Etter å ha hatt permisjon noen dager for legebesøk og kontroll inkludert en svipptur til Trondheim, så var jeg tilbake på opptreningssenteret på Bakke utenfor Halden lørdag ettermiddag. Egentlig hadde jeg behov for å legge meg litt i horisontalen og strekke ut, men hvem kan motstå et så fantastisk høstvær som det var på lørdag når man har en båt like i nærheten?
Ikke jeg! Det er i alle fall sikkert!
Så drøye timen etter at jeg var tilbake på rommet mitt fikk jeg låne en av senterets firehjulsscootere og kjørte ned til båtplassen. Det var jo uansett fire dager siden jeg hadde vært der, så jeg måtte jo sjekke at alt sto bra til! 😉
Samtidg ønsket jeg å få ryddet litt i kabinen og finne fram litt verktøy for å gjøre klar til det oljeskiftet jeg har snakket om å få tatt i flere uker nå, måneder faktisk! Jeg ville også slå på varmeapparatet som ikke fungerte på siste tur for å få sjekket ut hvilken feilkode som kom slik at jeg kunne finne ut av hva som var feil (og hvor mye det ville koste meg!!!)
Så jeg hadde altså nok av unnskyldninger til å komme meg ned i båten! 🙂
Bergtatt lå selvsagt pent og pyntelig der jeg hadde forlatt den, og jeg kom meg greit om bord. Har begynt å få grepet på å balansere ytterst på dollbordet med protese nå! Denne gangen tok jeg med meg begge baugfortøyningene om bord også. Jeg har nemlig oppdaget at det på den andre siden av brygga er et par utriggere som er utstyrt med fendere på innsiden, og tenkte at jeg kunne legge båten der for ekstra beskyttelse. Jeg har jo bra med fendring på båten der den ligger nå, men tenkte at det ikke kunne skade. Så derfor tok jeg om bord baugfortøyningene slik at jeg kunne kjøre rett inn i en av båsene på den andre siden når jeg kom tilbake.
Satte kursen utover Iddefjorden og koste meg i det flotte været. Jeg hadde ingen klar plan over hvor jeg skulle dra, men etterhvert kom jeg til at siden jeg tross alt ikke hadde all verdens tid, og gjerne skulle rekke kveldsmaten også, så holdt det med en liten ekskursjon i nærområdene. I praksis betød det at jeg holdt meg på norskesiden av fjorden denne gangen og satte kursen mot den lille Skotteneholmen for å kjøre på innsiden og rundt den og tilbake.
Jeg satte tidlig på varneapparatet – ikke fordi jeg allerede frøs – men fordi jeg ville være sikker på at jeg ikke skulle glemme en av turens oppgaver, nemlig å notere ned antall blink bryteren ga fra seg, slik at jeg kunne finne ut av feilkoden. Men det gikk ikke som planlagt. Varneapparatet startet nemlig som normalt! Det virket igjen! Jeg visste egentlig ikke helt om jeg skulle juble eller bli irritert, for jeg vil jo gjerne ha et varmeapparat som jeg kan stole på. På den annen side: If it ain’t broken, don’t fix it…
Så dermed lot jeg varmeapparat være varmeapparat og nøt turen videre istedenfor! Det var blå himmel, sol og blikkstille sjø – rene stuegulvet! Så flott høstvær som det er mulig å oppdrive!
Det viste seg å være ganske så idyllisk på innsiden av Skotteneholmen også, med en pen liten bukt inne på styrbord side, der det lå en rød liten hytte. Det ville ha vært perfekt om den hadde bydd på en sandstrand også, men det var istedenfor et lite villniss av siv der. Men pent synes jeg nå uansett at det var. Selve holmen virket ganske ugjestmild, for å si det slik. Det virket ikke som det var noen enkel adkomst der og den var ganske overgrodd, så det er nok ingen holme man drar utpå om sommeren – men det kan selvsagt hende jeg tar feil…
Kjørte altså rundt holmen og satte kursen «hjemover» igjen. Satte på varmeapparatet også nok en gang, og det virket også denne gangen, startet uten å kny, og jeg kjente varm luft strømme på under førersetet. Så hvorfor det ikke virket forrige helg forblir foreløpig et mysterium. Jeg vil uansett sjekke hvor mye slitedelene til apparatet, først og fremst varmeveksleren, koster, slik at jeg er forberedt hvis noe skulle skje utover høsten og vinteren.
Vel framme utenfor Bakke camping la jeg til i en av båsene som hadde egne fendere på innsiden. Men jeg skjønte raskt at her var det noe galt. Båsen var like trang som den jeg lå i før på den andre siden av brygga, men det var likevel noe som ikke stemte. Jeg kikket meg rundt og innså plutselig at utriggerne var flere meter kortere enn der jeg hadde latt båten ligge først. Fortøyningspunkten for akterfortøyningene nådde såvidt midt på langsiden av båten! Så det gikk ikke lang tid før denne fortsatt noe landkrabbeaktige skipperen innså at disse båsene nok var tiltenkt litt mindre båter enn min.
Så da måtte jeg rett og slett bakke ut og kjøre tilbake til den første båsen, der alt var på stell!
Fortøyde skikkelig der, påpasselig med at fenderne lå ute og i riktig høyde, og så var det bare å rusle opp til scooteren som sto og ventet på meg og komme seg til Bakke og kveldsmaten. Det ble ikke tid til å rydde opp i kabinen denne gangen heller…
Related Images:
