Jeg har ikke fått skrevet så mye i båtbloggen i det siste, oppmerksomheten har vært rettet mot ny båt og Sørlandstur (og rapport fra de dagene kommer), men jeg tenkte jeg skulle ønske alle lesere vel overstått med grunnlovsdagen fredag! I år ble den tilbragt i båten på en lang tur.
Allerede da jeg planla Sørlandsturen ymtet rederinnen frampå om at det ville ha vært koselig med en båttur på 17. mai. Opprinnelig hadde jeg ikke planlagt å komme hjem før søndag 19. mai ettersom jeg begynte å jobbe igjen mandagen, men etterhvert forstod jeg at hun hadde VELDIG lyst på en slik tur akkurat den dagen, og når hun til slutt lokket med en meget god kake samme dag og Yr kunne melde 20 grader og sol, så hastet jeg på litt ekstra med nybåten for å komme hjem tidsnok…
Ettersom ungene blir større har det de siste årene ikke vært like lett å samles denne dagen, de har gjerne planer som inkluderer venner og ikke nødvendigvis foreldre… Og i år hadde vi derfor ikke noen spesielle avtaler denne dagen, hverken jeg eller rederinnen. Og moren til mine unger jobbet den dagen.
Så jeg ankom båthavna på kvelden 16. mai og kunne dermed gi beskjed om å hente rederinnen som planlagt dagen etter.
Helt som planlagt gikk det dog ikke. Da jeg dro ned til båthavna på formiddagen ble jeg veldig usikker. Det blåste nemlig veldig kraftig, synes jeg, og det blåste i feil retning. Jeg lå denne dagen (og helgen) i en lånt bås ettersom jeg ikke lenger har båtplass i det som er hjemmehavna mi – det skal jeg skrive om i et annet innlegg – og i tillegg er baugpropellen ute av funksjon ettersom kontrollenheten har vært reparert og er på vei i posten.
Med ny og tung båt ble jeg derfor veldig usikker på om jeg ville klare å komme meg ut av båsen uten problemer. Jeg feiget derfor først ut og ringte rederinnen for å avlyse turen. Selve vinden var forsåvidt ikke noe problem, selv om det blåste mer enn meldt (jeg ville ikke gått ut med gamlebåten), så var det langt innafor hva Tresfjorden klarer, men kombinasjonen usikkerhet rundt ny båt, manglende tro på egne evner og gal vindretning gjorde at jeg nølte.
Vinden var så kraftig at jeg var redd for at når jeg bakket ut av båsen ville hekken bli snudd gale veien slik at jeg ville miste kontrollen og i verste fall komme borti andre båter eller måtte bakke ut av båthavna – noe som ikke er så lett ettersom båten ikke nødvendigvis går den veien du vil at den skal gjøre når du bakker.
Rederinnen var imidlertid allerede på plass i Oslo og lød ganske så skuffet på telefonen, så jeg valgte å gjøre et forsøk likevel.
Jeg er vant til å bakke forsiktig ut av båser med den gamle Nidelven, men jeg tenkte at jeg måtte ta en annerledes tilnærming denne gangen. Jeg bestemte meg derfor for å bakke ut med litt mer trøkk mens jeg vred rattet kraftig slik at hekken ville bli snudd opp mot vinden. Med stor nok kraft på motoren ville farten forhåpentligvis være stor nok til at vinden ikke rakk å snu hekken gal vei.
Det gikk som planlagt. Faktisk helt perfekt. Akterenden snudde seg opp mot vinden, og jeg stoppet bakkingen og gikk forover akkurat tidsnok til både å unngå å treffe noen båter bak meg med badeplattformen eller sneie utstikkende baugspyd på seilbåtene foran meg når jeg dreide styrbord! Jeg var derfor både lettet og ganske så selvtilfreds da jeg tøffet ut av båthavna…
Med baugpropell ville det jo vært enda enklere: Bakke rett ut og bruke baugpropellen til å snu baugen raskt i riktig retning. I Nidelven hadde jeg aldri behov for noe slikt, men jeg ser fordelen med baugpropell i en større og tyngre båt som det jeg har nå.
Selv om jeg kommer rett fra elleve dagers båttur føler jeg meg altså fortsatt veldig usikker på den nye båten. Men slike ting som dette hjelper jo på selvtilliten! At jeg faktisk fikk det til og at det gikk som planlagt denne gangen.
Deretter var det bare å gasse på for å få plukket opp rederinnen som denne gangen ventet på meg på Aker Brygge i en fullstappet og festpyntet by. Jeg var nok en gang noe nervøs med tanke på å skulle legge til med MANGE tilskuere, men rederinnen ringte meg opp og sa hun hadde pratet med noen som skulle hjelpe meg. Jeg kjørte rett til Aker Brygge Marina, der hun stod på flytebryggen som går ut fra land og markerer inngangen til marinaen. Der la jeg meg ved siden av en litt mindre båt – uten å kræsje med den! – og fikk hjelp til å både få rederinnen, kaka og bagasjen hennes om bord.
Folk var festpyntet og båtene var pyntet med både flagg og grankvister. Jeg har jo nettopp flyttet og ikke fått kommet i orden ennå, så det eneste flagget om bord var det vanlige som var festet akter. Jeg husker jeg så to-tre slike 17.mai-flagg da jeg drev og pakket ut av de første eskene, men jeg klarte ikke å huske hvor jeg la dem, så dermed ble det ikke festpyntet båt denne gangen. Men jeg så jo at folk troppet opp med festpyntede båter, så faller det seg slik neste år at det blir 17. mai i båten da også, så skal jeg pynte den litt mer!
Vi fant ut at vi skulle tøffe litt rundt innaskjærs blant Oslo-øyene først, og etter litt om og men bestemte jeg meg for å legge til ved flytebryggene på Lindøya for at vi i ro og mak kunne spise kake og kose oss litt. Rederinnen hadde bestilt en kake hos en som lager slike kaker privat, og det er ikke en vanlig bløtkake med marsipanlokk på, men faktisk en sjokoladekake med bringebærkrem under marsipanen. Og som dere ser, toppen prydet av et bilde som hun tok av båten da vi lå til kai i Strömstad uka før.
Mens vi satt der og spiste med kalesjen rullet opp på siden passerte det flere båter titt og ofte, alle med flotte flagg og festpyntede båtfolk. Et par båter kom og fylte diesel like ved oss, første en flott tresjekte og ikke så lenge etter en plastbåt. På Hovedøya rett over så vi faktisk noen som badet!
Det er vel snart fem år siden jeg fylte diesel på Lindøya! De første par årene jeg hadde Nidelven hadde jeg Lindøya som fast plass til fylling, men så økte de plutselig prisen med flere kroner, og jeg oppdaget andre steder i Oslofjorden som var adskillig billigere. I tillegg brant kioskbygget mens jeg var til rehabilitering på Bakke utenfor Halden etter amputasjonen i 2015, og deretter tok det vel et par år før det kom et nytt tilbud med dieselfylling der. Også da lå prisnivået over det jeg synes er min smertegrense og i tillegg bruker de en type biodiesel som det har vært store diskusjoner om på 
båtforumet, så jeg har ikke tatt sjansen.
Rederinnen er lei over at jeg akker og oier meg over dieselprisene ettersom båtdiesel tross alt er billigere enn diesel til bil, men jeg ser heller ingen grunn til å betale mer enn nødvendig. Og nå som jeg har større båt og større motor kommer jeg nok til å være enda mer nøye på hvor jeg fyller enn før!
Etter at vi hadde spist kake og kost oss, var det på tide å fyre opp motoren igjen og jeg tok deretter turen rundt Bleikøya og Sjursøya og inn Ormsundet, der rederinnen ikke har vært før, før jeg satte kursen over fjorden i retning hennes favorittplass (utenom Oscarsborg) nemlig skjærgården i Asker og Bærum. Vi dro inn Snarøysundet og inn til Sandvika, der jeg oppdaget at nybåten var for høy til å komme under brua over til Kalvøya. Så dro vi gjennom Vendelsund for deretter å snu for å kjøre gjennom Middagsbukta.
Før vi kom inn Middagsbukta måtte jeg stoppe båten litt mens rederinnen vasket vinduene – hun hadde irritert seg over hvor møkkete de var siden hun kom om bord – og nå ble det full vinduspuss før vi fortsatte! Vinduene var ganske møkkete, så det var absolutt påkrevd. Og med god utsikt framover blir det mindre sjanser for sjøsjuke også.
I Middagsbukta langs Nordre Langåra var det en god del båter, men langt fra fullt. Det kan hende det hadde vært flere båter der tidligere på dagen, men nå begynte det å bli kveld. Været var fortsatt flott, og vinden hadde uansett løyet en god del siden morgenen.
Så var det retur over Bjørnen, forbi Dyna fyr og inn til Honnørbrygga. Tilleggingen gikk rimelig greit, men ikke avgangen! Vinden og strømmen presset båten inn mot brygga da jeg prøvde å bakker ut med rattet vridd slik at jeg hadde trodd hekken ville snudd seg utover (slik som det faktisk gjorde tidligere på dagen) men det skjedde ikke, så jeg skled langs bryggekanten hele tiden!
Men takket være god fendring ble det ikke noen riper på båten, selv om det kanskje ikke så så veldig elegant ut…
Turen gikk deretter over til Oksval igjen der jeg kom meg inn i den lånte båsen uten videre dikkedarier.
Så det ble en flott 17. mai-feiring tross alt!
Jeg bør kanskje tenke at jeg tross alt har opparbeidet meg en del erfaring opp gjennom de fem og et halvt årene jeg hadde Nidelven, og stole litt mer på meg selv. Å bakke ut av båsen med Nidelven denne dagen ville vært en utfordring, men Tresfjorden er såpass stor og tung at den ikke like lett blir tatt av vinden på samme måten som gamlebåten. Selv om vindfanget er større er båten tyngre og motoren større, så manøvrer som ikke ville fungert med gamlebåten fungerer greit med denne.
Related Images:
