Lørdag fikk jeg endelig besøk fartøyvernsenteret på Bredalsholmen i Kristiansand. Jeg har hatt lyst til å dra dit flere ganger, men først i år klaffet det.
Som jeg skrev i mitt forrige innlegg var målet mitt å komme om bord i både lasteskipet Hamen og DS Hestmanden, to skip jeg har befunnet meg i nærheten av både med egen båt og om bord i ferge flere ganger.
De hadde åpent skip både på Hamen og Hestmanden og kafeen serverte nydelig gratis hjemmelaget is – blåbærsorbet! Veldig hyggelige folk der, og stormsuppa som jeg endte opp med å spise til lunsj var også veldig god!
Jeg ble faktisk værende der i omtrent seks timer!
Jeg begynte med å få med meg et interessant foredrag om Hamen og nordsjøfarten ved forfatter og sjøfartshistoriker Dag Bakka. Han overrasket meg da vi snakket litt sammen og faktisk hadde hørt om rederiet som faren min seilte som kaptein for på 70-tallet – Minibulk. Han ramset til og med opp navnene på skipene i rederiet!
Det er ikke akkurat vanlig kost for meg, men så er jo han det jeg ville kalle en ekspert på området også. Han skulle sende meg en artikkel han hadde skrevet om Minibulk – det ser jeg fram til. Jeg drev jo litt research selv for noen år siden, og skrev litt om skjebnen til de skipene jeg hadde vært om bord på som guttunge.
Etter foredraget ble det ble en grundig omvisning om bord i Hamen med grunnleggeren av venneforeningen Hamens Venner (Arne Øystein Holm)– som eier skipet nå og fikk det vekk fra Iddefjorden i sin tid. Jeg oppdaget skipet og dets historie under mitt andre rehabiliteringsopphold etter amputasjonen, da jeg var på Bakke ved Iddefjorden.
Da dro jeg jo til Bakke med snekka mi og hadde den der i nærmere halvannen måned. Da dro jeg forbi Hälle på svenskesiden av fjorden flere ganger, og så flere skip som lå fortøyd der, tydeligvis i opplag.
Under er et bilde fra Hälle fra november 2015 som viser de skipene jeg ble nysgjerrige på.
Da ble jeg jo litt nysgjerrig og googlet stedet, og da fikk jeg blant annet flere treff på Hamen. Så på en måte kan man jo si at jeg har vært interessert i dette skipet i noen år.
Skipet ble bygget så sent som i 1949 i England, og drev med transport av kull der i flere år. Det var da kullfyrt og dampdrevet, noe som vel allerede da begynte å bli noe utdatert. Så ble det solgt til et Drammensrederi i 1960, som beholdt dampmaskinen, men bygget det om til å være oljefyrt.
I 1962 ble det solgt nok en gang og fikk navnet Hamen. Det nye rederiet satte da i en nisylindret dieselmotor i maskinrommet, bygget på Rubbestadneset. Fram til 1985 var det da i fart i Nordsjøen, langs norskekysten, i Østersjøen og nordlige deler av Europa.
Det spesielle med skipet, som også førte til at det ble fredet i sin tid, er at det er et av svært få gjenlevende skip der broen er plassert midtskips. Det var for øvrig også verdens første skip utstyrt med lysstoffrør, fikk jeg vite under omvisningen! Skipet er det eneste gjenlevende av sin type i Norge.
I 1996 ble det solgt til en svensk reder, som slepte det til Hälle i Iddefjorden, og der ble det strippet for alt utstyr som kunne selges videre, og lå der i mange år og forfalt, inntil stiftelsen Hamen kjøpte det i 2004.
Etter det har det ført en noe omflakkende tilværelse, lå blant annet på Tofte i flere år, på Rubbestadneset og til slutt kom det på plass i Kristiansand hos Bredalsholmen Dokk & Fartøyvernsenter.
Meningen er å få det pusset opp og bruke det som et flytende museum som et minne fra en viktig del av norsk skipsfartshistorie.
Det er gjort mye arbeide på skipet, men det gjenstår også veldig, veldig mye. Deler av skipet er egentlig å betegne som et vrak, men dugnadsånden til venneforeningen, samt noen bevilgninger her og der har i det minste ført til at skipet fortsatt flyter og at noen av lugarene om bord er blitt helt eller delvis pusset opp.
