Det er rart med det. Jeg har snart 1000 båtturer bak meg, men jeg har bare sett niser tre ganger, og kanskje et selhode én gang! Men nå har jeg sett mange! Seler altså!
De tre observasjonene av niser ble alle gjort i snekka, har ikke vært i nærheten av niser mens jeg har hatt Tresfjorden.
Når det gjelder seler er jeg ganske sikker på at jeg har sett en hode stikke fram over havflaten ikke så langt fra hjemmehavna på Oksval, det er det nærmeste jeg kommer. Men både Sunniva og Victoria har sett sel mens de har vært med meg på tur, da alltid mens selene har vært i sjøen, men så snart jeg har fått snudd meg for å kikke, så er de borte!
Dog har jeg sett seler i Sverige – to ganger – men altså ikke i Norge. De to observasjonene i nabolandet ble gjort litt nord for Resö, og litt sør for Marstrand, like før jeg skulle ta fatt på Albrechtskanalen. Sistnevnte seler hadde lagt seg til på selveste «Selskär» – så navnet var absolutt passende!
Men i Norge altså, ikke før mandagen som var!
Mandagens etappe begynte med avgang fra Risør på morgenen (til meg å være i alle fall, rett etter klokka halv ni) på augusts siste dag. Turen gikk via Lyngør, og det var da også ikke så veldig langt etter Lyngør, ved Ruholmen i Lyngørfjorden, at jeg passerte et par små skjær/holmer der en ansamling av kobber (regner jeg med) hadde lagt seg bedagelig til for å sole seg.
Jeg har lest at det er typisk for kobber å samle seg slik, og det var også kobber jeg observerte de to gangene i Sverige.
Så etappen begynte jo aldeles utmerket!
Været var også flott denne dagen, Yr påstår 19 grader, men det var godt over 20 i solsteika, det er i alle fall sikkert! Det var masse plass ledig ved gjestebrygga på Lyngør, men jeg valgte å droppe å stikke innom der denne gangen også. Vi får se hva det blir til på returen, en kort stopp kanskje? Uansett var det kanskje meningen jeg skulle fortsette for å få med meg selobservasjonen?
Det eneste jeg egentlig hadde bestemt meg for før avgang, var at denne natten skulle jeg legge meg til i en uthavn, ikke en gjestehavn. Det var jo målet mitt for denne lille ferien, så det var på tide å gjennomføre det i praksis også, spesielt mens det er såpass milde grader ute at det ikke blir så altfor kaldt om kvelden og natta.
Selv om jeg har dieselvarmer om bord bruker jeg ikke å la den stå på om natta, som en liten sikkerhetsforanstaltning. Jeg har gassalarm om bord, men jeg foretrekker å være bombesikker. I Risør brukte jeg landstrøm og dermed satte jeg på vifteovnen på kvelden for å få litt lunk, spesielt det døgnet det regnet ustoppelig!
På innskytelse valgte jeg å dra inn mot Snaresund, og etter at jeg hadde passert gjennom sundet tenkte jeg i utgangspunktet at jeg skulle fortsette i retning Arendal, men valgte å ta indre lei. Da jeg så nærmet meg Eikelandsfjorden ombestemte jeg meg og dro videre innover mot Tvedestrand, der jeg la meg på Furøya.
Der lå jeg jo for to år siden, men da lå jeg ved sørsiden der restauranten ligger og de båsene med utriggere. Det er flere andre steder man kan ligge på den øya, og siden jeg husket at utriggerne i sør var av den sorten som skråner litt oppover mot land, så dro jeg forbi dem og inn på vestsiden av øya.
Det skal nemlig ikke mer til enn noen forsiktig skrånende utriggere og et lite trinn opp til kaikanten før jeg får problemer med balansen! I 2021 måtte jeg gi opp å fylle drivstoff i Hommersåk fordi de hadde slike utriggere, som i tillegg skrånet brattere oppover enn på Furøya.
På vestsiden er det flere lange trebrygger, der den innerste har slike stor blå bøyer/staker beregnet på fortøyning akter og med baug mot brygga, men på nordvestsiden, langs Harpeisodden, er det ikke slike bøyer, og en titt på plotteren og ned i sjøen avslørte at der kunne jeg trygt legge meg langsides.
Jeg var uansett eneste båt der, så det gjorde ikke noe at jeg tok opp litt plass! Kun 75 kroner for å ligge her utenom sesongen, så det tok jeg meg råd til!
Hele området er pent opparbeidet, flere sittebenker, en flott grill på brygga, og søppeltømming pluss en liten utedo! Morgenen etter hørte jeg en båt komme for å tømme søppelkassene, så stedet følges opp av Skjærgårdstjenesten (så ikke båten selv, bare hørte den siden jeg fremdeles lå og slumret under dyna, men regner med at det var en slik båt.)
Det ble en fin slutt på en august måned som har inneholdt litt av hvert, særlig spesielt var det å gjennomføre den lange etappen torsdag med nyhetene som fulgte kongens situasjon, og sterkt å våkne opp fredag morgen med nyheten om at han var død.
Mandagen ble altså uansett avsluttet med en pen solnedgang, og det som er uthavnens varemerke: At det blir virkelig STILLE og skikkelig MØRKT når sola går ned. En helt egen følelse som jeg håper å få oppleve flere ganger i løpet av turen! Og med tanke på fargespillet på øya, så er det vel ingen tvil om at vi begynner å nærme oss krysningen mellom snesommer og høst!
Related Images:
Kommentarer