Egentlig er en overskrift som dette ganske uvanlig til meg å være. Vanligvis er jeg nemlig ikke så veldig glad for å komme tilbake til hjemmehavna etter å ha vært ute på båttur, for jeg vil jo helst fortsette turen! Men denne gangen var det annerledes.
Som jeg skrev på tirsdag håpet jeg på sjøsetting slik at jeg kunne komme meg hjem på egen kjøl. Og slik ble det! Derav tittelen!
Litt etter lunsj ble det derfor endelig løft tilbake på sjøen hos Ragnar Ringstad AS etter en siste sjekk med stramming av muttere og nye settskruer til stevnlageret. Deretter ble det noen sekunders båttur bort til innsiden av den nærmeste flytebrygga der jeg fortøyde foran Storebroen til båtkollega Erik.
Så gikk det et par timer med rydding og klargjøring om bord før Erik tok siste sliping av glassfiberstøpen han har holdt på med, og satte på plass en midlertidig gummilist på vindusluka i forkabinen. Så er det opp til meg å få ordnet den som passer perfekt til luka, som jeg antakelig må få tilsendt fra Sverige ettersom den har noen mål som ikke er standardvare her til lands.
Så skal jeg få skrudd fast innsiden av lukelåsene – og deretter er jeg klar for et nytt, stort prosjekt: Å lime på ny isolasjon og nytt skrogtrekk i forkabinen, slik at jeg kan få den fiks ferdig til jeg skal ut på den lange båtferien min. Vi får se hvor lang den ender opp med å bli – for jeg har bestemt meg for at forkabinen SKAL være klar til bruk før jeg drar …
Men uansett, jeg kastet loss fra Gressvik såpass sent som klokka 16.30 – og siden jeg ikke hadde sovet så godt natt til tirsdag (kanskje fordi jeg gledet meg sånn til å få båten på sjøen igjen?) – så regnet jeg ikke med at jeg ville klare å ta en maratonetappe helt hjem til Nesodden.
Men jeg skulle uansett ikke på jobb før klokka 16 dagen etter, så jeg hadde tid nok til å ta en overnatting på veien og likevel komme meg hjem i god tid før jeg skulle på jobb.
Det hadde vært stille sjø mesteparten av dagen, men da jeg dro hadde det begynt å blåse opp, og vindstasjonen på Strømtangen viste at det blåste 8,1 m/s der ute, så jeg bestemte meg uansett for å ta indre lei og se hvordan det gikk.
Noe av det første jeg la merke til etter å ha sjøsatt båten, var hvor effektiv baugpropellen var blitt. For to år siden klarte jeg å glemme å sette ny sinkanode på den før båten ble sjøsatt, og det var derfor veldig mye skjell og rur på propellen og thrusterrøret. Men etter å ha jobbet godt med å fjerne alt – og ikke minst huske ny anode! – så merket jeg MEGET tydelig forskjell da jeg testet den!
Da jeg dro ut mot Lera møtte jeg noen skikkelig ubehagelig dønninger/bølger som kom rett imot fra litt før 5-knopsskiltet og utover. Men av erfaring vet jeg at det kan være ganske tøft akkurat i dette utløpet/innløpet, så jeg fortsatte ufortrødent. Og da jeg nærmet meg Strømtangen fyr var bølgene mye mindre – i alle fall ikke i nærheten av 8 m/s! Indre lei tok jeg uansett.
Jeg dro til og med innom Mærrapanna før jeg dro inn Hankøsundet, rett og slett for å kunne nyte turen. Jeg tenkte at jeg i alle fall skulle fortsette til Moss, men tenkte mest på Oscarsborg hvis jeg orket det.
Da jeg kom ut fra Hankø la bølgene seg litt på skrått fra akter, og mens jeg dro over Krogstadfjorden, forbi Larkollen og innen jeg nådde Moss hadde de endret seg til å komme rett akterfra, så det gikk pent og fint!
Før jeg dro inn kanalen hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle fortsette til Oscarsborg, og så se an formen for å bestemme meg for om jeg skulle overnatte der eller dra rett hjem. Jeg var fristet til å sende en melding til tidligere båtkollega Trond med tanke på å låne plassen hans i Moss igjen, og høre mer om den fine USA-turen han og kona og avkommet hadde kommet hjem fra, men fant ut at det var noe jeg kunne ta en annen gang.
Allerede før jeg hadde passert Hvitsten så kjente jeg at jeg begynte å bli litt trøtt, så da ble avgjørelsen om å legge meg på Borgen tatt ut videre diskusjoner med meg selv!
Jeg så jo på havnas webkamera at det var mer enn nok med plass, og da jeg kom inn valgte jeg å legge meg på innsiden av en flytebrygge – som riktignok egentlig er ment til båter over 15 meter, men siden jeg kom inn sent en tirsdagskveld rett etter klokka 22 og skulle videre tidlig dagen etter, så regnet jeg med at det ville gå greit.
På den andre siden av samme brygge lå det jaggu meg et pent eksemplar av det som for meg er den ultimate drømmebåten – en Fleming! Jeg bør vel ta en jackpot i Eurojackpot eller noe sånt for å få råd til noe slikt, men jaggu meg er det lekre båter! Og jammen kom ikke skipperen om bord ut for å hjelpe meg med å ta tampen.
Det ble en tidlig kveld for meg ettersom jeg som sagt hadde sovet litt dårlig, og drøye fem og en halv time med sjøluft hjalp godt til! Så natt til onsdag sov jeg som en stein! Så du får nøye deg med et bilde av båten tatt fra havnas webkamera, jeg orket ikke å gå ut og ta bilder! 😀
Det var så utrolig godt å være på sjøen igjen og endelig kjenne at båten vugget litt og ikke sto helt stille – slik det har vært de nettene jeg har tilbrakt om bord de siste ukene.
Jeg hadde satt vekkerklokka til 8 dagen etter fordi jeg ønsket å være hjemme i god tid før jeg skulle på jobb, og uten videre dikkedarer, men etter en kaffekopp innabords, en tannpuss og litt vann i ansiktet, så kastet jeg loss fra Oscarsborg rett før klokka 9.
Turen hjemover tok ganske nøyaktig to timer i litt gråere vær enn dagen før. Jeg dro på innsiden av Steilene og da jeg nærmet meg Kavringen så jeg at hurtigbåten som går til Drøbak og Son var på vei inn mot Ildjernet. Så istedenfor å dra gjennom det lille, trange sundet vei kaia der, så tok jeg litt til styrbord og dro på innsiden av Suteren. Der så jeg at ett av de små sommerhusene der var til salgs. Er nok utenfor min prisklasse uansett…
Vel fortøyd i hjemmehavna rakk jeg både å komme meg hjem, ta en dusj og rekke et ærend på Biltema før jeg kom meg på jobb! Ærendet på Biltema var for øvrig i sammenheng med båten – noe jeg nok kommer til å skrive om i neste innlegg.
Så godt å endelig være på sjøen igjen i egen båt! Nå gleder jeg meg til en skikkelig langferie!
Related Images:
