Lørdag ble det endelig båttur igjen – nesten to uker etter forrige tur. Turen ble en dagstur til Oscarsborg, hvor jeg la til for første gang i år.
Med meg om bord hadde jeg eks-rederinnen Anne, som faktisk ikke har vært på båttur med meg siden det året jeg kjøpte båten – i 2019. Trodde faktisk ikke at det var så lang tid, men hvis jeg har notert korrekt i loggboka, så er det riktig. Oktober 2019 var sist gang hun var med – også da til Oscarsborg.
Det var samme høsten vi sluttet å være kjærester, men at hun ikke har vært med siden da har ingenting med det å gjøre! Vi er gode venner og møtes jevnlig, samt at jeg gjerne er barnevakt for papegøyene hennes når det er behov for det.
I 2020 og 2021 var det jo pandemi og i 2022 havnet jeg på sykehus og båten lå på land i nesten to måneder mens dugnadsfolket jobbet med den. I fjor var jeg jo ofte utpå, men aldri slik at det ble noen tur med henne som passasjer.
Hun hadde lyst på tur og jeg hadde lyst på tur, ikke minst fordi jeg ønsket å teste hvordan det ville gå med høyrehånda. Turen var opprinnelig planlagt til torsdagen, men ble utsatt til lørdag siden det var meldt ganske mye vind utpå ettermiddagen på torsdag. Noe som også viste seg å stemme!
Siden jeg fikk en infeksjon i operasjonssåret/arret, så har jeg måttet gjennomgå en antibiotikakur og hånda har vært omtrent ubrukelig i denne perioden, slik at fram til lørdag hadde jeg faktisk bare fått to båtturer denne måneden – den første på vei hjem fra Fredrikstad med ankomst dagen før operasjonen – og den andre søndag for nå over to uker siden sammen med døtrene.
Den turen gikk inn til Nesset innerst i Bunnefjorden, der det ble kjøpt inn og fortært årets første softis (for meg i alle fall), før turen gikk tilbake til hjemmehavna.
Men på grunn av infeksjonen i hånda har jeg ikke fått nyte noen av de flotte dagene med varmerekorder og sommervær, som har vært den siste tiden, til å dra ut med båten. Antibiotikakuren har heldigvis virket som planlagt, og helingen av såret har begynt igjen, såpass at det nå har lukket seg. Derfor var jeg veldig spent på hvordan det ville gå på turen på lørdag, som jo ble en slags testtur der jeg jo måtte sørge for både avgang og ankomst hjemmehavna alene. Det gikk heldigvis utmerket, og jeg hadde ikke vondt verken under turen eller i etterkant.
Jeg er fortsatt ikke helt restituert etter operasjonen, så jeg orker ikke skrive så mange detaljer fra lørdagens tur, men Anne ble hentet på Honnørbrygga og turen gikk altså til Oscarsborg der havnevakten hadde reservert en plass til oss.
Jeg var jo usikker på om det ville være mulig å få plass der på dagtid på en lørdag, og i utgangspunktet er det heller ikke mulig å reserve plass der. Men gjestehavna har mulighet til å gjøre et unntak for funksjonshemmede, som jeg jo per definisjon er som amputert (og i tillegg med relativt nyoperert hånd), og da benyttet jeg meg av det etter tips.
Da vi kom fram viste det seg (noe jeg også hadde funnet ut ved å sjekke havnas webkamera underveis) at det var langt færre båter i havna enn det jeg hadde trodd til å være en nydelig maidag med 25 grader, blå himmel og sol – så vi hadde mange steder å legge oss! Men siden vi hadde fått reservert en plass, så tok vi selvsagt den. Der sto to havnevakter og en tredje kar fra båtforumet (som jeg traff for første gang rent fysisk), klare til å hjelpe med tillegging, så det gikk som en drøm!
På Oscarsborg tok vi en lett sen lunsj på Havnekroa, jeg hadde håpet på et tradisjonelt rekesmørbrød, men der var det bare pizza og pasta å få, så da ble det pizza. Neste gang har jeg tenkt å sjekke hva gjestehavnas eget spiseri har å by på. Det er jo nyåpnet fra i år. Vi ruslet litt rundt og stakk innom festningsmuseet før vi spiste.
Mens vi satt og spiste observerte jeg en båt som kom inn og la seg til like ved der jeg lå. Det som var interessant var å se hvordan skipperen – som var alene om bord – gjorde det når han skulle legge til med baugen festet i staken og akterenden inn mot brygga. Han hadde jo en litt mer moderne båt enn min, men jeg synes det var spennende å se hvordan han løste det. Jeg har jo ikke prøvd meg med den type fortøyning selv (bortsett fra et tilfelle ved Kalvön sommeren 2014 med snekka – og med alle bein og tær i behold …), så jeg synes det var interessant å se på.
Da vi gikk ned til båten etter å ha spist, kom den nyankomne skipperen bort til oss og hilste – det viste seg at det var nok en kar fra båtforumet, som også er leser av denne bloggen! Er jo alltid morsomt å møte folk fra forumet og få satt et ansikt til forumnicket også! Han hjalp da også til ved avgang både med å løsne fortøyninger og å dytte båten ut fra brygga.
Jeg lå jo langsides innerst ved brygga, og det var ikke veldig mye klaring foran baugen, så etter at han dyttet akterenden litt ut fra brygga, så brukte jeg bare ratt og baugpropellen for å snu baugen slik at jeg kunne snike meg ut mellom to av de stakene som man skal fortøye til. Jeg tok ikke sjansen på å sette fart forover før baugen var helt snudd, i tilfelle jeg skulle få landkjenning. Greit å være på den sikre siden.
Det hele gikk da også knirkefritt, og vi dro videre inn til Hallangspollen der vi tok om bord et vennepar av Anne som har hytte der, kjørte en runde rundt de to Kaholmene (og passerte gjestehavna en gang til!), før vi slapp den av igjen i Hallangspollen og fortsatte hjemover.
Det ble dermed en lang og fin dagstur hvor vi koste oss i det nydelige været. Etter å ha sluppet Anne av ved Honnørbrygga, var jeg tilbake i hjemmehavna 9 timer og 40 minutter etter at jeg kastet loss derfra!
Og siden alt gikk bra med den opererte hånda (kjente dog at jeg ble litt sliten i hånda, men ikke noe smerter eller ubehag) er jeg nå klar for å dra ut på en litt lengre tur. Tror imidlertid at jeg skal holde meg til kun en avgang og en ankomst om dagen, for å ikke overbelaste den.
Søndag fikk jeg hjelp av eldstedatter Sunniva og moren hennes, som hjalp til med å ta en ekstra vask og skrubb av kalesjen. Vanskelig å få den skikkelig ren siden jeg ikke har noe badekar å bløtlegge den i, men den ble i alle fall litt bedre. Spylte brygga ren for pollen og la rett og slett kalesjen på den. Ikke den beste måten å gjøre det på, men fikk nå vekk den meste av måkeskiten … Jeg vurderer dog om jeg skal gå til innkjøp av en ganske så STOR balje slik at jeg kan få bløtlagt den ordentlig.
Som takk for hjelpen ble det en liten båttur langs Osloøyene etter vasken. Selve båtturen glemte jeg faktisk å ta bilder av! Litt synd, for søndagens tur var faktisk nummer 360 med Tresfjorden! Men man glemmer å ta bilder når man skravler med passasjerer…
Etter at vi var fortøyd i båsen var planen egentlig å ta en liten vask av overbygget (over fenderlisten), men jeg så at det begynte å komme litt mørke skyer, og valgte å droppe det og heller komme meg hjemover. Det var klokt tenkt, for i det jeg satte nøkkelen i inngangsdøra hjemme kom de første regndråpene!
Forhåpentligvis blir det avgang til en litt lengre tur i løpet av denne uka, det skal jeg skrive om når avgjørelsen er tatt! Dessverre, etter flere uker med nydelig sommervær, er det jo meldt en god del regn denne uka, så vi får se når jeg kommer meg av gårde. Tur blir det uansett. Basta!
Jeg ser at jeg har litt problemer med å fatte meg i korthet på bloggen, som egentlig var meningen… Men for å avlaste hendene, spesielt den nyopererte (som jeg nesten ikke bruker til å skrive), som deler jeg opp skrivingen i flere “etapper”. Jeg skrev derfor halve innlegget på torsdag og fredag, fylte inn litt flere detaljer på lørdag, og noen ekstra linjer på søndag, mens jeg i dag tok de siste linjene! Slik har jeg gjort det de siste ukene, tar litt av gangen! Dette er en metode som ikke fungerer på en hektisk jobbedag (og derfor hovedårsaken til at jeg fortsatt er sykmeldt), men som er overkommelig når det gjelder bloggingen.
Related Images:
