den brikken jeg hadde, rett og slett fordi den var for liten (kun 2 GB). I tillegg har Navionics skiftet betegnelse på det kartområdet jeg hadde fra før av.
For å si det enkelt oppsummert: Jeg har betalt for et helt Norgeskart, men har likevel fått lastet ned kun oppdateringen for det eksisterende kartet jeg har – altså Skagerrak/Kattegat, selv om det står på Chart Installer-programmet fra Navionics at jeg har lastet ned kart for hele Norge! Han som hjalp meg skjønte ikke at det var mulig, for det skulle egentlig ikke gått an!
Jaja, nå har jeg i alle fall riktig kart, pluss at jeg kan bruke den gamle kartbrikken for Sverige/Danmark – selv om den ikke lenger er mulig å oppdatere. Så når den går ut neste sommer, må jeg kjøpe en ny brikke/nytt kart for Sverige og Danmark, hvis jeg skal ha behov for det, ettersom det området den gamle kartbrikken har, ikke lenger finnes som tilbud fra Navionics, hvis jeg har forstått det riktig.
I alle fall upåklagelig service fra Ocean Electronics!
Det tok imidlertid så mye tid å få gjort dette at jeg ikke rakk begynnelsen på kveldsvakta, men det gikk heldigvis bra! Så nå, etter å ha publisert dette (altfor) lange innlegget, så skal jeg ut i byen opg se meg lit om, handle litt proviant og ikke minst medisiner, siden jeg ikke rakk noe av det i går.
Akkurat nå, i skrivende stund, har jeg ikke bestemt meg helt for om jeg blir her til i morgen søndag, eller drar videre til en ny havn.
Det kan du, som vanlig, lese om i neste innlegg, hvis da du ikke følger meg på Instagram eller Facebook…
Related Images:
