I forrige uke – som var avspaseringsuke for meg – benyttet jeg sjansen i det nydelige høstværet til å få meg en overnattingstur. Faktisk var det bare andre gang jeg la til på Oscarsborg i år.
Kanskje bare passende da, at jeg tok det som en overnattingstur samtidig. Det ble også den første turen i oktober.
Forrige gang jeg var innom var i begynnelsen av juni. Det var i forbindelse med returen på “gutteturen” med gode jobbkolleger. Vi overnattet på Håøya og starter da tradisjonelt søndagen med en tur innom Oscarsborg og kroa der. Med nye drivere ble det heller ikke denne gangen noen skikkelig cowboyfrokost med potetbåter, egg, bønner og bacon, noe som er en nedtur. Og rekesmørbrødet de nye driverne serverte, var noe mindre gedigent, selv om det smakte helt greit.
Men uansett så var dette stoppet for frokost bare av et par timers varighet før vi fortsatte på returen.
Jeg har jo vært på Oscarsborg mange ganger (25 med båt ifølge min egen statistikk, men fullt mulig at det mangler noen), og har sett omtrent det som er å se der, opptil flere ganger. Nå er det bare én ting som mangler, og det er å se torpedobatteriet innenfra, noe jeg har forstått kun er mulig under guidede turer.
Når de i tillegg har økt prisene til 300 kroner – med dårlig strømtilbud (synes 600W er noe lite), har et såkalt serviceanlegg som ikke akkurat er topp standard, og har et krotilbud som er dårligere enn før, så har jeg uansett redusert besøket mitt der til et minimum. I tillegg kommer det faktum at til min type båtbruk er ikke lenger denne gjestehavna ei havn det er naturlig for meg å besøke lenger.
Da jeg hadde den saktegående snekka var Oscarsborg et naturlig stopp både for en liten pause og for overnatting, både på vei ut av fjorden og på vei inn, men slik er det ikke lenger. Bare i noen få tilfeller, fordi det begynte å bli mørkt og var dårlig vær, har jeg valgt å stoppe og overnatte på vei hjemover etter en lang etappe når jeg har hatt Tresfjorden.
Jeg startet ikke turen før litt ut på dagen torsdag. Klokka nærmet seg halv tre på ettermiddagen da jeg kastet loss i sol og pent vær. Jeg dro over til vestsiden av fjorden og dro gjennom det lille sundet mellom Ytre og Indre Vassholmen. Deretter hadde jeg egentlig tenkt å dra rett videre til Middagsbukta via Bjørnen.
Men jeg ombestemte meg og dro inn Snarøysundet istedenfor. På denne siden av fjorden blir det raskere is om vinteren enn andre steder, og hvem vet når jeg neste gang er i dette området? Så jeg dro inn der, passerte den lille holmen Holsa og og tok til babord ved Kjeholmen. Fortsatte forbi Ostøya og dro “ut” igjen via Store Ostsund. Det var faktisk noen båter i dette området, om enn ikke akkurat trangt om plassen!
Deretter var det bare å krysse over om styrbord til Nordre Langåra og dra gjennom det som populært kalles for Middagsbukta. Hadde vi skrudd tiden halvannen måned tilbake ville det nok vært ganske så fullt av båter som hadde droppet ankeret heller eller lagt seg inn mot øya, men denne oktober ettermiddagen var det kun to båter der – en seilbåt og en motorbåt.
Seilbåten lå med baugen inn og ankeret sluppet akter helt i begynnelsen av sundet, mens motorbåten lå fortøyd langsides utenfor den gamle butikken – nå Kystledhytte – rett før slutten av sundet. Ganske uvanlig at det var så få båter der! Men som sagt, tross alt en torsdag i oktober. Selv om det var høstferie har vel de fleste tatt båten opp på land nå, og det fristet kanskje ikke å legge seg i båten en kjølig høstdag (og natt).
Vel ute av Middagsbukta tok jeg den vanlige ruta forbi Konglungen på innsiden av Bjerkøya og forbi Vollen. Jeg vurderte før jeg dro ut å kanskje legge meg på Vollen ei natt også, enten på veien sørover eller på veien tilbake, men dessverre har Vollen lagt seg på den dyreste linja når det gjelder priser, så jeg kommer heretter kun til å stikke innom der på dagstur hvis jeg for eksempel skal besøke Oslofjordmuseet.
Å kreve 390 kroner natta – i oktober! – pluss strøm, er usmakelig! Jeg vil vel erfaringsmessig tro at strøm vil koste mellom 50 og 70 kroner, og hvis vi tar utgangspunkt i det siste, så er det bare Aker Brygge som er dyrere i Norge enn Vollen! Så dermed er det ikke noe alternativ lenger.
Deretter dro jeg forbi Slemmestad og Nærsnes og retning Sætre på innsiden av Gråøya. Da jeg svingte innover mot Sætre og tok fram kikkerten, fikk jeg en overraskelse. Det lå mange båter i gjestehavna, mange flere enn jeg hadde trodd! Det overrasket meg, særlig med tanke på at det – ifølge webkameraene – var omtrent tomt på Oscarsborg.
Jeg så jo at det var noen ledige plasser, men det så kun ut til å være på utsiden, og jeg var ikke i humør hverken til å legge meg inn trange steder eller ligge urolig på utsiden av flytebryggene, så jeg valgte å snu båten før jeg var halvveis inn mot gjestebryggene. Satte kursen mot Bergholmen og dro på innsiden av den inn mot Oscarsborg.