Men det gjenstår en voldsom jobb!
For øvrig litt morsomt å registrere at forfatteren bak Hamens historie – i et lite hefte jeg fikk med meg – var en kjent Nesodden-historiker, Harald Lorentzen! Det trenger nok en liten oppdatering ettersom det bare omhandler perioden fram til skipet lå på Tofte, som jo nå er snart ti år siden.
Det var trist å se hvordan Hamen har forfalt – skipet lå jo med hele motorrommet/akterenden under vann en periode etter at det ble reddet fra opplag i Iddefjorden. Jeg håper virkelig at de får nok med midler til å redde dette skipet. Selv om det kanskje ikke ser sånn ut på bildene, så er det altså gjort ganske mye om bord, men det er utrolig mye som fortsatt må gjøres! Så her trenges det både penger og folk!
Etter besøket på Hamen måtte jeg ha en pust i bakken, og da ble det som sagt stormsuppe, pluss et gratis kakestykke fra en marsipankake som det var igjen noe av fra en fagdag i foreningen Hamens Venner dagen før! Sa jo ikke nei til kake!
Ble også kjent med en ung fyr som også er interessert i skipshistorie og som virket som en kjenner av det gamle hurtigruteskipet Lofoten – som også ligger i Kristiansand, like ved Sørlandet Maritime videregående skole., som eier det nå og bruker det som skoleskipet. Litt usikker om det er mulig å legge seg til i området der med egen båt, men jeg ser at det er en del kaier og brygger der. Ville vært spennende å få tatt en titt på det skipet også, det er noen måneder eldre enn meg…
Inne i kafeen henger for øvrig det gamle nødrattet til Hamen, som er pusset opp – eller rettere sagt pusset ned, oljet og lakket – av en frivillig i foreningen, hvis jeg forsto det riktig.
Besøket om bord på Hestmanden avsluttet dagen. Utrolig å tenke på at skipet faktisk ble sjøsatt et år før Titanic – i 1911! Det har overlevd konvoifart i både første og andre verdenskrig – så dette er også et stykke norsk krigshistorie, og et levende monument på krigsseilernes innsats. Det ble vernet i 1996. Også interessant at Lasteskipet i filmen Konvoi (fra 2023) ble bygget etter modell av nettopp Hestmanden!
Like utrolig er det å tenke på at Hestmanden faktisk var i enda dårligere stand da det ble reddet enn det Hamen var (og er), så det er snakk om en helt utrolig innsats som er gjort! Og det viser ikke minst at alt er mulig! Drømmen må jo være å få Hamen i like god stand. Da må politikerne på banen med annet enn festtaler og klattbevilgninger …
Hestmanden er bygget i Norge, i Bergen, og i motsetning til Hamen har det beholdt dampmaskinen om bord, men den er bygget om fra å være kullfyrt til oljefyrt etter andre verdenskrig. Skipet ble lagt i opplag i 1965, og ble reddet fra å hugges opp i 1979.
Veldig spennende å gå rundt om bord, og oppleve dette skipet, og en helt annen følelse enn å gå rundt i Hamen. Men som sagt, oppussingen av Hestmanden viser at det er mulig.
I lasterommene er det både utstilling om skipets historie og trafikken det var involvert i, og ikke minst en utstilling og audiovisuelle opptak fra krigsseilere. Det ga et mektig inntrykk.
Fant for øvrig ut at det er mulig å legge seg med egen båt på Bredalsholmen også. Ikke i selve museumshavna, men litt lenger sør.
Det er Vågsbygd seilforening som holder til der, og tilbyr enkel og rimelig overnatting der – dog uten strøm og vann – men på denne tiden av året er ikke det helt nødvendig heller. med solcellepanelet kan jeg ligge flere dager i uthavn uten problemer. Når sola forsvinner og det blir kaldt, er det en annen sak.
Men absolutt mulig jeg stikker innom der på returen!
Vil du lese mer om Hamen kan du besøke venneforeningens Facebook-side. Også Hestmanden og Bredalsholmen finnes på Facebook og har egne nettsider. Hamens nettside er ikke oppdatert på mange år, men det er mulig jeg skal bidra til å få den aktiv igjen.
Related Images:
