Etter oppgradering, oppussing og reparasjoner utført under sommeren og sensommerens store dugnad på båten, så fungerer endelig ankervinsjen igjen. Til og med fjernkontrollen fungerer. Siden jeg aldri har fått brukt den, så skal jeg denne høsten bruke litt tid på å øve meg.
Med en ankervinsj som fungerer så får jeg straks flere muligheter og alternativer når jeg skal fortøye båten. Vinsjen virket når jeg kjøpte båten, den ble så vidt testet, men når jeg senere samme år skulle bruke den for første gang, så var den helt dau. Og det har den vært siden.
Jeg hadde jo selvsagt planer om å finne ut hva som var galt, men var så opptatt av å bruke båten og dra på tur at det aldri ble noe av. Og det var alltid noe annet om bord som jeg brukte penger på, så sjekk av ankervinsjen ble utsatt og utsatt, selv etter at båtkollega Erik mente at det nok var releet (bildet øverst til høyre viser nytt relé på plass) som var gått i stykker. Releet kostet heller ikke all verdens, men det ble altså aldri gjort noe med det, og jeg klarte meg fint ved å fortøye langsides og i båser. Det ble en vanesak.
Men det er ikke til å komme fra at det kan være greit å ha en fungerende ankervinsj, da kan jeg faktisk legge til flere steder enn før, og for så vidt også ankre opp i en bukt eller to, selv om det kanskje blir litt rart å gjøre det med anker akter. Anker i baugen står på ønskelista, men om det kommer neste år eller året etter får vi se på, her må det knallhard prioritering til!
Men siden jeg ikke har fått brukt dette ankeret før, så må jeg rett og slett øve litt på dette. Så denne høsten, hvis været holder seg noenlunde greit, så har jeg pekt meg ut et par brygger i nærområdet der jeg kan øve på å legge til med baugen mot brygga og anker akter. Det er jo greit å lære seg hvordan det fungerer i praksis, og det er jo på tide nå som jeg har hatt båt i snart ti år!
Jeg drar jo for det meste alene på tur, så det er fortsatt steder jeg ikke vil legge til alene selv med anker akter, men mot en brygge i en tilrettelagt uthavn eller en gjestehavn uten båser, så er det greit å ha øvd litt på forhånd slik at jeg vet hva jeg gjør, alene om bord eller ikke. Det blir jo uansett litt mer kronglete (som så mye annet) når man skal gjøre dette alene, så en fjernkontroll er rett og slett et must! Og når jeg mestrer dette er det flere havner jeg slipper å droppe når jeg leter etter en passende plass å legge til.
Når jeg er alene om bord er det nemlig flere steder, spesielt i Sverige, som jeg dropper å besøke nettopp fordi systemet der er basert på at man benytter anker for å feste. Et eksempel fra i sommer er Gullholmen. Der ankom jeg før hovedsesongen og fikk plass på en av de to langsidesplassen på den lange brygga, der resten av båtene fortøyde med anker.
Jeg kommer til å stoppe disse øvingsturene når vinteren kommer og det blir kaldt og glatt både på land og på dollbordene, derfor håper jeg på litt mildt og greit vær framover – passende øvingsvær! Så får jeg heller ta en oppfriskning når våren kommer.
Jeg vet jo hvordan det skal gjøres i teorien og har sett diverse videoer på YouTube, men ordene «øvelse gjør mester» har så absolutt noe for seg! Jeg tror det er en god ting å øve på slikt, i det hele tatt er det mange ting man som båtfører både kan og bør øve på, siden båtførerprøven kun dreier seg om teorien.
I tillegg har jeg også fått et nytt anker i løpet av dugnaden. Det som fulgte med båten da jeg overtok den var et skålanker, som mine båtkolleger var ganske så lunkne til og som jeg har forstått passer best på sandbunn (?). Dette er mer allround og er vel en såkalt «Bruce-kopi» som kanskje er det mest vanlige ankeret som brukes i fritidsbåter? Det er riktignok ikke helt nytt, men lite brukt og har ligget i en bod i flere år.
I tillegg er noe av kjettingen fjernet ettersom den var dårlig. Kanskje bør jeg sette opp bytte av kjetting på lista over ting som bør gjøres med båten om noen år?
Men først altså: Øve, øve, øve! Like greit å gjøre noe nyttig når jeg først tøffer rundt! Skjønt, jeg kommer nok til å ta noen turer uten å nødvendigvis tenke på at jeg skal trene og øve. I den årstiden vi er inne i nå er det jo plass nok over alt!
Jeg trenger også å øve på å legge til med baugen inn og fortøye i bøye/påler akter. Det er en utfordring for meg å gjøre alene siden jeg ikke er så veldig rask til bens på grunn av protesen og fordi hekken på båten er så høy på grunn av akterkabinen. Jeg må derfor prøve å finne en framgangsmåte som gjør at jeg mestrer det, og ikke minst øve på det også.
Her fikk jeg et tips i sommer fra båtkollega Lars på Trudelutt, og har kjøpt inn et ganske så langt tau og en karabinkrok og skal prøve ut hans teknikk og se om jeg får det til. Eneste sted jeg kommer på i farten hvor jeg kan øve på det må være gjestehavna på Oscarsborg – der er det en rekke slike bøyer, men jeg har alltid lagt meg til langsides når jeg har vært der.
Jeg har kun brukt slik bøye/påle-fortøyning to ganger. Første gang var i snekka på Kalvön i Sverige i 2014. Det gikk jo bra, men snekka var mindre og lettere å håndtere og jeg var ikke amputert på den tiden heller! Så prøvde jeg dette med Tresfjorden i Fjällbacka i 2019, men da hadde jeg yngstedatter Victoria som mannskap, og hun gikk rett og slett ned på badeplattformen og sto klar når jeg gled inn på den ene ledige plassen!
Så jeg har jo to hovedgrunner til å øve på disse tingene: Det ene er at jeg er amputert og det andre er at jeg er alene om bord på flesteparten av turene!