Her hadde jeg egentlig tenkt å legge meg til ved den nyeste av flytebryggene der, som stikker ut fra Søndre Kaholmen, men jeg har litt for stor respekt for skilt! Og siden det på begge sidene av flytebryggene stod klart og tydelig “Kun for båter over 15 meter”, så feiget jeg ut og knotet med å finne ut hvor jeg skulle legge meg. Jeg hadde ikke lyst til å legge meg på de to flytebryggene hvor det ikke er slike 15-meters-skilt, så det endte med at jeg la meg til ved kaiene på Søndre Kaholmen.
De er også merket med samme type skilt, men jeg hadde jo etter hvert begynt å innse det idiotiske med at jeg skulle følge denne skiltingen til punkt og prikke en torsdag i oktober! Så jeg la meg altså til på “forbudt plass” likevel…
Den opprinnelige planen var jo at jeg skulle legge meg til i Sætre den første natta og deretter legge meg på Oscarsborg andre natta og deretter vurdere om jeg skulle dra hjemover lørdag eller satse på å legge meg et tredje sted natt til søndag. I Sætre hadde jeg tenkt å kanskje klippe meg hos den frisøren som klippet meg i fjor og kanskje spise på et av de mange spisestedene der, men da jeg endte opp på Borgen istedenfor, så ble det jo ikke noe slikt.
For i oktober er jo kroa stengt, og alternativet ville vært å ta ferga over til Drøbak, noe jeg ikke gadd! Siden jeg hadde tenkt å kjøpe meg mat mens jeg lå i Sætre, så hadde jeg ikke med meg noe varm mat å tilberede, men hadde brød og pålegg, brus og noe sukkerfri kjeks, så jeg overlevde fint torsdagskvelden!
Oscarsborg var jo det første stedet jeg dro da jeg dro på “langtur” med snekka, og jeg har vel sett nesten alt det som er å se, bortsett fra det torpedobatteriet jeg nevnte i begynnelsen av dette innlegget. Men jeg rakk å ta en tur på sørsiden av Søndre Kaholmen, for der har jeg nemlig ikke vært før, så det var jo greit å få gjort. Jeg har sett de forskjellige artillerikanonene som står oppstilt på vestsiden, men har ikke labbet rundt stien som går ytterst. Men nå: Check!
Noe jeg ikke har lagt merke til før, mulig det kom i fjor eller så sent som i år, er oppslagene på strømstolpene i gjestehavna, der det står at man maks kan bruke 600W med strøm. Det tror jeg er noe lavere enn det som er vanlig? Jeg har ikke så mange “heavy” strømforbrukere om bord, men jeg har vifteovnen som bruker 1500W på full effekt. På høsten benytter jeg gjerne denne når jeg ligger i en gjestehavn, men når jeg så dette skiltet, så ble jeg nok en gang usikker.
Jeg har tydeligvis en overdreven respekt for skilt og oppslag! 😀
For å være på den sikre siden kjørte jeg derfor vifteovnen på ECO-innstilling, som gjør at den kun bruker 300W, men da også varmer mye mindre effektivt enn den kunne ha gjort! Heldigvis var ikke kvelden og natta ekstremt kald, så jeg sov godt og behagelig, men jeg kunne nok tenkt mer en litt mer lun cockpit når jeg stod opp fredag morgen…
I ettertid ser jeg jo at jeg også denne gangen var overdrevent forsiktig. Selv om jeg fortsatt synes 600W er en snau grense, så kunne jeg fint satt ovnen på full guffe når det kun var fire-fem andre gjestebåter i havna! Hadde det vært 150 ville det vært en annen sak…
Fredag var det jo meldt et helt annet vær, og siden jeg ikke hadde så lyst til å ligge på Oscarsborg ei natt til, og jeg regnet med at det fortsatt var fullt i Sætre, så valgte jeg å dra hjem igjen etter bare ei natt. Å dra lenger ut i fjorden var ikke aktuelt, blant annet fordi det var meldt at det skulle blåse kraftig opp utover dagen. Så dermed tok jeg frokosten om bord og kastet loss etter at det meste av regnet hadde gitt seg.
Nå lå det et lavt skylag innover hele Oslofjorden, og jeg valgte å ta den korteste ruta hjemover i tilfelle det skulle blåse opp tidligere enn meldt. Siden det nå er fullt av hummerteiner i fjorden, så holdt jeg meg ganske langt ut fra land, på dypt vann, slik at jeg skulle være sikker på å unngå å kjøre rett inn i noen teiner.
Dermed tok hjemturen 1 time og 50 minutter, i kontrast til turen sørover som tok 3 timer og 5 minutter. Men da tok jeg jo noen solide omveier på turen og nøt det fine været. Været fredag var ikke spesielt godt egnet til nytelse, for å si det slik!
Men med Webastoen stående på bare halv styrke ble det likevel raskt opp mot 18 grader under kalesjen, så jeg koste meg mens jeg hørte på NRK Nyheter og fikk med meg både statsbudsjett og Nobelpris. Man er jo yrkesskadd som journalist, så jeg måtte jo få med meg noen høydepunkter underveis!
Fin tur, uansett!
Related Images:
