Som jeg skrev i forrige innlegg valgte jeg å fortsette etappen fra Fredrikstad helt til Risør, og dro på utsiden av Jomfruland.
Det skulle blåse opp dagen etter, og siden jeg ikke hadde lyst til å ligge å vente på bedre krysningsvær over Rakkebåene, gjorde jeg unna den strekningen med en gang.
Siden jeg hadde kommet så langt allerede dro jeg altså på utsiden av Jomfruland og dermed også på utsiden av Portør. Jeg drar jo stort sett på innsiden, men den allerede lange etappen fra Fredrikstad hadde jo gått over til å bli en ren transportetappe, så dermed ble det Risør som ble målet for turen.
Rundt halvveis forbi Portør og like rundt der jeg vel krysser grensa fra Telemark til Agder, så gikk det plutselig et rykk gjennom båten, og motorlampene på dashbordet begynte å blinke rødt sammen med en høy alarm!
Jeg stoppet umiddelbart motoren, og lå stille et lite øyeblikk. Sjekket ned i motorrommet, men der sto alt bra til. Akte meg opp på putene akter og tok en kikk ut og over badeplattformen, men ingenting å se der heller.
Jeg regnet med at jeg måtte ha fått noe i propellen, et tau, fiskeredskap eller noe sånt. Jeg kunne ikke se noe slikt i nærheten heller, så jeg pustet dypt inn og startet motoren opp igjen, kjørte litt i revers og så litt framover, stoppet motoren, og tok en ny kikkerunde uten å se noen uhumskheter.
Startet opp motoren igjen, og kjørte videre mot Stangholmen og Risør i litt forsiktig fart i tilfelle dette skulle skje igjen. Kjente ikke til noen ekstra rykninger eller vibrasjoner og motoren hørtes også helt fin ut, så jeg kom meg inn til Risør uten videre problemer.
Egentlig hadde jeg tenkt å legge meg til på en av øyene utenfor Risør, men det hadde begynt å mørkne, og jeg var også usikker på hvordan det så ut rundt propellen, så jeg valgte å dra inn til gjestehavna.
Der la jeg meg på innsiden av den gamle steinbrygga med tanke på at det var melt en god del vind dagen etter, slik at jeg der lå i bedre le for det kommende uværet og regnskyllene som skulle komme.
Jeg var eneste gjestebåt da jeg kom inn, men dagene etter fikk jeg besøk av noen seilbåter, og til slutt også en trawler fra Danmark. Sistnevnte la seg først ved flytebryggene, men valgte å kaste loss igjen og legge seg innerst ved steinbrygga.
Jeg følte meg ikke helt trygg på å fortsette turen uten å vite hvordan det hadde gått med propell og drivverk, og etter litt diskusjon (og flere gode råd) på båtforumet endte det med at jeg fredag la ut en etterlysning etter dykker i området både på en Facebook-gruppe og via en epost til den lokale dykkerklubben.
Før jeg gjorde det ringte jeg imidlertid til Redningsselskapet og spurte om de hadde en båt med dykker stasjonert i nærheten. Da fikk jeg vite at de foreløpig har innstilt all virksomhet med dykkere på grunn av den tragiske dødsulykken i Nappstraumen i fjor, der både en ung jente og en dykker fra RS omkom.
Litt senere på dagen fikk jeg napp på min Facebook-etterlysning og fikk nummer til en dykker jeg kunne ringe. Vi snakket sammen og avtalte at han skulle komme på søndag, ettersom det uansett ble til at jeg vil ligge i Risør i alle fall fram til søndag på grunn av det dårlige været.
På lørdag kontaktet dykkerklubben meg, men da kunne jeg fortelle at det allerede hadde ordnet seg. Viste seg senere at han som kom uansett var medlem der også!
Lørdagen ble brukt til å konstatere at jobbingen med å få forkabinen tett fremdeles ikke har lyktes. Riktignok renner det litt mindre inn enn før jeg lærte meg å borre hull i aluminiumsrammer, men altså ikke godt nok eller tett nok! Så da blir det å legge på litt Tec7 eller noe slikt på utsiden i neste omgang …
Søndag kom altså dykkeren, og hoppet uti for å sjekke ståa. Etter noen minutter kom han opp og kunne fortelle at alt så bra ut. Han fjernet litt groe rundt propell og ror, men kunne ikke se noen skade på noen av delene. Han lurte på om jeg kunne ha truffet en liten båe eller noe slikt, men det er jeg ganske sikker på at jeg ikke gjorde.
Da må det i så fall ha vært en liten og umerket en, og etter å ha dobbeltsjekket med kart og med sporet mitt på plotter og kart, så er jeg ikke mindre sikker. Det må ha vært et tau eller noe slikt, som jeg med en god porsjon flaks hadde klart å bli kvitt (eller som – med minst like mye flaks involvert – hadde glidd av propellen av seg selv).
Uansett kunne jeg lettet konstatere at det var trygt å fortsette turen, men jeg valgte å vente til dagen etter, altså mandag, til å dra fra Risør.
Related Images:
Kommentarer