Badegakker til båten

Da jeg og eldstedattera var i Nice i Frankrike i februar, havnet vi innom en ny butikk i gamlebyen som kun solgte badegakker i alle former og fasonger. To av dem ble innkjøpt til båten!

Butikken var ikke der sist gang vi var i Nice i fjor høst, og jeg falt rett og slett for fristelsen.

Utvalget i den lille sjappa var imponerende, det må vel ha vært flere hundre forskjellige varianter! Alt både Donald D. og Donald T. til Elvis og Star Wars og alt imellom!

Jeg har en gammel nærradiokollega som jeg vet brukte å samle på slike, men selv har jeg ikke hatt noen badegakk siden ungene var små og vi hadde badekar …

Men jeg falt altså for fristelsen og handlet inn et par stykker som jeg skal mønstre på som mannskap i båten når den nærmere seg, om ikke ferdig, så i alle fall tilfredsstillende oppusset …

Dog noe usikker på om jeg skal plassere dem på toalettet eller ved vinduene oppe i cockpiten slik at de kan følge med og komme med navigasjonsråd underveis? Kanskje sirkulere litt?

En av dem burde i alle fall være kvalifisert til å komme med råd, mens den andre nok har en mer avslappet holdning …

Dog er det nok best at jeg tar rattet selv, tenker jeg!

Og mens jeg trør vannet og skriver om badegakker kan jeg konstatere at våren nærmer seg. Vi har faktisk hatt tosifrede varmegrader flere ganger den siste uken, så jeg regner med at påsken i år blir brukt til å rydde og vaske litt i båten, i alle fall hvis vannet blir slått på før påske. Men om jeg får gjort det er noe helt annet.

For tiden er jeg nemlig dessverre sykmeldt, så jeg har jo god tid til å pusle litt om bord, men verken formen eller temperaturene har fristet meg særlig til å sette i gang for fullt ennå.

Denne uken har jeg imidlertid fått kjøpt et par småting til båten. Som en slags «hjemmelekse» fra psykologen skal jeg prøve å komme meg ut av leiligheten i alle fall noen dager i uka. Det fungerer best når jeg har et ærend, selv om hun også vil at jeg skal komme meg ut uten at jeg nødvendigvis har et ærend å utføre. Når varmegradene begynner å komme blir det kanskje lettere å dra seg ut også, og nå er jo all snø og is borte fra bakken.

Hjemmeleksa ble utført med en tur til Maritim på Slependen for innkjøp av to småsaker. Tungvint å dra helt ut dit, men hovedgrunnen var egentlig bare å komme meg ut og bort, og ikke nødvendigvis selve handlingen på Maritim.

Uansett, ny pære til akterlanterna og ny sikring til ankervinsjen er innkjøpt og skal settes på plass i løpet av påsken! Må nok slite litt med pærebyttet siden sokkelen ble igjen i lanterneholderen da jeg skrudde ut den gamle … så her må jeg vel til med en tang eller noe sånt for å få den fjernet helt og satt inn den nye. Merket at den hadde sluknet på den siste etappen på vei hjemover i oktober i fjor. Siden da har jeg jo ikke vært utpå, så det har ikke blitt gjort noe mer.

Kjøpte en pære med LED-lys, så nå er jeg i ferd med å bytte ut belysningen i båten også, til mindre strømkrevende pærer. De andre lanternene virker som bare det – har ikke byttet siden jeg kjøpte båten – men jeg ser ingen grunn til å bytte ut noe før det ryker.

Unntaket er pæra til ankerlanterna, den byttet jeg i 2019 da jeg kjøpte båten, for den som var virket ikke. Nå har den sluknet igjen, men jeg er usikker på om det er dårlig kontakt eller selve pæra. Det er ikke noe jeg har øverst på lista ettersom jeg ikke akkurat ankrer opp så ofte (og akkurat nå har jeg jo ikke noe anker!), men slike småting klarer jeg i det minste å gjøre selv. Mestringsfølelse er mestringsfølelse!

Psykolog? Jepp, du leste riktig. Jeg har jo vært åpen tidligere om at jeg sliter med litt forskjellig, så jeg tenker det bare er å fortsette å være åpen. Denne gangen er det en kombinasjon av depresjon og utbrenthet, og det er et langt lerret å bleke, så her må jeg bare ta tiden til hjelp, og ta et steg av gangen. Jeg vil jo gjerne tilbake til jobben, men akkurat nå er det null motivasjon eller lyst å spore, sånn er det bare.

Når jeg kommer tilbake tror jeg vel også at jeg kommer til å be om redusert stilling, noe jeg jo har nevnt tidligere i bloggen kan være aktuelt. Men først må jeg komme meg ut av den hengemyra jeg befinner meg i nå.

Det er en merkelig følelse å være utslitt uten egentlig å gjøre noe annet enn å ligge i senga eller sitte i sofaen, men sånn er det. Det er også en av årsakene til at det har blitt lite skriving her i bloggen i det siste, så det du leser nå er vel kanskje også en slags «lekse», en begynnelse på å begynne å gjøre noe igjen, om enn så smått.

Jeg utelukker ikke at det å komme i gang med båtlivet igjen, og å komme utpå fjorden kan hjelpe meg i gang med å bli bedre, men da må jeg jo også klare å komme meg ned til båthavna først … Det har fungert før, men denne gangen er oppoverbakken mye tøffere enn før.

Jeg har skrevet dette innlegget i flere omganger, og nå som jeg har fullført det kjenner jeg meg sliten og har lyst til å legge meg nedpå litt. Rar følelse.